Bane NOR dømt til å holde gjerder  langs Sørlandsbanen Vest

Høyesterett avsa den 25. november en dom som gir veiledning om tolkning av skjønnsforutsetninger ved ekspropriasjon, og om når forutsetningene gir krav på såkalt naturaloppfyllelse.

Saken gjaldt Bane Nors ansvar for bygging og vedlikehold av gjerder langs Sørlandsbanen Vest, altså strekningen fra Kristiansand til Stavanger.

Sørlandsbanen ble bygget i perioden fra 1870-tallet og frem til 1944.

I forbindelse med byggingen måtte en rekke landbrukseiendommer mellom Kristiansand og Klepp gi fra seg grunn til staten. Eiendommene ble den gang brukt til husdyrhold, noe de fortsatt brukes til.

Ville fjerne gjerdene

Norges Statsbaner (NSB), som senere ble Bane NOR, bygget gjerder langs toglinjen som de vedlikeholdt i flere tiår.

Fra 1990-tallet og utover ble vedlikeholdet gradvis redusert, og i 2019 varslet Bane NOR at de ikke hadde midler til videre vedlikehold. De informerte samtidig om at gjerdene ville bli fjernet fra 1. desember samme år.

Tirsdag ga Høyesterett 153 av 156 grunneiere medhold i at Bane NOR fortsatt plikter å opprettholde og vedlikeholde disse gjerdene.

Spørsmål om skjønnsforutsetningen inneholdt plikter

Totalt 156 grunneiere gikk til sak mot Bane NOR i 2022.

Tre av grunneierne i saken hadde avstått grunn i forbindelse med byggingen av den daværende Jærbanen og Flekkefjordbanen før år 1900. Resten av grunneierne i saken fikk ekspropriert eiendom i perioden mellom 1930 og 1943. Ved ekspropriasjonen av de sistnevnte eiendommene ble NSBs alminnelige skjønnsforutsetninger fra 1928 benyttet.

For Høyesterett var spørsmålet om grunneierne kunne kreve at Bane NOR holdt gjerder langs togstrekningen, og hva denne plikten omfattet.

Om saken skriver førstvoterende, dommer Sæther:

«Jærbanen og Flekkefjordbanen ble på 1940-tallet koblet sammen med ny jernbane vestover fra Kristiansand, og det ble anlagt normalspor på hele strekningen. Ombyggingen ble foretatt uten ny ekspropriasjon fra de tre nevnte eiendommene. For alle de øvrige ankemotpartenes eiendommer ble grunn til normalsporene ervervet ved ekspropriasjon i perioden 1930 til 1943. Ved ekspropriasjonen fra disse eiendommene – «normalsporskjønnene» – ble NSBs alminnelige skjønnsforutsetninger fra 1928 benyttet. I punkt 3 heter det blant annet at «jernbanen gjerder for linjen». 

Spørsmålet er om jernbanen med dette har påtatt seg å sette opp og vedlikeholde gjerde langs linjen over disse eiendommene, og i tilfelle om dette er en plikt som kan kreves naturaloppfylt. For de tre øvrige eiendommene, som altså ble ekspropriert før 1928, må det tas stilling til om en tilsvarende plikt kan utledes av andre omstendigheter.»

- Helt nødvendig med gjerder

Om behovet for gjerde langs togskinnene, skrev lagmannsretten at eiendommene som grenser til linjene ligger slik til at gjerder er «aktuelt, realistisk og i stor grad grunnleggende» for hensiktsmessig drift av eiendommene, ettersom de benyttes til beiting av dyr.

Da anken ble behandlet i lagmannsretten, hadde grunneierne totalt 3300 kyr, 5800 kalver og 5800 sauer.

«Det er såleis ikkje tvil om at trongen for gjerde mellom jernbanelina og ankemotpartane sine eigedomar er stort, og i all hovudsak ein absolutt nødvendig føresetnad for aktuell drift av eigedomane», skrev lagmannsretten.

Retten var delt i spørsmålet

I Høyesterett var dommerne delt i synet på tolkningen av skjønnsforutsetningen fra 1928.

Flertallet konkluderte med at Bane NOR hadde plikt til å sette opp og vedlikeholde gjerder mot eiendommene til grunneierne som fikk grunn ekspropriert etter 1928, og at grunneierne kunne kreve dette oppfylt. 

«Det er lagt avgjørende vekt på at jernbanen siden 1928 har benyttet skriftlige skjønnsforutsetninger som slår fast at «jernbanen gjerder for linjen». Flertallet tolker dette slik at skjønnsforutsetningen ikke bare var et premiss for erstatningsutmålingen ved ekspropriasjonen, men også innebærer en plikt for Bane NOR til å sette opp gjerder langs linjen og vedlikeholde dem som grunneierne kan kreve oppfylt – såkalt naturaloppfyllelse», oppsummerer Høyesterett.

«Jeg har på denne bakgrunnen kommet til at skjønnsforutsetningen om gjerdeplikt i normalsporskjønnene kan kreves naturaloppfylt. Når det gjelder utformingen av gjerdene, har jeg ikke holdepunkter for at det gjelder andre krav enn dem som følger av grannegjerdelova, supplert av krav til gjerdehold som kan utledes av jernbanelovgivningen, jf. blant annet prinsippet i jernbaneloven § 6 om sikker drift og HR-2022-1271-A Filipstad avsnitt 20 til 23», skriver førstvoterende.

Et mindretall bestående av dommer Bergh og dommer Lund tok dissens.

I motsetning til flertallet mente de at det ikke var grunnlag for å tolke skjønnsforutsetningen slik at den etablerte en plikt til å holde og vedlikeholde gjerder som kunne kreves naturaloppfylt.

Bane NOR fikk medhold overfor tre grunneiere

For tre av eiendommene, der ekspropriasjonen fant sted før 1928, fikk Bane NOR medhold. Disse er hjemmehørende i Hå kommune og i Eigersund kommune.

«Ut fra rettsoppfatningene som gjaldt på tidspunktet for avholdelsen av smalsporskjønnene, har jeg under en viss tvil kommet til at jernbanens faktiske gjerdehold i saken her vanskelig kan oppfattes som en stilltiende forutsetning som gir plikt til naturaloppfyllelse. Jeg presiserer at jeg med dette ikke har tatt stilling til spørsmålet om gjerdeplikt for andre skjønn som ble avholdt før 1928», skriver førstvoterende.

– Grunneierne er fornøyde

Advokat og partner i Haver, Sindre Oftedal, var prosessfullmektig for grunneierne i saken. 

Til Advokatbladet sa han tirsdag at han i det store og hele er fornøyd med rettens resultat.

– Med 3/156 unntak er jeg enig med flertallets konklusjon. Jeg har ikke rukket å lese dommen så nøye ennå, men så langt virker det også som at flertallets begrunnelse samsvarer noenlunde med hva grunneierne anførte.

Resultatet ble også godt mottatt av klientene.

– Grunneierne er fornøyde. I hvert fall én av dem skal ha et kakestykke senere i dag.

Bane Nor idømt sakskostnader

For den delen av saken som gjaldt eiendommene i Hå og Egersund, som altså ikke vant frem mot Bane Nor, ble det ikke tilkjent sakskostnader for noen instans. 

For saken mellom Bane Nor og de øvrige grunneierne, ble Bane Nor dømt til å betale grunneiernes sakskostnader for Høyesterett på 977.035 kroner.

Dommen (HR-2025-2342-A) kan leses her.

Nøkkelavsnitt: 56 til 60, 84, 90, 101, 102.