-På grunn av lav bemanning, blir innsatte innelåst på cellen store deler av døgnet, uten noe vedtak å påklage

Med virkning fra 1. juli 2025 ble det innlemmet flere prioriterte sakstyper i rettshjelpsloven. 

På straffegjennomføringens område innebærer endringene at innsatte i norske fengsler nå har rett på advokatbistand i saker om hel utelukkelse fra fellesskapet med varighet over ett døgn, samt i saker om bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. 

Disse tiltakene er de mest inngripende kriminalomsorgen kan iverksette overfor innsatte. Jussbuss mener tiden var moden for at retten til fri rettshjelp i disse sakene ble lovfestet, og er glade for endringen.

Samtidig bekymrer det oss at regjeringen tilsynelatende skroter arbeidet med å etablere en fullverdig advokatordning i fengslene, slik rettshjelpsutvalget foreslo i 2020. 

- Svært høy terskel for å få hjelp

Utvalget foreslo at en advokatordning i fengslene ikke skulle avgrenses etter hvilke typer saker den innsatte kan be om bistand i. Dette ble begrunnet i at innsatte har et stort rettshjelpsbehov, og at innsatte generelt har dårlige forutsetninger for å ivareta sine rettigheter innenfor fengslets fire vegger.

Det er mange aspekter ved gjennomføringen av straffen som direkte påvirker livskvaliteten og verdigheten til innsatte, men som likevel ikke dekkes av retten til fri rettshjelp. 

Dette kan inkludere klage på kontrolltiltak som innebærer elementer av tvang, saker om ufrivillig overføring til et annet fengsel, om straffavbrudd begrunnet i den innsattes fysiske eller psykiske helse, helserettigheter og kontakt med nærstående, for å nevne noe. 

Vurderingen av om det skal innvilges rettshjelp i slike saker vil måtte falle inn under en unntaksbestemmelse i rettshjelpsloven § 11 fjerde ledd. 

Men terskelen for å ha rett på fri rettshjelp etter denne bestemmelsen er svært høy, og anvendelsen av denne vil trolig forbli et sjeldent unntak.

Gjenspeiler ikke fengselshverdagen

Videre vil situasjoner der det ikke treffes vedtak, falle utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. For innsatte er dette særlig problematisk sett i lys av at vi har en kriminalomsorg under stort press. 

Sivilombudet har i sine særskilte meldinger til Stortinget fra 2019 og 2025 beskrevet hvordan manglende kapasitet og bemanning i fengslene fører til at innsatte blir innelåst alene på cellen store deler av døgnet, uten noe vedtak å påklage. 

Dette kalles faktisk isolasjon. Fordi det ikke fattes noe vedtak i slike situasjoner, gir slik innlåsning derfor ikke en rett på fri rettshjelp. FNs torturforebyggingskomité har uttrykt bekymring for den faktiske isolasjonen i norske fengsler.

Det er velkjent at isolasjon kan føre til alvorlige skadevirkninger for den som utsettes for det. 

- De faktiske forholdene avgjør helserisikoen

Videre er det klart at alvorligheten av selve isolasjonen, og den innsattes opplevelse av et slikt inngrep, er den samme uavhengig av om det foreligger vedtak og hva fengselet ellers begrunner isolasjonen i.

Som Sivilombudet tydelig understreker i rapportene, er det de faktiske forholdene – ikke det rettslige grunnlaget – som avgjør hvor stor påkjenningen og helserisikoen er for innsatte.

Denne problematikken gjenspeiles ikke i det offentlige rettshjelpstilbudet.

I tillegg vil det i saker som nå omfattes av rettshjelpsloven, i praksis bli opp til en allerede overbelastet kriminalomsorg å sikre at den innsatte kommer i kontakt med en advokat som kan yte fritt rettsråd. 

Dette forklarer trolig hvorfor det offentlige tilbudet kun er benyttet et fåtall ganger siden endringen trådte i kraft 1. juli.

Forslag om betydelige kutt

I lovproposisjonen til endringer i rettshjelpsloven, viser departementet til at frivillige rettshjelpstiltak som yter bistand til innsatte, kan bistå innsatte i de saker som ikke omfattes av den alminnelige rettshjelpsordningen. 

Samtidig foreslår nå regjeringen å kutte en fjerdedel av statsstøtten til disse tiltakene. Kuttforslaget begrunnes i at utvidelsen av retten til fri rettshjelp vil redusere behovet for de frivillige tiltakene.

Det gir en kraftig bismak når regjeringen skryter av det viktige arbeidet frivillige rettshjelpstiltak gjør, samtidig som de kutter en betydelig del av støtten vår. 

Realiteten er nemlig at frivillige organisasjoner som Jussbuss fremdeles vil måtte fylle tomrommet i det alminnelige rettshjelpstilbudet. 

- Færre enn én av ti innsatte berøres

Selv med de nylig vedtatte endringene er det under ni prosent av Jussbuss' klienter som vil kunne ha krav på fri rettshjelp etter rettshjelpsloven. Innsatte i fengsel utgjør årlig rundt en fjerdedel av våre klienter.

Jussbuss og de andre frivillige tiltakene er avhengige av stabil økonomisk støtte for å kunne fortsette sin virksomhet. Uten denne støtten risikerer vi at gapet i rettshjelpstilbudet vil vokse ytterligere. Slike kutt tar sjanser med sårbare menneskers rettssikkerhetsgarantier.

En reell ivaretakelse av innsattes rettigheter er ikke bare viktig for den enkelte innsattes rehabiliteringsprosess, men også for samfunnet som helhet. 

Dersom kuttforslagene blir realitet, blir det desto viktigere at arbeidet med en fullverdig advokatordning i fengslene følges opp.