Rettshjelpssatsing bare brukt ni ganger

Den første juli i år trådte en endring av rettshjelpsloven i kraft. Endringen gjorde blant annet at saker om utelukkelse fra fellesskapet, bruk av sikkerhetscelle og bruk av sikkerhetsseng ble prioriterte saksområder for fri rettshjelp.

Regjeringen har brukt endringene til å begrunne kutt på tjue prosent i støtten til rettshjelpstiltakene.

Kun brukt ni ganger

Kontoret for fri rettshjelp tilbyr gratis rettshjelp fra sine kontorer i Oslo, og er et av tiltakene som kan rammes hardt av regjeringens kutt. På grunn av dette undersøkte daglig leder på kontoret, Georg Schjerven Hansen, hvor mye ordningen med fri rettshjelp blir brukt.

Etter å ha hentet tall fra alle statsforvalterne – unntatt Troms og Finnmark – viser det seg at det bare har kommet ni henvendelser om rettsråd siden ordningen ble innført i sommer.

Hansen mener dette viser at endringene i rettshjelpsloven er lite treffsikre.

– Noe av dette kommer nok av at ordningen fortsatt er lite kjent. Men i tillegg kan det være vanskelig for insatte som er satt i isolasjon å få tak i en advokat.

Ønsker advokatordning

Hansen mener regjeringen heller burde gått inn for en særskilt advokatordning for innsatte i fengsel. Dette ble foreslått av Rettshjelpsutvalget i NOU 2020:5. Utvalget beskrev ordningen slik:

«Advokatene i ordningen kan for eksempel få betalt for å jobbe en viss andel av tiden med rettshjelp i saker knyttet til straffegjennomføring i fengslene i sin region. De bør prioritere rettshjelp i spørsmål som gjelder mange innsatte, og ellers prioritere sakene som har størst betydning for de enkelte innsatte.»

Stortinget ba regjeringen i et vedtak fra desember 2023 om å opprette en advokatordning for innsatte innen 2025 (vedtak nr. 83, 21. desember 2023).

Da Justis- og beredskapsdepartementet utredet ordningen, anbefalte de likevel ikke en advokatordning. Departementet foreslo heller den nylig vedtatte lovendringen som en mer treffsikker ordning. I Prop. 103 L (2024-2025) skriver departementet:

«Departementets vurdering er at det vil gi mer treffsikker og effektiv bruk av offentlige ressurser å ta inn nærmere bestemte sakstyper knyttet til straffegjennomføringen som prioriterte sakstyper i rettshjelpsloven, fremfor å opprette en særskilt advokatordning.»

Dekker ikke behovet

LES OGSÅ:

Kutter rettshjelpstiltakenes budsjett med tjue prosent

I tillegg til at en særskilt advokatordning ville gjort rettshjelp lettere tilgjengelig, mener Hansen at en slik ordning også i større grad ville dekket behovene innsatte i fengsel har.

– Vi har for øyeblikket et tilbud der innsatte i hele Norge kan ringe inn og få hjelp med rettslige problemer. Vi merker at de aller fleste henvendelsene vi får ikke dreier seg om tvangsvedtak. Sakene gjelder soningsforhold, flyttinger og permisjoner. Dette har også stor velferdmessig betydning for de innsatte, men dekkes ikke av rettshjelpsloven.

Telefontjenesten er et av tilbudene som kan bli rammet av regjeringens foreslåtte kutt i støtten til rettshjelpstiltakene.

- Kriminalomsorgen må veilede

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet peker på kriminalomsorgen.

– Vi har tildelt midler til Kriminalomsorgsdirektoratet og forutsetter at kriminalomsorgen veileder og informerer innsatte om når de kan ha krav på rettshjelp. Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt inn i tildelingsbrevet til kriminalomsorgen at det skal legges til rette for at den innsatte får kontaktet en advokat i de sakene der den innsatte har en rett til advokatbistand etter rettshjelpsloven.

Hun viser også til at ordningen fortsatt er fersk.

– Ordningen er ny, og anslagene over hvor mange som vil benytte seg av ordningen er usikre, og vi antar at det vil ta litt tid før rettigheten blir kjent for alle.

– Jeg kan også nevne at anmodningsvedtaket om en førstelinjetjeneste for rettshjelp, som også gjelder for innsatte, er til oppfølging i departementet.