– Arbeider for at det skal bli enklere å finne frem til gjeldende EØS-regelverk

Advokatbladet har i en artikkelserie belyst internasjonaliseringen av norsk rett. Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde, som er aktuell med boken 1000 år med norsk rettshistorie, mener at Norge oversvømmes av internasjonal rett og av et stadig økende antall forskrifter.

Jusprofessor Hans Petter Graver mener at rettskildebildet i stor grad er forandret ved at det har økt i omfang og kompleksitet. 

- Men metoden har i liten grad fulgt etter, selv om vi også her ser noen forandringer. Det er fortsatt vanlig å snakke om «norsk rett» og «EØS-rett» og menneskerettigheter, til tross for at også EØS-retten og menneskerettighetene er norsk rett, uttalte han til Advokatbladet.

- Krevende å sikre god gjennomføring

Ekspedisjonssjef Ketil Bøe Moen i lovavdelingen i Justisdepartementet forteller at det gjøres et betydelig arbeid av norske myndigheter for å gjennomføre EØS-rett i norsk rett, både i departementer og i direktorater og andre underliggende etater.

– Samtidig er det krevende å sikre en god og rettidig gjennomføring, ikke minst fordi regelverket som innlemmes i EØS-avtalen, er svært omfattende. Når det viser seg at EØS-reglene er anvendt galt, er det nok ofte sammensatte årsaker som ligger bak, slik det ser ut til å ha vært i NAV-saken. Det vi bør gjøre, er å arbeide målrettet for å redusere risikoen for feil.

Størstedelen av nye EØS-regler er forordninger. Disse er ofte tekniske og detaljerte, men kan også inneholde mer generelle, rettslige standarder, opplyser han.

- Må gjennomføres «som sådan»

  – Det spesielle med forordningene er at de må gjennomføres «som sådan», som betyr at de må tas inn uendret i norsk rett som lov eller forskrift. Slike forordninger kan sies å være fremmede i den norske lovgivningstradisjonen. Også direktivene er ofte utformet annerledes enn det vi er vant til. Ved gjennomføring av direktiver er det likevel større mulighet til å tilpasse regelverket til annet, tilgrensende regelverk.

Ifølge Moen er det en sentral oppgave for lovavdelingen å arbeide for gode og tilgjengelige regler, også regelverk som vedtas i EØS.

– Vi har de siste årene styrket EØS-arbeidet vårt. Vi har bidratt aktivt i arbeidet med rapporten «Departementenes EØS-arbeid» som beskriver regelverksarbeidet i EU og EØS, arbeidet med god gjennomføring av EØS-rett i norsk rett, og arbeidet for å sikre at regelverket praktiseres i samsvar med EØS-retten, sier han.

Rapporten inneholder en rekke anbefalinger som departementet følger opp.

- Gir mye veiledning

-  Vi arbeider blant annet for at det skal bli enklere å finne fram til gjeldende EØS-regelverk, og vi gir mye veiledning om hva som er god gjennomføring, innenfor de kravene EØS-avtalen stiller, blant annet til andre departementer i deres konkrete EØS-saker.

Lovavdelingen bidrar også med undervisning, etterutdanning og annet informasjonsarbeid. Departementet bidrar også med finansieringen av de to nye EØS-sentrene ved UiO og UiB.

– Denne satsingen, der en rekke ulike tiltak virker sammen, vil bidra til bedre gjennomføring av EØS-rett med mer tilgjengelige regler og redusert risiko for at reglene anvendes galt, sier Moen.