Alt ligger til rette for at Lovdata skal kunne påta seg en rolle i utviklingen av nye digitale verktøy som kommer hele befolkningen til gode, mener jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.
Alt ligger til rette for at Lovdata skal kunne påta seg en rolle i utviklingen av nye digitale verktøy som kommer hele befolkningen til gode, mener jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.

INTERNASJONALISERINGEN

- For borgerne er det komplett umulig å vite hvilke lover og regler som gjelder

- Historisk er vi midt inne i en epoke i rettshistorien der forskrifter og lover slynges ut i et tempo og en mengde verden aldri har sett maken til, sier rettshistoriker og UiO-professor Jørn Øyrehagen Sunde. 

Publisert

- Myndighetene produserer rett på høygir, og kan i mye større grad regulere livene våre i detalj, sier professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde.

Han kaller det lovgalskap, et fenomen som historisk sett oppstår som følge av fremveksten av ny kommunikasjonsteknologi.

Samtidig ser han utviklingen i et nytt perspektiv: Digitaliseringen - som nå har modnet og gitt oss kunstig intelligens - har potensial i seg til å gi borgerne full tilgang til jussen, og mye bedre rettssikkerhet.

- Den som føler at vi lever i en periode med veldig store endringer, har rett. Det er sjelden at samfunnet endrer seg så voldsomt som nå, sier Sunde.

Han er aktuell med boken 1000 år med norsk rettshistorie, som har undertittelen «Ei annleis noregshistorie om rett, kommunikasjonsteknologi, historisk endring og rettsstat». Boken utkommer på Dreyers forlag i disse dager.

- Jeg har skrevet om hvordan rettsstaten påvirkes av kommunikasjonsteknologien, og er den første som har gjort det, sier Sunde.

Tre viktige perioder

I boken beskriver han tre perioder i norsk rettshistorie som har det til felles at de er preget av store omveltninger: 1100-1200-tallet, 1600-1700-tallet, og 1900-2000-tallet.

– I alle tre periodene introduseres ny kommunikasjonsteknologi: I den første nedtegnes lover for første gang i håndskrevet skriftspråk, på 1600-tallet blir trykkede lover utbredt, og i den siste får vi digitale lover.

Disse tre begivenhetene får vidtrekkende konsekvenser. 

– I jussen tok det tid, faktisk hele to hundre år, fra skriftspråket ble utbredt til det ble benyttet i juss. Og da trykte norske lover kom, stolte ikke folk på dem. Og sånn er det til en viss grad den dag i dag. I 2019 ble det bestemt at det ikke skulle brukes trykte lovbøker på eksamen, bare digitale. Da ble det kjempeprotester, sier Sunde.

Fra vogn til racerbil

Historien viser at det tar tid før teknologiske nyvinninger endrer menneskenes tankesett, forteller han.

– Bilen ble oppfunnet i 1885, og hadde utseendet til en hestevogn. Bilens styrke ble målt i hestekrefter. Først omtrent førti år senere kom man på at bilen ikke behøvde å se ut som en vogn, og lagde racerbiler. Men kraften måles fortsatt i hestekrefter. Vi har tilsvarende brukt lang tid på å venne oss til digitaliseringen.

For digitaliseringen er ikke ny: Allerede på 1930-tallet ble det utviklet en robot som kunne snakke. I 1981 ble Lovdata etablert, og på begynnelsen av 1990-tallet utga Lovdata årlige CD’er med oppdaterte rettskilder.

– Da internettet kom i 1994, eksploderte det. Men først nå begynner vi mentalt å frigjøre oss fra trykket skrift, og kan utnytte det digitale potensialet.

Voldsom internasjonalisering

I takt med den digitale transformasjonen har antall lover og reguleringer vokst voldsomt.

– Mengden nye lover er ingen ting, sammenlignet med antallet forskrifter. De er doblet i antall, men i omfang er de firedoblet. Antall tilgjengelige rettskilder er enormt. Om du søker på samboerskap på Lovdata Pro, får du nærmere tretti tusen treff. Problemet i dag – og det var det samme som oppstod på 1200-tallet og på 1700-tallet - er en overflod av lover og regler som har ført til lovgalskap.

For akkurat som digitaliseringen har ført til en økt produksjon av lover og regler, både norske og internasjonale, så skjedde det samme da jussen for alvor tok i bruk skriftspråket og trykket språk, forteller han.

Boken er gitt ut på Dreyer forlag.
Boken er gitt ut på Dreyer forlag.

– Ny kommunikasjonsteknologi fører alltid til en voldsom internasjonalisering. På 1200-tallet kom store mengder kanonisk rett, altså rett fra den katolske kirke, som påvirket norsk rett. Og på 1700-tallet ble vi sterkt påvirket av naturretten. I dag er det EU-rett og rett fra den europeiske menneskerettsdomstolen som påvirker oss i stor grad. I alle perioder har vi fått en lovgalskap, som jeg velger å kalle det.

– Staten ukjent med gjeldende rett

Ny kommunikasjonsteknologi stiller samfunnet overfor store utfordringer, påpeker han.

– Sentralmakten blir så fascinert at den begynner å produsere rett på høygir. Myndighetene opplever at de kan regulere mye mer effektivt enn tidligere, for det går så raskt å få ut nye lover. Dette ser vi på begynnelsen av hver periode. Dette skjedde på 1200-tallet, på 1700-tallet, og i dag. Dette stiller oss overfor det samme dilemmaet: Vi har så mye rett, at den blir vanskelig å finne.

NAV-skandalen viser dette med all tydelighet, mener Sunde.

– Det var ingen som med vond vilje ønsket å påføre noen erstatningskrav og fengselsstraff, men det skjedde likevel en stor urett og justismord, og folk ble dømt på tvers av hva som er gjeldende rett, en rett alle burde kjenne. Men fordi bølgen av regulering er så stor, greier ikke samfunnet å ta reglene inn over seg. Dette er et utslag av lovgalskapen, og baksiden av medaljen.

– Vi har en vanvittig situasjon i dag, der du forventes å følge lov og rett. Men når ikke engang staten vet hvilke regler som gjelder, som i NAV-skandalen, hvordan kan du som borger da vite det? Det er komplett umulig.

Umulig å reversere

Det viktigste vi kan lære av 1200-tallet og 1700-tallet, er at det er en illusjon å tro at vi noensinne kommer tilbake til hvordan ting var før, understreker Sunde.

– Vi er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, og samfunnet har økt i kompleksitet. Hvis vi skal gå tilbake til 1980-tallets reguleringer, må vi ta fra folk de rettighetene de har opparbeidet. Vi har gitt barn økte rettigheter, nå er det ikke lenger lov å slå dem, for eksempel.

Men lovene kan samordnes i mye større grad, ifølge Sunde.

Digitaliseringen har gjort jussen tilgjengelig, men ikke for alle. Og da er vi inne på et av Sundes viktigste poenger: At samfunnet må ta i bruk kunstig intelligens til å systematisere jussen og gjøre den enkel å bruke for alle.

– Lovdata har systemer, ressurser og muskler til å lage åpne løsninger ved bruk av kunstig intelligens som gjør jussen anvendelig for borgerne. Jeg har allerede utfordret dem til å utvikle nye verktøy. Jeg mener at staten bør finansiere dette. Dommer og rettslig informasjon må ikke ligge bak en betalingsmur, insisterer han.

Det må utvikles løsninger som gir borgerne mulighet til enkelt å finne ut hvilke rettigheter de har: Både hva lover og regler sier, og nøyaktig hva som er rettspraksis. Sunde forteller at det både i Kina og England er utviklet en programvare kalt «mute court» der brukerne kan legge inn informasjon om sin egen sak, og få en oppdatert tilbakemelding på prosessrisikoen.

Verktøyene må også gjøre det mulig for borgerne å gi myndighetene tilbakemelding på hvordan lovene fungerer i praksis, poengterer Sunde.

Kanonisk rett og naturretten

«Kanonisk rett hadde ikke bare regler om rent kirkelige forhold, men også om ekteskap, testamenter og andre ting som også var regulert i den verdslige rett. I middelalderen var det konflikter mellom kanonisk rett og den nasjonale rett i alle vesteuropeiske land.

Den kanoniske rett har hatt stor innflytelse på mange rettsområder. Den satte for eksempel forbedring av forbryteren som straffens mål i motsetning til det tidligere hevnprinsippet, og innførte i formueretten læren om det rettferdige vederlag (latin justum pretium), noe som førte til faste pristakster på handelsvarer og håndverksarbeid.»

«Naturretten ble en viktig inspirasjonskilde for den amerikanske og franske revolusjonen, og var sentrale ideer i utformingen av den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776), den amerikanske grunnloven (1787), menneskerettighetserklæringen av 1789 og den franske grunnloven (1791), dokumenter som i sin tur ble forbilder for den norske Grunnloven i 1814. Som naturlige rettigheter blir først og fremst angitt liv, frihet og eiendom.»

Kilde: Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS