EU-domstolen i avdeling kan settes med tre, fem, 15 eller 27 dommere avhengig av sakens betydning. Det vanligste er fem dommere. Når dere skal lese en dom, legg merke til hvor mange dommere som har vært involvert i behandlingen av saken, rådet Henrik Saugmandsgaard Øe.
Foto: Thea N. Dahl
EU-råd til norske advokater:
- Vær ikke redde for å påberope dere grunnleggende rettigheter
Da den danske advokaten Henrik Saugmandsgaard Øe nylig besøkte Oslo, snakket han om viktigheten av EUs pakt om grunnleggende rettigheter.
Da Advokatforeningen inviterte til seminar om administrative sanksjoner sist uke, tok den tidligere generaladvokaten ved EU-domstolen, Henrik Saugmandsgaard Øe, turen fra Danmark for å snakke om EUs pakt om grunnleggende rettigheter.
- Jeg vil råde dere slik jeg råder mine danske kolleger: Dere
skal ikke være redde for å påberope dere grunnleggende rettigheter. EU-retten
er grunnleggende rettigheter, åpnet han.
Øe var generaladvokat i EU i seks år fra 2015 til 2021. Nå er han partner i advokatfirmaet Gorrissen Federspiel, som har kontorer i København og Århus.
- Et dynamisk instrument
EU-pakten ble utarbeidet i 2000 for å synliggjøre nettopp de grunnleggende rettighetene i EU-retten. Samtidig med at Lisboa-traktaten trådte i kraft, ble også pakten - ofte omtalt som «charteret» - rettslig bindende.
- Forklaringene til pakten har den samme rettskildemessige
betydningen som pakten i seg selv, sa Øe.
- Der får man mye informasjon om hvordan pakten
skal forstås. Det er et levende instrument som man tolker dynamisk med utgangspunkt i nåværende levevilkår.
Den tidligere generaladvokaten gikk så gjennom en rekke prinsipielle dommer fra EU-domstolen
innenfor ulike rettsområder. Han ba tilhørerne merke seg at han ikke snakket om menneskerettigheter.
- Det er grunnleggende rettigheter som beskytter virksomhetene. I EU-systemet er man veldig opptatt av dette, og gjennom EØS-avtalen blir reglene førende for Norge også.
- Reglene gjelder for medlemsstatene når de gjennomfører EU-retten, blant annet ved implementering av direktiver, samt ved anvendelse av forordninger, rammeavgjørelser og liknende. Det stilles krav om tilstrekkelig tilknytning mellom de nasjonale forholdene og EU-rettslige forpliktelser.
- En bestemmelse kan være uttrykk for et alminnelig
EU-rettslig prinsipp med bredere anvendelsesområde. Et eksempel er artikkel 41
om retten til god forvaltning. Den gjelder for EUs institusjoner og er uttrykk
for et alminnelig EU-rettslig prinsipp som kan påberopes overfor alle
medlemsstaters myndigheter.
Rettigheter vs. prinsipper
EU-pakten kan også ha direkte horisontal virkning, altså at en privatperson kan påberope seg en bestemmelse i EU-retten over for en annen privatperson, hvis bestemmelsene
er tilstrekkelig klare, presise og ubetingede.
- Eksempelvis har artiklene 21, 31, 47, 49 og 50 direkte virkning. Det kan godt hende det blir flere, og en av bestemmelsene
jeg forutser at kommer til å få direkte virkning, er artikkel 16 om avtalefrihet, sa Øe.
Disse bestemmelse omhandler likebehandling, rettferdige og rimelige arbeidsforhold, adgangen til effektive rettsmidler og en upartisk domstol, legalitetsprinsippet, samt retten til ikke å bli dømt for samme forhold to ganger.
For Øe var det viktig å påpeke forskjellen på rettigheter og prinsipper. Han forklarte det enkelt med at rettigheter skal respekteres mens prinsipper skal overholdes.
- Skal man gjøre inngrep i en rettighet, følger det av artikkel
52 at begrensninger av rettigheter skal være fastlagt ved lov, respektere
rettighetens vesentlige innhold og ta hensyn til proporsjonalitetsprinsippet.
Prinsipper kan kun påberopes overfor en domstol i forbindelse med fortolkning
av rettsakter som implementerer prinsippene, og i forbindelse med kontroll av
overholdelse av disse, fortsatte han.
- Proporsjonalitetsprinsippet brukes også når vi skal definere
lovgivningsmaktens skjønnsutøvelse. Den avhenger av en rekke faktorer, slik som
karakteren til rettigheten det er snakk om. Beskyttelse av privatlivet og
databeskyttelse er viktige beskyttelser, for eksempel.
