I tråd med avtalen som ble inngått mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2022, har Salærrådet kommet med sin årlige hoveduttalelse om nivået på rettshjelpssatsen for 2026.
Etter at avtalen ble inngått, har rådet kommet med to årlige uttalelser, senest i juni i år.
Salærrådet fastholder i anbefalingen for 2026 at satsen bør ta utgangspunkt i 1385 kroner i 2022-kroner, justert for den generelle prisutviklingen.
Ved inngangen til 2025 utgjorde dette 1508 kroner, mens det pr. september i år utgjør 1562 kroner, viser de ferskeste tallene fra priskalkulatoren til SSB.
Dette er den samme anbefalingen som Salærrådet har gitt siden det avga sin første uttalelse i 2022.
- Ba Salærrådet spesifisere opptrappingsplan
Både Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med innspill til Salærrådet.
Dette er Salærrådet
Opprettet etter avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2022.
Medlemmer av rådet er :
- Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
- Lagdommer Per J. Jordal etter forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
- Tidligere høyesterettsdommer Arne Ringnes etter forslag fra Advokatforeningen.
Advokatforeningen viser til forskriftsendringen som kom i september som sikrer en årlig prisjustering av satsen. Denne årlige justeringen er et minimum av økning som må gjøres for å unngå at satsen svekkes, og den sikrer ikke at rettshjelpssatsen nærmer seg bærekraftig nivå, påpeker foreningen, og skriver at den «forventer årlige forhandlinger rundt ytterligere økninger».
Foreningen ber i sitt innspill Salærrådet om å spesifisere en opptrappingsplan for hvordan anbefalingen kan nås i løpet av inneværende stortingsperiode.
Som kjent har Salærrådet tidligere anbefalt at regjeringen lager en opptrappingsplan over tre år for å løfte satsen opp på et bærekraftig nivå, altså til det nivået Salærrådet har anbefalt.
- Har oppfylt alle punkter i avtalen
Justisdepartementet skriver i sitt innspill at regjeringen nå har oppfylt alle punktene i avtalen med Advokatforeningen fra 1. juli i fjor - at satsen i år er økt med femti kroner, at den foreslås økt med seksti kroner fra 1. januar 2026, at det er vedtatt endringer i salærforskriften som vil gi en årlig justering av satsen.
Denne endringen «innebærer at verken denne eller kommende regjeringer kan foreslå å omprioritere den beregnede prisomregningen til andre formål på statsbudsjettet», skriver departementet.
Det vises også til utvalget som skal utrede salærordningen, som skal levere sin utredning innen 31.desember 2026. Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen, er Advokatforeningens representant i utvalget.
Vil ha SSBs prisindeks for juridiske tjenester som grunnlag
Som grunnlag for oppjusteringen av satsen, bør departementet benytte SSBs prisindeks for juridiske tjenester, som har økt mer enn inflasjonen, anbefaler Advokatforeningen. Også andre indekser fra SSB, som økningen i husleie, transport og gjennomsnittlige norske årslønner, har økt mer enn inflasjonen, viser foreningen til.
Salærrådet påpeker at kostnadsnivået i advokatbransjen trolig er svært variende, avhengig av type advokatvirksomhet og beliggenhet, og fastholder sin tidligere tilnærming til anbefalingens størrelse.
Salærrådet understreker at den anbefaler et nivå for satsen, og at det eksakte tallet ikke bør tillegges for stor vekt:
«Dette innebærer med andre ord at Salærrådet også for 2026 fastholder at det anbefalte nivå bør ta utgangspunkt i 1385 kroner i 2022-kroner, justert for den generelle prisutviklingen.»
- Kan ikke utelukkes at satsen nærmer seg anbefalt nivå
Salærrådet peker også på at forutsetningene for rådet er blitt endret siden forrige uttalelse, og viser til prisreguleringen som er vedtatt i salærforskriften.
Det viser til at det anbefalte nivået for satsen for 2025 likevel er høyere enn den foreslåtte satsen for 2026, men understreker at økningen i satsen fra 2023 er betydelig.
«Med den nye justeringsmekanismen som følger av salærforskriften kan det ikke utelukkes at endringene fremover vil innebære at salærsatsen gradvis opptrappes og nærmer seg det nivået Salærrådet har anbefalt.»
Etterlyser synspunkter fra Advokatforeningen og departementet
Salærrådet kommer så med en bemerkning, der det viser til utvalget som skal utrede salærordningen, noe rådet er meget positiv til.
Men, skriver rådet: Det er nødvendig å vurdere både kostnads- og formålseffektiviteten i salærordningen, ettersom særskilte straffesaksutgifter og utgifter til fri rettshjelp har økt betydelig.
Rådets mandat er også å ta hensyn til de budsjettmessige konsekvensene av sin anbefaling, påpeker det, og viser til at ingen av partene hittil har villet uttale seg om rådets tidligere forslag:
«Hverken departementet eller Advokatforeningen har kommentert våre gjentatte påpekninger av at det bør vurderes en differensiering av salærsatsen i lys av at den utgiftsposten som relativt sett har økt mest siden 2015, er utgifter til bistandsadvokatene.»
- Ikke budsjettmessig forsvarlig uten differensiering
«Salærrådet har forståelse for at partene vil avvente Salærutvalgets vurdering av dette. Likevel vil Salærrådet påpeke at uten partenes syn på problemstillingen, er Salærrådets mulighet for mer konkrete vurderinger begrenset.»
Advokatforeningen har heller ikke redegjort for de budsjettmessige konsekvensene av sitt forslag, skriver Salærrådet, heller ikke departementet.
«Departementet har i sitt innlegg ikke kommentert de budsjettmessige konsekvensene av en økning utover den som følger av den årlige prisjusteringen. Departementet har heller ikke redegjort for sitt syn på de øvrige momentene som Salærrådet skal ta i betraktning.»
Når det gjelder Advokatforeningens ønske om at Salærrådet skal foreslå en opptrappingsplan for satsen, mener rådet at dette er departementets oppgave.
«Salærrådets innspill er, som tidligere, at en fremgangsmåte for å ivareta budsjettmessige konsekvenser av et større løft av salærsatsen er en opptrappingsplan. Samtidig må en differensiering av salærsatsen for ulike aktører vurderes for at en slik opptrappingsplan skal være kostnadsmessig forsvarlig.»
