- Dagens advokatetiske regler sier ingen ting om advokaters konstruksjoner av ugjennomtrengelige selskapsstrukturer

Det er gledelig at advokat Knut Boye har latt seg inspirere til å skrive et innlegg med innvendinger til de fire forslagene mine. Jeg er bare litt enig med ham.

Boyes hovedinnvending er at forslagene mine er «lite praktiske». Vi jurister liker disse ordene; praktiske og upraktiske. Det handler normalt om hvor hyppig en norm har betydning for noe i virkeligheten.

Regler er upraktiske – eller med motsatt fortegn, teoretiske – hvis de gjelder situasjoner som nesten aldri oppstår eller med helt ubetydelig konsekvenser.

Regler som bare gir normmessig dobbeltdekning er også lite praktiske. De er unødvendige.

Boye mener mine forslag er upraktiske på alle disse måtene. Han tar feil.

Feil om upraktisk virkelighet

Boye mener forslagene mine er upraktiske fordi han ikke tror de adresserer tilstrekkelig reelle problemer. Antagelig mener han dette fordi han ikke har satt seg inn størrelsen på de problemer som skapes av ulovlig og uetisk internasjonal skatte- og finansrådgivning.

Jeg anbefaler rapportene fra FN og OECD i mine tidligere innlegg, og bøkene Rødt Lys av Marianne Martinsen og Maria Walberg, Money Land av Oliver Bullogh og Skjult av Tax Justice Network Norway. Også det sjeldent forekommende bør reguleres om konsekvensene er store nok.

Konkret hevder han blant annet at advokater ikke selger skattepakker med rettslig risiko, og at advokater ikke har nok innsikt i myndighetenes håndhevingspraksis ved store transaksjoner til å gi råd om det.

Sistnevnte sliter jeg litt med å tro på at han tror på det selv, og anbefaler å søke opp begrepet «revolving door».

- Markedsføring er selgerinitiert

Kanskje har han rett i at advokater ikke markedsfører usikre skattepakker. Men jeg ble for flere år siden fortalt av en tidligere advokat hos en av de fire store rådgivningshusene, at de hadde funnet en god skattepakke for en bransje.

- Om skattevirkningen er usikker, kan det ikke være uriktig å gi råd om det, skriver advokat Knut Boye i dette innlegget.

- Lite praktiske forslag til nye regler i RGA

Den markedsførte de ved å «cold calle» foretak i bransjen. Å markedsføre er for øvrig ikke et problematisk vanskelig begrep, slik Boye mener.

Markedsføring er selgerinitiert, ikke kjøperinitiert. Det er en faktisk vesensforskjell, og burde også være det advokatetisk.

Feil om upraktisk dobbeldekning

Mine tre forslag om råd om ulovligheter, oppdagelsesrisiko og ubegrunnet hemmelighold dekkes ifølge Boye av RGA 3.1.8 om hvitvasking. En høyst relevant innvending, men bestemmelsen dekker bare deler av forslagene mine.

RGA 3.1.8 pålegger at advokaten frasier seg oppdraget når advokaten «får mistanke om» at oppdraget «omfatter en transaksjon som medfører hvitvasking».

Etter Advokatforeningens kommentarer til RGA skal «mistanke» tolkes mer i retning av «alvorlig mistanke». RGA 3.1.8 dekker altså bare at advokaten har et oppdrag som omfatter en identifiserbar transaksjon, og advokaten har nær alvorlig mistanke om at transaksjonen som sådan vil medføre hvitvasking.

- Hissige skatteveddemål

Den sier ingenting om hissige skatteveddemål eller advokaters konstruksjoner av ugjennomtrengelige selskapsstrukturer som advokaten aner/forstår/vet at er uten kommersiell eller annen saklig begrunnelse, og som advokaten vet at er velegnet for å skjule midler.

RGA 3.1.8 sier heller ingenting om rådgivning om oppdagelsesrisiko. Råd om oppdagelsesrisiko er ikke bare problematisk ved mistanke om hvitvasking, men også ved mulig skatterettslig omgåelse, internprising, råd om lugubre selskapsstrukturer, med videre.

Disse forhold fortjener nærmere advokatetisk regulering og diskusjon om hvor grensene bør trekkes. Mine forslag fanger opp dette, det gjør ikke RGA 3.1.8.

Lærdom

Jeg skrev over at det er gledelig med Boyes innlegg. Det mener jeg. Innsikten vokser gjennom forsøk på falsifisering. Jeg ser at reguleringen ikke unødig bør dekke det som fanges opp av RGA 3.1.8.

Forslaget mitt om oppdagelsesrisiko var også formulert til bare å gjelde råd om skatt og avgift, men bør omfatte selskapsrett og transaksjoner mer generelt.

I tillegg bør forslaget om oppdagelsesrisiko særlig omtale «revolving doors»-problemet, og burde oppstille en skjerpet plikt om å tie om håndhevingspraksis for advokater som nylig har arbeidet hos myndighetene, jf. prinsippet i RGA 3.1.4 om oppdrag mot tidligere klient.