Eirik Jensen får sone resten av dommen med fotlenke

Siden 2023 har Eirik Jensen hatt straffavbrudd på grunn av sin helsesituasjon. Kriminalomsorgen har nå besluttet at Jensen får sone resten av straffen sin med elektronisk kontroll (fotlenke). 

Etaten legger til grunn at Jensen, som opprinnelig ble dømt til 21 år i fengsel, ikke vil være i stand til å sone i fengsel i overskuelig fremtid. Vedtaket er endelig. 

- «Riktig og rettferdig» 

En av Jensens advokater, John Christian Elden, mener dette er et «riktig og rettferdig» vedtak.

- Slik Jensens situasjon er.

- Vedtaket vil videre gi ham ytterligere motivasjon til å arbeide på en forsvarlig måte for å få straffesaken gjenåpnet. Frem til eventuell gjenåpning representerer dette et punktum for soningsspørsmålet og for de spekulasjoner særlig mediene er kommet med, sier Elden.

Blant annet publiserte VG en artikkel i februar der de kunne avsløre en tekstmelding fra 2023, der det sto at sykdommen til Jensen har vært et «skuespill». Meldingen var sendt fra telefonen til Jensens samboer og støttespiller, Ragna Lise Vikre.

«Han feiler ingen ting, dette har vært/er et skuespill. Et skuespill som har lykkes», fremgikk det av i meldingen, som VG hadde fått tilgang til.

En rekke avbrudd

Det var i juni 2020 ble den tidligere polititoppen ble dømt til 21 års fengsel i Borgarting lagmannsrett, for grov korrupsjon, samt medvirkning til grov narkotikaovertredelse under særdeles skjerpende omstendigheter. 

I mars 2023 ble Jensen midlertidig løslatt, begrunnet i soningsudyktighet. I første omgang skulle avbruddet vare i seks måneder. Siden den gang har det blitt gitt en rekke straffavbrudd. 

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er det eneste realistiske alternativet til fortsatt straffavbrudd, ifølge en av Jensens øvrige advokater, Farid Bouras.

- Gitt de sakkyndiges entydige vurderinger. Alternativet ville vært en helsemessig kollaps, sier Bouras til VG.

- Jensen har gjennomgått en ekstremt krevende periode, både fysisk og psykisk. Kriminalomsorgens avgjørelse anerkjenner realitetene i hans helsetilstand og gjør det mulig for ham å leve videre under betingelser som ikke truer hans liv og helse, fortsetter han.