- En rekke årsaker til at ikke alle med store helseutfordringer blir innvilget soningsavbrudd

Mandag ble den tidligere politilederen Eirik Jensen, som er dømt til 21 års fengsel, midlertidig løslatt. Beslutningen ble fattet i et møte hos Kriminalomsorgen på Lillestrøm samme dag. Soningsavbruddet er begrunnet i Jensens helsesituasjon.

Jobber for likebehandling og rettslikhet

I kjølvannet av nyhetene er det flere som har stilt spørsmål om Jensen har fått særbehandling.

Kommunikasjonsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Paal Espen Hambre, understreker at Kriminalomsorgen jobber for likebehandling og rettslikhet.

- Generelt er det viktig for Kriminalomsorgen å understreke at vi har fokus på å ivareta alle innsatte og domfelte, uavhengig av deres ressurssituasjon og uavhengig av om de er representert av advokat, støttepersoner eller andre. Vi jobber for å sikre at alle innsatte og domfeltes rettigheter blir tilfredsstillende ivaretatt, sier han.

- Vanskelig kan man sammenligne

Avdelingsdirektøren mener det er lite hensiktsmessig å foreta sammenligninger av ulike innsatte.

Les også:

Elden om Jensen-løslatelsen: - Absolutt ikke klassejuss

- Man kan vanskelig sammenligne konkrete saker med hverandre. Det kan være flere grunner til at ikke alle innsatte med store helseutfordringer blir innvilget straffavbrudd.

- Det kan for eksempel være sikkerhetsmessige årsaker, eller det kan være at det vurderes at den innsattes helsetilstand kan ivaretas i tilstrekkelig grad i fengsel.

Eirik Jensens advokat, John Christian Elden, er blant dem som mener at Jensen-tilfelle ikke bærer preg av forskjellsbehandling.

- Dette er ikke klassejuss, tvert om. Det har ligget vesentlig lengre inne for Kriminalomsorgen å gi Jensen avbrudd enn for andre innsatte jeg har bistått i samme situasjoner, sa han mandag.

- Alle relevente forhold gjennomgås

Hambre viser til lovens utgangspunkt om at straffen skal gjennomføres som idømt, samt at terskelen for å gi soningsutsettelse eller innvilge straffavbrudd er høy.

Jussbuss:

Hvis ikke dette er klassejuss, hva er?

- Kriminalomsorgen kan beslutte at gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier det, eller når det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte.

- Når innsatte søker om straffavbrudd, gjøres det en individuell og helhetlig vurdering av domfelte og vedkommendes sak der alle relevante forhold gjennomgås, sier han.

- Dessuten er mange innsatte med store helseutfordringer innsatt i varetekt eller idømt forvaringsstraff. Her har kriminalomsorgen begrenset handlingsrom: Det er ikke adgang til å innvilge straffavbrudd der domfelte er idømt forvaring, sier han.

Hambre forteller videre at Kriminalomsorgen heller ikke har hjemmel eller adgang til å gi straffavbrudd der innsatte er varetektsfengslet.

- Her er det domstolen som må ta stilling til om videre varetektsfengsling er forholdsmessig, sier avdelingsdirektøren.

- Avbrudd må være sikkerhetsmessig forsvarlig

Ved vurderingen av om det anses forsvarlig å innvilge soningsavbrudd utenom forvarings- og varetektstilfellene, er det flere momenter som inngår, ifølge Hambre.

- Det foretas en konkret vurdering av den enkelte sak hvor både domfeltes helse og mulighetene for tilrettelagt soning vurderes. Dersom det vurderes som nødvendig, så innhentes det ytterligere dokumentasjon i saken, eller det benyttes sakkyndige for å vurdere domfeltes helsetilstand.

Avbrudd innvilges bare dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses som sikkerhetsmessig forsvarlig, ifølge kommunikasjonsdirektøren.

- Ved sikkerhetsvurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å anta at innsatte vil begå ny straffbar handling under avbruddet, eller unndra seg gjennomføringen ved å utebli etter endt avbrudd.

- I tillegg vil det legges vekt på om vedkommende er egnet til å bryte forutsetninger og avbruddsvilkår eller misbruke avbruddet på annet måte, sier han.