Emanuel Feinberg og Anette Fjeld i Høyesterett.
Emanuel Feinberg og Anette Fjeld i Høyesterett.

Nå skal Høyesterett avgjøre hundeavl-saken

Kan dyrevelferdsloven § 25 forby avl av engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel, og hvor ligger terskelen for ulovlig avl?

Publisert

I god tid før retten ble satt tirsdag morgen, begynte publikumsbenkene i Høyesteretts annen avdeling å fylle seg opp. Småpraten forstummet umiddelbart da de kappekledde trådte inn, og høyesterettsdommer Henrik Bull tok ordet.

Over tre dager skal øverste domstol behandle den såkalte hundeavl-saken, hvor den skal vurdere om avl av hunderasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel, er i strid med dyrevelferdsloven § 25 som følge av raserelaterte helseutfordringer.

Høyesterett skal blant annet ta stilling til om bestemmelsen åpner for å forby avl av hele raser, samt hvor terskelen for ulovlig avl etter bestemmelsen ligger. Den har også åpnet for å behandle bevisbedømmelsen.

Det er Dyrebeskyttelsen som har gått til sak mot både Norsk Kennel Klubb (NKK), Norsk Cavalierklubb og Norsk bulldog Klubb. De tre sistnevnte er representerte av Simonsen Vogt Wiig-partner Anette Fjeld, mens Glittertind-partner Emanuel Feinberg er prosessfullmektig for Dyrebeskyttelsen.

- Dyrebeskyttelsen ikke har rettslig interesse og saken bør avvises, åpnet Fjeld.

- For det første er søksmålet for generelt og abstrakt, blant annet fordi Høyesterett må ta stilling til rettsspørsmålet på bakgrunn av forskning gjort utenfor Norge. For det andre foregår det et forskriftsarbeid, og det er ikke et reelt behov for avklaring nå. For det tredje kunne saken åpenbart vært anlagt på en mer hensiktsmessig og egnet måte, fortsatte hun.

Høy terskel for ulovlig avl

NKK og de øvrige hundeklubbene anfører at terskelen for ulovlig avl er høy.

«Det må være sannsynlighetsovervekt for at avkommet vil bli påført unødige belastninger. Eksemplifiseringen fra fagetaten Mattilsynet i utkastet til forskrift om velferd for hunder i forbindelse med avl, tilsier at det må dreie seg om belastninger av en høy alvorlighetsgrad», heter det i sluttinnlegget.

«Dyrevelferdsloven § 25 må leses i lys av § 3 andre setning om at dyr skal beskyttes mot «unødige» påkjenninger og belastninger. Skillet mellom lovlig og ulovlig avl må trekkes ved de «unødige» belastningene. Hva som er unødig, må avgjøres konkret.»

Sluttinnlegget viser videre til utkast til forskrift om velferd for hunder brukt i avl, hvor hva som er unødig blir konkretisert.

«Terskelen er lagt relativt høyt. Etter første ledd skal hunder ikke brukes i avl dersom de har én eller flere arvelige egenskaper som sannsynligvis vil overføres til avkommet og gi unødige belastninger. Det er lagt opp til en konkret vurdering - ved hver parring – av om terskelen vil overskrides. Andre ledd slår fast hvilke momenter som skal inngå i vurderingen av hva som er unødig.

Det er lagt opp til en bred og konkret helhetsvurdering. I tredje ledd er det trukket en klar grense for hva som alltid vil være å anse som en unødig belastning, eksemplifisert ved «betydelig og kronisk smerte» og «betydelig redusert evne til å puste, bevege seg eller utføre andre vesentlige kroppsfunksjoner».»

- Mangler bevis om de norske rasepopulasjonene

Siden Dyrebeskyttelsen i hovedsak baserer bevisene på forskning gjort utenfor Norge, mener hundeklubbene at organisasjonen ikke kan få medhold.

«Dyrebeskyttelsen har i sin bevisførsel ikke fremlagt bevis på at de norske rasepopulasjonene samsvarer med de rasepopulasjonene som fremlegges i forskningsartiklene og i de sakkyndiges uttalelser. Dyrebeskyttelsen har heller ikke tatt høyde for ulikhetene mellom land, mellom registrerte og uregistrerte populasjoner, og mellom ulike avlskrav som ligger til grunn for seleksjon av avlsdyr osv.

Det lagt til grunn, vil man så lenge egenskapene ansees å være arvelige kunne ha svært ulike varianter av egenskapene mellom de ulike rasepopulasjonene etter kun noen få generasjoner, selv om avlsmaterialet i utgangspunktet inneholdt mye av det samme», kan man lese videre i sluttinnlegget.

«Det er den norske populasjonen av bulldog og cavalier som er avgjørende for sakens spørsmål. Dyrebeskyttelsen har ikke underbygget sine påstandsgrunnlag med bevis for tilstandene i de norske populasjonene hverken på individ- eller rasenivå.»

Anette Fjeld representerer hundeklubbene.
Anette Fjeld representerer hundeklubbene.

Mener bestemmelsen kan hindre videre avl av hele raser

I sitt sluttinnlegg anfører Dyrebeskyttelsen at dyrevelferdsloven § 25 påbyr avl av «robuste dyr med god funksjon og helse».

«Bestemmelsen forbyr videre avl av dyr der historisk avl har påvirket dyrs mentale eller fysiske funksjoner negativt, har redusert dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller der avlen vekker allmenne etiske reaksjoner», heter det i sluttinnlegget.

«Selv om ordlyden i § 25 er formulert absolutt, må det innfortolkes en terskel, jf. også generalklausulen i dyrevelferdsloven § 3, som verner dyr mot «unødige» påkjenninger. Om terskelen er overskredet beror på en helhetsvurdering der hensynet til å sikre reell dyrevelferd og dyrets egenverdi må stå sentralt.

Det veier også tungt dersom den konkrete avlen ikke tjener noe aktverdig formål, jf. også ordet «unødig» i dyrevelferdsloven § 3.»

«Bestemmelsen får anvendelse på gruppenivå og kan innebære at videre avl av hele raser er ulovlig.»

Emanuel Feinberg representerer Dyrebeskyttelsen.
Emanuel Feinberg representerer Dyrebeskyttelsen.

Unødvendige påkjenninger

Både cavalier king charles spaniel og engelsk bulldog er hunderaser som er særlig eksponert for alvorlige helseutfordringer, heter det videre i sluttinnlegget.

Mens førstnevnte er spesielt utsatt for lidelser som «Chiari-like Malformation», «Syringomeli» og «Myxomatous Mitral Valve Disease», rammes bulldoggene ofte av såkalt BOAS (se faktaboks).

«En annen helseutfordring hos engelsk bulldog er rasens svake evne til å føde naturlig. Den har lenge vært særlig høyt representert på statistikken over antall planlagte keisersnitt. Oppdretterne i Norge har de siste årene aktivt lagt til rette for ordinære fødsler, noe som har resultert i en høy andel hastekeisersnitt.»

Organisasjonen skriver videre at begge rasene har høy innavlsgrad, og at det derfor er vanskelig å avle seg bort fra helseutfordringene.

Felles for dem begge er også at «(...) Rasens iboende helsemessige utfordringer vil i stor utstrekning kunne håndteres gjennom planmessig krysningsarbeid. I tillegg er det ingen særlige hensyn som tilsier at det er særlig behov for å avle frem akkurat denne rasen. Påkjenningene er derfor unødvendig», heter det i sluttinnlegget.

«Chiari-like Malformation»: En lidelse hvor hjernen er for stor for hodeskallen, hvorpå hjernen presses ut av bakhodet og ned mot ryggraden. Dette kan gi smerter hos hundene som kommer til uttrykk gjennom uforklarlige hyl, kløing og redusert bevegelighet.

«Syringomeli»: En nevrologisk lidelse der hunden får cyster eller væskefylte hulrom i ryggmargen, som over tid kan ødelegge nervebaner, og føre til store smerter.

«Myxomatous Mitral Valve Disease»: En arvelig hjerteklaffsykdom som kan føre til lekkasje fra hjerteklaffene. Over tid kan lekkasjene føre til væskesamling i lungene og hjertesvikt.

«Brachycephalic Obstructive Airway Syndrom» («BOAS»): En lidelse hvor trange luftveier gir pusteproblemer.

Dobbeltanke til Høyesterett

Da saken gikk for Oslo tingrett, kom retten frem til at både avl av engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel var i strid med dyrevelferdsloven, og ga Dyrebeskyttelsen Norge medhold på alle punkter. De saksøkte partene anket dommen til Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsretten kom enstemmig frem til at videre avl av cavalier king charles spaniel ville være i strid med dyrevelferdsloven, som følge av risikoen for at avkom av rasen får en rekke helsemessige lidelser.

Men - i motsetning til tingretten fant lagmannsretten at oppdrett av engelsk bulldog, derimot, ikke kunne sies å være i strid med loven. Norsk Kennel Klubb, Norsk Bulldogklubb og tre av oppdretterne ble derfor frifunnet av Borgarting lagmannsrett.

Begge partene i saken anket dommen til Høyesterett.

Dyrevelferdsloven § 25

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg

b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl av dyr i strid med prinsippene i denne bestemmelsen.

Powered by Labrador CMS