Mange hunder av rasen mops har store pusteproblemer. Enkelte individer har også for tette nesebor, samt løs hud i svelget som kan dekke luftrøret.
Mange hunder av rasen mops har store pusteproblemer. Enkelte individer har også for tette nesebor, samt løs hud i svelget som kan dekke luftrøret.

Vil saksøke oppdrettere for å stanse hunde-avl

Dyrebeskyttelsen Norge forbereder søksmål mot Norsk Kennel Klub, samt utvalgte rasehund-klubber og -oppdrettere, for å avle frem hunder med alvorlige og smertefulle helseproblemer som vesentlig svekker deres livskvalitet.

Publisert   Sist oppdatert

– Det er illustrerende at landbruks- og matminister Olaug Bollestad i år har brukt masse ressurser på en diarésykdom som rammet et tyvetalls hunder. Mens alle hunder av rasen cavalier king charles spaniel får hjertesvikt, uten at noen reagerer. Sykdommen medfører mye lidelse, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, og veterinær av yrke.

Advokatbladet møter henne og Eva Hustoft, rådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge, hos deres advokater, advokat Emanuel Feinberg og advokatfullmektig Dagny Ås Hovind i advokatfirmaet Glittertind i Oslo. Det er de samme advokatene som representerer Natur og Ungdom i klimasøksmålet mot Staten for brudd på Grunnloven § 112.

Systematiske brudd

– Det har vært kjent i en årrekke at raser som bulldog, mops og cavalier king charles spaniel lider av alvorlige helseproblemer, sier Åshild Roaldset og Eva Hustoft (i midten) i Dyrebeskyttelsen Norge. Her med sine advokater Dagny Ås Hovind og Emanuel Feinberg.
– Det har vært kjent i en årrekke at raser som bulldog, mops og cavalier king charles spaniel lider av alvorlige helseproblemer, sier Åshild Roaldset og Eva Hustoft (i midten) i Dyrebeskyttelsen Norge. Her med sine advokater Dagny Ås Hovind og Emanuel Feinberg.

Sammen med sitt advokat-team har Dyrebeskyttelsen Norge i lengre tid forberedt et søksmål for å få stanset det de mener er alvorlige, systematiske og planlagte brudd på dyrevelferdsloven § 25. Der heter det at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse».

– At det foregår avl av raser med store helseproblemer, er velkjent, og noe som er godt dokumentert og debattert. Vi har gjentatte ganger tatt opp dette både med Mattilsynet og med Norsk kennelklubb. Men ingen ting skjer, sier Roaldset.

Engelsk bulldog. Fransk bulldog. Mops. Cavalier king charles spaniel. Bostonterrier. Dette er et utvalg av kortsnutede hunderaser – såkalte brachycephaliske raser – der individene ofte lider av alvorlige helseproblemer.

­– Cavalier king charles spaniel er predisponert for 25 arvelige sykdommer. Mange individer har svært stor sykdomsbyrde. Og rasen engelsk bulldog klarer i det store og hele hverken å føde naturlig eller pare seg. Rasen har også allergier, hudfoldproblemer og en så høy frekvens av sykdommer at det er vanskelig å forstå at avl av den ikke kvalifiseres som lovbrudd, sier Åshild Roaldset.

Dyrevelferdsloven § 25

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg

b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl av dyr i strid med prinsippene i denne bestemmelsen.

Kilde: Lovdata

Press i skallen

Den populære cavalieren, som den gjerne kalles, lider oftere enn andre hunder av syringomyelia, et syndrom som påvirker hjerne og ryggmarg ved at den bakre delen av hodeskallen blir for trang for hjernen, noe som skaper unormalt press.

«Symptomene inkluderer sensitivitet og smerter rundt hode, nakke, eller skuldre, ofte inkludert av at hunden klynker eller gråter kombinert med regelmessig kløing i området rundt øret, nakke, skulder», heter det på Norsk cavalierklubbs hjemmesider. Og videre «det finnes ingen behandling for denne lidelsen».

Rasen rammes også tjue ganger oftere enn andre små hunderaser av lidelsen endokardiose, som fører til pusteproblemer, hoste og kronisk hjertesykdom og påfølgende død, ifølge The International Animal Welfare Science Society.

I tillegg til pusteproblemer har bulldog og mops også problemer med sine karakteristiske utstående øyne. Disse kan rett og slett falle ut av posisjon.

Vil ha slutt på innavl

Dyrebeskyttelsen Norge mener at løsningen for de utsatte rasene er enkel: Såkalte renrasede hunder fra raser med stor sykdomsbyrde og høy grad av innavl, må pares med friske individer fra andre raser for å få slutt på innavl og helseskadelige eksteriørtrekk.

– Både oppdrettere, rasehund-klubbene og Norsk Kennel Klubb er mer opptatt av hundenes utseende og ideen om renrasethet, enn av hundens helse og velvære. De forsvarer seg med at de må følge regelverket til den internasjonale kennelklubben. Dette mener vi er et meningsløst argument, sier Roaldset.

Dyrebeskyttelsen er også kritisk til at Mattilsynet ikke griper inn for å forhindre videre avl av sykelige rasetrekk.

- Mattilsynet fører tilsyn, og forvalter lovverket. Oppdrettere, med raseklubbenes velsignelse, driver med systematiske og ønskede lovbrudd. Da synes vi det må kunne forventes at Mattilsynet griper inn, sier Roaldset.

Cavalieren lå i fjor på 11.plass på Norsk Kennel Klubs oversikt over Norges mest populære hunderaser.
Cavalieren lå i fjor på 11.plass på Norsk Kennel Klubs oversikt over Norges mest populære hunderaser.

Varslet på messe

Under den store hundemessen Dogs4All i fjor gikk Dyrebeskyttelsen Norge til aksjon, og varslet Mattilsynet om 18 hunder som de mente måtte gis tilsyn og utredes for operasjon på grunn av sine helseproblemer. I etterkant fikk Dyrebeskyttelsen innsyn i tilsynsrapporter for syv av disse hundene.

- Loven stiller krav til dyrenes funksjon og helse, men på tross av dette bruker man ikke helhetlig helsedata og funksjonstester systematisk i avlsarbeidet. Dagens avlsarbeid svarer dermed ikke til lovens krav, sier Åshild Roaldset.

– Tilsyn og innsyn er noe vi har fått til det siste halvåret, og dette er en del av et litt større bilde knyttet til det arbeidet som gjøres, poengterer advokat Emanuel Feinberg.

– Et grunnleggende argument er at helseutfordringene til disse rasene har vært godt kjent i mange år. Et samstemt fagmiljø, bestående av veterinærer og forskere, mener det er helt hårreisende at praksisen får fortsette, sier Feinberg.

Dyrebeskyttelsen Norge har ikke avgjort hvilke rasehund-klubber og oppdrettere de kommer til å saksøke.

– Vårt langsiktige mål er å få til varige, strukturelle endringer i måten familiedyr avles på, og for å oppnå dette, ønsker vi at det rettes et rettslig avlsforbud mot enkelte raseklubber og oppdrettere etter dyrevernloven § 25. Vi er ikke ute etter å skape mest mulig problemer for den enkelte oppdretter. Først og fremst vil vi ta hensyn til dyrene, ikke til oppdretterne, sier Åshild Roaldset.

Ekstremt underbitt, svært kort snute, hudfoldsproblemer og et stort hode kjennetegner den engelske bulldogen, en av rasene som sliter med blant annet pusteproblemer.
Ekstremt underbitt, svært kort snute, hudfoldsproblemer og et stort hode kjennetegner den engelske bulldogen, en av rasene som sliter med blant annet pusteproblemer.

De forventer å ha et søksmålsvarsel klart på nyåret.

Mattilsynet: Forbud krever lovendring

- Mattilsynet er svært opptatt av problemstillingen, men legger til grunn at det er lov å ha disse rasene i Norge, og å avle på dem. Et forbud krever en lovendring, sier sekssjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.

Mattilsynet har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utarbeide en forskrift om avl av hund, og hvilke krav som skal settes til oppdretter.

– Et nytt krav vil bli at oppdretter har en avlsplan som han eller hun må dokumentere at etterfølges. Forskriften vil gi en mer objektiv og konkret målemetode i tilsynet av oppdrettere, sier Knævelsrud.

Holdningsendringer, både hos publikum som etterspør kortsnutede hunder, hos oppdrettere, og ikke minst hos dommere på utstilling, som premierer kortere og kortere snuter, må til for å bedre situasjonen, mener hun

Norsk Kennel Klub: Ikke ulovlig

– I forbindelse med tidligere beskyldninger fra Dyrebeskyttelsen Norge har vi i møte med Mattilsynet spurt direkte om de anser avl av mops og bulldog som brudd på dyrevelferdslovens § 25, og fått et tydelig nei på dette. Det er Mattilsynet som er den myndigheten som fører tilsyn med at alle følger regelverket slik de skal, sier Marianne Ono Njøten, assisterende direktør i NKK.

- God hundehelse og sunn hundeavl er noe Norsk Kennel Klub setter svært høyt. Vi jobber kontinuerlig for å styrke hundehelsen, og målet er alltid at hundene som avles frem skal være sunne og funksjonsfriske. Det finnes ulike helseutfordringer hos flere raser, både renrasede og blandingshunder, men det betyr ikke at alle individene innen én rase er syke, sier Njøten.

BOAS-syndromet

NKK tilbyr oppdrettere både kurs og seminarer om sunn hundeavl, påpeker hun.

- Ulike helseutfordringer finnes hos flere raser, men både NKK, raseklubbene og oppdretterne jobber kontinuerlig for å sikre at avlen går i riktig retning. Ingen ønsker å avle frem syke hunder, og oppdretterne gjør naturligvis alt de kan for å unngå dette.

NKK jobber på mange fronter for å styrke sunn avl, blant annet et prosjekt for å ta hensyn til BOAS-syndromet (Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome, eller oversatt til norsk; korthodet tette luftveier-syndrom) i avlsarbeidet, utviklingen av et verktøy til bruk for utstillingsdommere som identifiserer overdrevne eksteriør- og mentaltrekk som kan påvirke hundens helse, og en lang rekke andre krav, forteller hun.

Optimistisk ekspert

Raseklubbene for de kortsnutede rasene og NKK har sett behovet for mer informasjon og kunnskap om BOAS-syndromet, og hvordan man best kan ta hensyn til dette i avlsarbeidet, ifølge Njøten, som viser til at de har invitert en engelsk kirurg og ekspert på BOAS, Jane Ladlow, til Norge for å forelese om helseproblemene (se en video med Ladlow lenger ned på siden).

- Hun mener det er mulig å avle stadig friskere hunder i årene som kommer, ved å velge de riktige avlsdyrene.

Raseklubbene og NKK har nå innført BOAS-gradering for rasene mops, engelsk og fransk bulldog.

- NKK har i år lært opp og sertifisert en rekke veterinærer som nå er i gang med å gradere hunder i sine klinikker. Rundt sytti hunder fått registrert BOAS-grad fra oppstarten i slutten av august, sier Njøten.

Ifølge NKKs egne tall, er det siden 2012 blitt registrert 1022 engelske bulldogvalper, 1975 franske bulldogvalper og 1424 mopsvalper i Norsk Kennel Klub.

Oversikt over antallet valper registrert i Norsk Kennel Klub fra 2012 til 2018.

Rase 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Totalt
Engelsk bulldog1371651451191651421491022
Fransk bulldog2492392772973462613061975
Mops2862332081841611801721424
Cavalier K.C. Spaniel8688026896486235695424741

Kilde: Norsk Kennel Klub

Innfører nytt krav i 2020

Norsk cavalierklubb har utviklet egne krav og retningslinjer for avl for å utelukke at syke dyr brukes i avl, forteller hun. Ultralyd og lytting på hjertet kan avdekke den spesielle hjerteklaff-sykdommen som rasen er spesielt utsatt for.

- Foreløpig er det ikke hensiktsmessig kategorisk å utelukke alle dyr med bilyd fra avl, da dette vil kunne virke negativt på den genetiske variasjonen i rasen.

Fra 1.januar innfører NKK et krav om kjent hjertestatus for foreldredyr til valper av denne rasen som skal registreres i NKK, ifølge Njøten.

Mange hunder tåler ikke mosjon

I videoen under forteller et forskerteam fra Cambridge Veterinary School i England, deriblant Jane Ladlow som Norsk Kennel Klub inviterte til Norge, om sin forskning på BOAS-syndromet, og forklarer hvordan sykdommen rammer kortsnutede hunderaser.

En del individer tåler ikke mosjon, og besvimer ved bevegelse på grunn av luftmangel, kommer det frem i videoen.

Kortsnutede hunderaser, spesielt mops (pugs på engelsk), har hatt en voldsom økning i popularitet de siste årene i England.

Video fra Youtube.