– Vi har fått til mye på rekordtid, ikke minst en bra ressursutnyttelse, og en god struktur for sterke fagmiljøer, sier sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset i Møre og Romsdal tingrett.

- Domstolsreformen har gjort de minste rettsstedene sterkere

Sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset i Møre og Romsdal tingrett advarer mot en reversering av domstolsreformen.

Publisert Sist oppdatert

Med en storslått fjordutsikt og fjelltopper som lokker i horisonten, ligger tinghusbygningen som huser Møre og Romsdal tingrett rettssted Volda vakkert til.

Men bygget, som strengt tatt ligner mer på en ærverdig direktørbolig fra en svunnen tid enn en domstol som skal ta stilling i alvorlige straffesaker, skal snart byttes ut med mer moderne lokaler.

Likevel er mange av advokatene bekymret for at Voldas tid som rettssted snart kan være over og støtter en reversering av domstolsreformen. Men en som definitivt støtter reformen og større enheter er den nye sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset i den nye sammenslåtte domstolen.

På jobb, ikke besøk

Hun var et av medlemmene i Domstolkommisjonen som foreslo ny domstolstruktur. Riktignok avsto hun fra å behandle egen tingrett, men var ellers enig med flertallet i kommisjonen som konkluderte med at Norge burde kutte fra 60 til 22 tingretter.

Nedleggelsene som ble foreslått ble som kjent aldri gjennomført. Resultatet ble derimot et kompromiss der alle rettsstedene i landet fikk bestå, men i større sammenslåtte enheter med felles ledelse.

Bjørneset mener resultatet er sterkere domstoler i distriktene, og frykter at en reversering av reformen vil svekke de minste rettsstedene.

Tidligere hørte kommunene Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta under det som het Søre Sunnmøre Tingrett. I dag er navnet Møre og Romsdal tingrett, rettssted Volda.

Selv har hun fast kontortid på alle rettsstedene, altså i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund.

I Volda er hun fysisk til stede én arbeidsdag annenhver uke. Advokatbladets utsendte får raskt høre det når vi påpeker at det var fint at vi kunne møtes nå som vi begge er her på besøk.

– Jeg er her på jobb – ikke på besøk, sier hun vennlig.

– Bygger opp

Hun måtte søke jobben som sorenskriver i den nye sammenslåtte domstolen og sier hun føler seg heldig som får være med på denne endringen.

– Vi har en fantastisk gruppe ansatte på alle de fire rettsstedene. Dette er den beste distriktspolitiske modellen vi kunne fått til. Vi bygger ikke ned rettssteder, men bygger dem tvert imot opp, sier Bjørneset.

Selv er hun opprinnelig fra Volda, og har lang erfaring, både som advokat og som sorenskriver i tretten år i den tidligere Sunnmøre tingrett.

– Vi opplevde et ujevnt trykk på saksmengde på rettsstedene, og en svært ulik saksbehandlingstid. Nå får vi kjørt ressursene ut over de ulike rettsstedene. Det gjør oss mindre sårbare, og sikrer en god ressursutnyttelse på både saksbehandler– og dommersiden, sier Bjørneset.

Hun mener reformen har gjort de mindre domstolene mindre sårbare.

– Vi har brukt 2021 på å lage felles retningslinjer og felles faggrupper på områder som barnevern, tvist, straff og rettsmekling. Det var kun Ålesund som hadde slike fra før. Men istedenfor å kjøre ut disse til alle, begynte vi på scratch og laget nye felles retningslinjer for alle rettsstedene. Det er synd at diskusjonen om reversering kommer så raskt at vi ikke har fått sjanse til faktisk å prøve ut det vi så vidt har startet på.

Trenger et fagmiljø

I likhet med Ålesund-advokatene avviser hun teorien om at reformen er starten på en nedleggelse av de mindre rettsstedene.

– For å bestå som rettssted må du ha ressursgrunnlag, være med i tiden, se fremover, og være tilpasset samfunnet rundt. Det er mye lettere å bli sterkere sammen. Uansett er det Stortinget som bestemmer om et rettssted skal bestå eller ikke. Du kan være så flink du vil, uansett hvilket rettssted du er i landet, men for å få et godt fagmiljø og dekke alle fagområdene vi skal levere på som dommere, må du være i et miljø med mer enn én ansatt som driver med det samme.

– Hvordan synes du som sorenskriver det er å fordele arbeidstiden din mellom en rekke byer og arbeidssteder – det høres krevende ut?

– Ja, det er krevende, men det er en berikelse også, fordi alle rettsstedene er unike på hver sin måte. Å arbeide på ulike steder gir energi, og jeg lærer alltid noe nytt. Som leder er det viktig å være til stede, selv om man ikke alltid får vært der fysisk. Vi har spredt domstolens ledergruppe på tre ulike rettssteder. I dag får vi også mer tid til tiltak for de ansatte som det ikke var tid til før.

– Jeg mener rettssikkerheten styrkes ved et større miljø. Dess flere dommere vi er sammen som løfter hverandre opp, desto mer rom blir det for systematisk kvalitetsarbeid.

LES MER OM REGJERINGENS FORESLÅTTE REVERSERING AV DOMSTOLSREFORMEN:

domstolsstruktur

Powered by Labrador CMS