- Det er Stortinget som vedtar hvordan domstolene skal organisere, skriver Lene Vågslid (Ap).
- Det er Stortinget som vedtar hvordan domstolene skal organisere, skriver Lene Vågslid (Ap).

- Domstolsstruktur er et politisk spørsmål

I stedet for å endre domstolstrukturen og rettskretsene, kan man dele både på dommere og saker mellom rettskretsene, skriver Lene Vågslid, leder av Stortingets justiskomité og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Debatten om domstolstruktur går friskt, og med stort engasjement. Det er bra, det er viktig med en god debatt om fremtidens domstoler, om organisering og om hvem som skal avgjøre den.

Vi har gode domstoler i Norge, og det kan ikke dokumenteres at det skulle være kvalitative forskjeller i den dømmende virksomheten mellom små og store domstoler som et resultat av struktur. Det er likevel en realitet at det finnes sårbarheter og utfordringer i domstolene våre i dag.

Om problemene kan lastes strukturen er ikke åpenbart. Derfor uttalte vi tidlig at Arbeiderpartiet ikke avviste et forslag om større rettskretser, men at vi først ville undersøke om det fantes muligheter i dagens lovverk. Det gjør det.

Vi vet at det enkelte steder i landet er for dårlig kapasitetsutnyttelse, enkelte tingretter har svært få saker, mens andre har lange køer. Køer hvor ofre for kriminalitet må vente lenger enn hva menneskerettighetene tilsier, som for ofte fører til at kriminelle gis strafferabatt. Dette er uverdig, og dette må det gjøres noe med.

Vi vet også at det kan være utfordringer enkelte steder med inhabilitet, at det er behov for mer fleksibilitet i saksbehandlingen, behov for større grad av kompetansedeling og av det vi får innspill om blant annet et behov for en «bemanningspool». Vi er enig i at vi må finne løsninger som sikrer tilgang på dommere med erfaring eller mer grad av spesialisering i enkelte sakskomplekser i for eksempel internasjonal rett.

- Grunn til å frykte nedleggelser av en rekke tingretter

Dette kan løses med større rettskretser. Men det må ikke løses med større rettskretser. Vi i Arbeiderpartiet har ikke tillit til dagens Høyre-regjering og reformgjennomføring. Det er all grunn til å frykte en reell nedleggelse av en rekke tingretter dersom Høyre-regjeringen får det som de vil med den såkalte domstolsreformen. For særlig til reform er det vel kanskje ikke snakk om foreløpig.

Vi mener også at man ikke bare kan overse hvor mye kompetansearbeidsplassene i tingretter og jordskifteretter betyr for Notodden, Senja, Hardanger eller Volda. Det er et politisk ansvar å se utover egen dam, og det ansvaret tar vi. Vi jobber etter en klar rettesnor; sentraliser det du må, desentraliser det du kan.

Arbeiderpartiet har over lang tid bedt regjeringen om å avvente behandlingen av domstolsreformen til Domstolskommisjonen er ferdig med hele sin utredning. Dette har ikke blitt lyttet til. Arbeiderpartiet har foreslått å stille sammenslåinger i bero frem til kommisjonen er ferdig med hele sin utredning. Dette har heller ikke blitt lyttet til.

Dele dommere og saker

Arbeiderpartiet har tydelig uttalt det vårt landsmøte har vedtatt og som er vår politikk; vi ønsker en desentralisert struktur for landets domstoler.

Derfor var det viktig at vi gjorde en jobb med å sette oss inn i domstolsloven sammen med resten av opposisjonen for å se etter andre muligheter å løse utfordringene i domstolene våre på enn å endre strukturene. Det er sjeldent bare ett svar på komplekse utfordringer. Det hender også at vi politikere har flere hensyn vi ønsker å ta samtidig, og derfor bør gjøre øvelsen med å vurdere flere alternativer.

Etter gode runder med fagmiljøer i flere domstoler foreslår derfor et flertall på Stortinget at man tydeliggjør mulighetene for å dele både på dommere og saker mellom rettskretser, i stedet for å endre på selve strukturen og rettskretsene. Virkeligheten er at mulighetene egentlig ligger der i dag, men vi mener dette bør tydeliggjøres siden det åpenbart ikke brukes godt nok.

I dag er det slik at domstolslovens § 19, annet ledd, gir muligheter for å overføre tingrettsdommere i enkeltstående saker, og i forbindelse med kortvarig konstitusjoner kan domstolloven §55 e brukes. Det er også mulig i dagens domstolslov å overføre saker, jf. Domstolloven §38. Vi mener mulighetene i §55 e med fordel kan presiseres, slik at det blir tydeligere.

- Desentraliserte domstoler en selvstendig verdi

For Arbeiderpartiet er det sentralt å løse utfordringene domstolene og brukerne av domstolene opplever. Det er etter vår mening ressurssituasjonen som er det mest alvorlige for domstolene og brukerne av den, som står i lange køer.

Riksrevisjonens alvorlige rapport handler om mangel på ressurser, dårlig kapasitetsutnyttelse og alt for lang saksbehandlingstid. Rapporten handler ikke om struktur, selv om enkelte i debatten påstår det. Vi mener også at det har en selvstendig verdi at makt og myndighet er spredt i landet, at domstolene våre er desentraliserte. Vi mener at kompetansearbeidsplassene i domstolene har stor verdi for sitt område og sin region.

Domstolstruktur er et politisk spørsmål. Domstolenes dømmende virksomhet er ikke et politisk spørsmål, og uavhengigheten i den enkelte sak er sikret gjennom Grunnloven. Domstolene- vår tredje statsmakt, skal være og er uavhengige, Domstoladministrasjonen er det ikke.

Forstår frustrasjonen

Jeg forstår frustrasjonen i både Domstoladministrasjonen og i for eksempel Dommerforeningen overfor Arbeiderpartiet og flertallet på Stortingets politikk. Det er en annen politikk enn den de ønsker seg. Det har jeg respekt for.

Det jeg ikke forstår, er reaksjoner i retning av at dette rører ved domstolenes uavhengighet. Det gjør det så absolutt ikke. Det er, som man kan lese på domstolenes egne sider, slik at det er Stortinget som vedtar regler om organisering av domstolene, blant annet hvor mange domstoler landet skal ha, hvor de skal ligge, hvor mange dommere vi skal ha og fremgangsmåten for dommerutnevnelser.

Vi mener også det er grunn til å se nærmere på om retningslinjene for Domstoladministrasjonens adgang til å gjennomføre sammenslåing og endring av strukturen er presise og gode nok.

Regjeringen har varslet sak til Stortinget om endringer i domstolloven og struktur for domstolene. Selv om regjeringen ikke har flertall for å endre rettskretsene, ser vi likevel frem til debatten og behandlingen av saken.

Det finnes andre måter å løse utfordringene i domstolene våre på, og vi håper våre forslag kan bidra positivt til det.