Advokatforeningens hovedstyre behandlet høringsuttalelsen på sitt siste møte med Jens Johan Hjort som leder. Fra v. Arild Dyngeland, Susanne Munch Thore, Merete Smith, Jens Johan Hjort (på skjerm) og Jon Wessel-Aas.
Advokatforeningens hovedstyre behandlet høringsuttalelsen på sitt siste møte med Jens Johan Hjort som leder. Fra v. Arild Dyngeland, Susanne Munch Thore, Merete Smith, Jens Johan Hjort (på skjerm) og Jon Wessel-Aas.

Delte meninger om ny domstolsstruktur

Advokater er delt i sitt syn på Domstolkommisjonen og regjeringens forslag til ny domstolstruktur. Mens flere lovutvalg ønsker ny struktur velkommen, er mange kretser negative.

Publisert

Dette kommer frem i Advokatforeningens høringsuttalelse til ny domstolstruktur, som denne uken ble sendt til Justis- og beredskapsdepartementet.

Uttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens hovedstyre etter at det ble kjent at et flertall på Stortinget vil gå imot enhver endring av domstolstrukturen.

Foreningen tar ikke standpunkt til forslagene om ny domstolstruktur fra Domstolkommisjonen og regjeringen. Som vedlegg oversender Advokatforeningen en rekke interne høringsuttalelser fra lokale kretser og lovutvalg som den mener «er egnet til å øke forståelsen av hvor viktig domstolen er, og kanskje også til å øke det politiske engasjementet i domstolens driftsvilkår».

Den interne høringen ble gjennomført før stortingsflertallet i praksis parkerte domstolreformen.

De to lovutvalgene som har uttalt seg ønsker en reform velkommen, mens ni kretser er skeptiske, eller helt negative, til å slå sammen domstoler. Foreningen har nitten kretser.

Se kortversjoner av vedleggene lenger ned i saken.

- Deler Domstolkommisjonens ambisjoner

I høringsuttalelsen skriver foreningen om domstolenes viktige rolle i samfunnet, om det foreningen kaller systematisk underfinansiering av domstolene over tid, om sammenhengen mellom en god rettsstat og et velfungerende samfunns- og næringsliv, og om behovet for å utrede hvordan domstolene bør organiseres.

«En god struktur er en av flere forutsetninger for at domstolen skal kunne fylle sin rolle. Nå virker det som flertallet på Stortinget har besluttet at denne viktige forutsetningen likevel ikke skal gjennomgås. Da må alle andre forutsetninger sees på med tilsvarende økt engasjement. Eller sagt på en annen måte; da må domstolens økonomi og øvrige ressurser styrkes desto mer», heter det i uttalelsen.

Og videre at «Domstolkommisjonens ambisjoner om å møte domstolenes utfordringer, deles fullt ut av Advokatforeningen».

«Det bør vurderes om større organisasjoner kan gi mer fleksible og sterke fagmiljøer, og hensyn som rettsenhet, uavhengighet og likebehandling kan gi gode argumenter for dette», skriver foreningen.

- Svekker domstolens evne til å kontrollere storting og regjering

Kravene til domstolenes virksomhet og domstolens funksjon i samfunnet er alt for sjelden fremme i den politiske debatten, mener foreningen.

«Det er vårt inntrykk at den første og den andre statsmakt ikke ofte finner anledning til å diskutere den tredje statsmakt - utover nettopp et ønske om å spare penger. Derigjennom svekkes domstolens evne til å kontrollere de to første statsmaktene. Vi skal ikke antyde at dette gjøres bevisst, men savner en politisk bevissthet om det motsatte hensyn: Domstolen har et betydelig samfunnsansvar, inkludert et konstitusjonelt kontrollansvar, som lider under manglende bevilgninger.»

Juridisk miljøer på flyttefot

Advokater i Oslo og storbyene og advokater i mindre kretser på kan ha helt ulike perspektiver på mulige strukturendringer, og lokalmiljøer som mister domstolen kan få stor betydning for levekår og livskvalitet, påpeker foreningen.

«Der du finner en domstol finner du også et advokatkontor, kanskje også et lensmannskontor, tolker og andre profesjoner som inngår i domstolenes daglige virksomhet. De som bemanner disse tjenestene er ofte lokale ressurspersoner; de sitter i styrer i idrettslag og lokale bedrifter, de har et nettverk inn mot nasjonal politikk og storsamfunn, de engasjerer seg i kommunestyret og så videre.

(...) En endring av domstolstruktur kan sette et helt juridisk miljø, med ulike yrker og med en rekke ressurspersoner, på det flyttelasset som domstolen eventuelt drar med. »

Koster mer for publikum

Foreningen kritiserer Domstolkommisjonen for å ha underkommunisert at en strukturendring vil innebære økte utgifter for publikum.

«Det bør gjøres meget grundige vurderinger av om i hvor stor grad en økt avstand til tingrett og/eller jordskifterett, også øker borgernes kostnader ved bruk av domstolen. I denne vurderingen bør det ligge en visshet også om at når domstolen flytter, drar det gjerne med seg en rekke andre profesjoner i samme flytteprosess. Resultatet kan bli at de ressurser domstolen sparer, skaper store og kanskje uforutsette utgifter for borgere og næringsliv i de berørte lokalmiljøer – sammen med en rekke andre negative følgevirkninger», heter det i uttalelsen.

«Ettersom et flertall på Stortinget nå synes å ha satt en stopper for videre arbeid med domstolstruktur, velger Advokatforeningen å overbringe de mange høringsuttalelser vi har fått fra vårt apparat av tillitsvalgte», skriver foreningen.

Her er kortversjonen av vedleggene til Advokatforeningens høringsuttalelse, du kan lese dem i sin helhet her.

Lovutvalget for sivilprosess: Sterke faglige grunner

Lovutvalget slutter seg til tilrådningene fra flertallet i Domstolkommisjonen, men fraråder at Oslo tingrett og Oslo byfogdembete slås sammen. Lovutvalget mener at det er sterke faglige grunner for endringer i domstolstrukturen.

Også regjeringens alternative forslag vil gi styrket kvalitet av domstolene, mener utvalget. Det viser også til at koronasituasjonen har gitt store restanser, og at dersom dagens struktur fortsetter, bør mer fleksible regler for overføring av saker mellom domstolene vedtas.

Leder i lovutvalget for sivilprosess og voldgift er advokat Christian Reusch.

Lovutvalget for strafferett og straffeprosess: Utopi at alle skal ha nærhet til domstolene

Lovutvalget mener at større domstoler er en styrke for rettssikkerheten, og tiltrer i stor grad Domstolkommisjonens innstilling.

Større fagmiljøer vil styrke domstolens kompetanse, og gjøre miljøet mer attraktivt for kvalifiserte søkere, noe som også er viktig for innovasjon, mener lovutvalget.

Det er en utopi at alle skal ha nærhet til domstolene, mener utvalget.

«Vi er enige i at det er verdifullt for et lokalsamfunn å ha en domstol som den lokale infrastruktur. Men for det rettssøkende publikum vil det være av større verdi å ha en domstol preget av profesjonalitet, effektivitet og faglig høy standard. Den fysiske nærhet til rettsstedet er heller ikke avgjørende for publikum når mange gjøremål utenfor rettsmøter kan gjennomføres digitalt.»

Utvalget mener at større miljøer også gir mulighet for moderat, faglig spesialisering.

Mener kritikk kan utebli

«Etter lovutvalgets syn er større domstoler en styrke for domstolens uavhengighet og bidra til større likebehandling. Ved de minste domstoler med en eller to fast tilsatte dommere vil de advokater og andre aktører som jevnlig opptrer for domstolen i praksis forholde seg til en eller to dommere i sitt virke. Det vil være de samme personer som avgjør tildeling av konkurs- og dødsbo, avgjør begjæringer om oppnevning som forsvarer eller bistandsadvokat, som opptrer som administrator i hovedforhandlinger. Det er en fare for at advokaten blir tilbakeholden i sin berettigede kritikk av dommerens avgjørelser.»

Salærsats på reise

Utvalget mener at ved å øke salærsatsen på reisetid til full salærsats, vil det bli økonomisk mulig å drive advokatvirksomhet på steder uten lokal domstol.

Leder i lovutvalget for strafferett og straffeprosess er advokat Halvard Helle.

Trøndelag krets: Ikke behov for samlet domstol for hele Trøndelag

Kretsen viser til forslaget om å slå sammen distriktets fire tingretter til én, og argumenterer for at Inntrøndelag tingrett må bestå som en selvstendig enhet sammen med Sør-Trøndelag tingrett.

Det vises til at store geografiske avstander vil gi økte reisekostnader, noe som kan få stor betydning spesielt i barnesaker. Kretsen viser også til at en sammenslåing vil svekke det juridiske fagmiljøet i det som tidligere het Nord-Trøndelag.

«En svekkelse av advokattilbudet og fagmiljøene i gamle Nord-Trøndelag vil innebære en klar svekkelse av rettssikkerheten for det betydelige antall personer bosatt i distriktene i Trøndelag. Det bemerkes at det per i dag er 5 byer med minst 15 000 innbyggere i det tidligere Nord-Trøndelag.»

Vil beholde dagens struktur

«Sterke rettssikkerhetsmessige hensyn taler for at det i alle fall forblir to selvstendige domstoler i Trøndelag, og at Namdal tingrett opprettholdes enten som selvstendig domstol, eller som en avdeling under domstolen på Steinkjer. Foreningen har vansker med å se en reell begrunnelse for behovet for en samlet domstol for hele Trøndelag, når det likevel legges opp til at domstolen i den nordlige delen av fylket oppfyller kommisjonens krav til et sterkt fagmiljø.»

Leder i Trøndelag krets er advokat Anita Rian Lykken.

Aust-Agder krets: Hovedrettssted i Arendal

Kretsen mener en rekke viktige hensyn taler imot at Aust-Agder tingrett og Aust-Agder jordskifterett, begge i Arendal, flyttes til Kristiansand. Domstolene er veldrevet, og en nedleggelse vil få store konsekvenser for regionen og bli fordyrende for publikum.

«Vi ser det som svært viktig, slik departementet påpeker, å beholde kompetansearbeidsplasser i vårt distrikt. Sammenslåingen av fylkene i Agder har allerede medført en vridning i retning av at kompetansearbeidsplasser ender opp i Kristiansand, og en sammenslåing av rettskretsene vil føre til en forsterkning av denne uheldige virkningen på bekostning av Arendal. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for vårt distrikt på lang sikt.»

«Allerede i dag opplever advokatbransjen at det er en utfordring å trekke de beste hodene til vår region. En endring av rettskretsen vil vanskeliggjøre rekruttering ytterligere og dette vil igjen over tid føre til reduserte fagmiljøer, og gjøre det mindre attraktivt å søke stillinger og bosette seg her.»

Arendal skulle få statlige arbeidsplasser

Dersom det skal gjøres endringer, bør heller hovedrettsstedet være i Arendal, og ikke i Kristiansand, mener kretsen.

«Dette fordi da politikerne stemte for en fylkessammenslåing i Agder ble det samtidig besluttet at Kristiansand skulle få de fylkeskommunale arbeidsplassene, og Arendal skulle få de statlige. Denne utviklingen har ikke gått som avtalt og planlagt, og en oversikt over fordeling av statlige arbeidsplasser de siste årene viser at Kristiansand i perioden 2016 til 2018 fikk 310 statlige arbeidsplasser, mens Arendal i samme periode bare hadde fått 22. »

Leder i Aust-Agder krets er advokat Kari-Esther Selvaag Høgevold.

Midt-Hålogaland: Dagens struktur må bestå

Heller enn å legge ned domstoler, må ressurser utnyttes på tvers av rettskretsene ved at dommere flytter på seg, mener kretsen.

«Domstolkommisjonen berører i liten eller ingen grad direkte det konstitusjonelle element, nemlig at tingrettene er sentrale i den maktfordeling Grunnloven er tuftet på. Historisk sett har det vært av betydning at førsteinstansdomstolene har vært tilstedeværende der folket bor, fordi den lovgivende og den utøvende makt er det.»

«Domstolkommisjonens forslag innebærer en sentralisering av den dømmende myndighet ut fra økonomiske årsaker, fordekt bak argumentasjon om at færre domstoler vil høyne kvaliteten på rettsavgjørelsene som leveres. Underforstått at dagens avgjørelser truffet av mindre tingretter er av dårligere kvalitet. Hvis så hadde vært tilfelle ville oppslutningen om og bakgrunnen for utredningen vært en annen.»

«Situasjonen er at man over tiår har sett en utvikling der den utøvende makt har fått stadig økning i sine budsjetter. For den dømmende makt er det annerledes. Borgernes rettssikkerhet er dermed satt under press. En sentralisering av tingrettene i stor skala vil nødvendigvis ikke avlaste dette presset. En slik sentralisering kan sågar bidra til ytterligere svekkelse av borgernes rettssikkerhet.»

- Mer for å bygge Domstoladministrasjonens innflytelse

Kretsen mener at også regjeringens forslag, som innebærer å beholde alle rettsstedene men slå sammen rettskretser, er betenkelig.

«Som Regjeringen selv peker på, er det uklart hvor langt Domstoladministrasjonen myndighet etter domstolloven § 25 første ledd, til å fastsette antall faste rettssteder innenfor hver enkelt rettskrets, rekker.

(...)

Regjeringens forslag om reduksjon av antall rettskretser samtidig som antall rettssteder skal opprettholdes, viser at tingrettsreformen mer er et middel for å bygge opp om Domstoladministrasjonens betydning og innflytelse. Satt på spissen kunne man i og for seg se for seg kun en rettskrets, ikke 59 som i dag, og i stedet et visst antall rettssteder. At Regjeringen går mindre radikalt til verks, gjør ikke behovet for et varsko mindre.

Tingrettene er like lite til for Domstoladministrasjonens skyld, som tingretten er til for dommernes skyld. Tingrettene tjener for folkets, demokratiets og nasjonens skyld.»

Leder i kretsen var inntil nylig advokat Trude Marie Wold, nyvalgt nestleder i Advokatforeningen.

Telemark krets: Vil ha to selvstendige tingretter

Kretsen viser til at Domstoladministrasjonen har hevdet at for å sikre at domstolen er faglig sterk nok, må den bestå av minst ti dømmende årsverk. Dette er ikke kretsen enig i.

«Erfaringer som enkelte advokater allerede har, er at retten er mer tilbakeholdne med å gjennomføre befaring når domstolen er langt unna, om ikke dommeren vurderer beviset å være av avgjørende betydning. Dette er et rettssikkerhetsproblem.»

Kretsen konkluderer med at også departementets forslag ikke gir noen sikkerhet for at det også i fremtiden vil være en desentralisert domstolstruktur i Telemark eller at man vil bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene.

«Forslaget åpner tvert imot for at vi – etter noen år – vil sitte igjen med nettopp den sterkt sentraliserte domstolstrukturen som utvalget opprinnelig foreslo og at alle som har et ærend i domstolen må møte opp i Skien.»

Kretsen mener det bør være to selvstendige tingretter i Telemark, og at man ved å slå sammen Aust-Telemark tingrett og Vest-Telemark tingrett, og lokaliserer den i Seljord, så vil øvre del av Telemark ha et akseptabelt rettshjelpstilbud.

Leder i Telemark krets er advokat Heidi Amlie Grindem.

Haugesund krets: Vil beholde alle rettsstedene

Kretsen er enig i Domstolkommisjonens hovedanbefalinger, men støtter departementets alternative forslag om å opprettholde alle rettssteder.

Kretsen fokuserer på hva som skal skje med barnesakene, og viser til at regjeringen ønsker å samle barnesaker i noen tingretter for å styrke kompetansen på barnefaglige spørsmål.

«Kommisjonen mener dette best kan løses ved at det gjennomføres strukturendringer som gjør alle tingretter rustet til å behandle barnesaker. Dette synet støttes av styret i Haugesund krets, som understreker viktigheten av at Haugalandsregionen ikke blir stående igjen uten en egen domstol på dette området.»

Leder i Haugesund krets er advokat Ann-Elin Rossebø.

Møre og Romsdal krets: Feil rekkefølge

Kretsen mener det er prinsipielt feil å ta stilling til domstolstrukturen før Domstolkommisjonens andre delutredning - om domstolens oppgaver og oppgaveløsning - er klar.

«Uavhengig av selve organiseringen er det svært viktig for advokatene i Møre og Romsdal at det settes rett over hele fylket, med samme geografiske beliggenhet som i dag. Vi er et fylke med øyer, fjorder og fjell – og et svakt kollektivtilbud. Blir reiseavstanden for lang eller tungvint vil dette være en større trussel for rettssikkerheten enn andre utfordringer vi opplever i dag.»

Leder i Møre og Romsdal krets er advokat Roger Sporsheim.

Hedmark krets: Bør åpnes for større samarbeid

«Styret i Hedmark krets mener det ikke bør foretas større endringer i strukturen som fører til mindre aktivitet ved de lokale tingretter. Domstolene bør heller styrkes ved økte bevilgninger for å ta ned restanser de steder det er behov for dette. Videre bør det etter styret sitt syn være mulig å åpne for et mer omfattende samarbeid og fleksibilitet mellom de ulike rettskretsene, uten at det er nødvendig med en slik strukturendring som foreslått fra departementet sin side.»

Frykter advokat-flukt

«Dersom aktiviteten ved rettsstedene blir redusert vil det utvilsomt få påvirkning på advokattettheten i distriktene. Pr. i dag finnes det gode advokatmiljøer i tilknytning til de regionsentrene hvor dagens domstoler ligger. Vi har vanskelig for å se at advokattettheten i distriktene kan opprettholdes uten at alle de lokale domstolene har tilsvarende aktivitet som i dag. Det er en klar risiko for at dagens solide lokale advokatmiljøer forvitrer uten tilstedeværelsen av en fast og godt bemannet og operativ domstol i nærområdet.»

Kretsen mener at domstolene må få større bevilgninger, og at det må være mulig å få til et større samarbeid og fleksibilitet mellom de ulike rettskretsene.

Leder i Hedmark krets er advokat Emil Tømmerdal Nordby.

Oslo krets: Negativ til å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete

Les Advokatbladets omtale av Oslo krets' høringsuttalelse under.

Leder i Oslo krets er advokat Else-Marie Merckoll

Lister-advokatene: Bryter med rettssikkerhetshensyn

Advokater i Listerregionen, som omfatter kommunene Farsund, Flekkefjord, Hæbebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal i Vest-Agder, ga en uttalelse i desember i fjor, før regjeringens forslag kom, som er lagt ved Advokatforeningens høringsuttalelse.

Advokatene i regionen er motstandere av forslaget til Domstolkommisjonen om å legge ned Lister tingrett, og peker på at dette vil føre til at det ikke vil være domstol mellom Kristiansand og Stavanger. De mener dette svekker rettssikkerheten og påfører partene høyere kostnader ved at de må betale advokatenes reisetid og høyere vitneutgifter.

Frykter flukt av yrkesgrupper

«Bortfall av oppdrag fra domstolene, ved at disse etter hvert overføres til advokater i nærheten av domstolene i de store byene, vil redusere oppdragsmengden for distriksadvokater i en slik grad at antall advokater må reduseres betydelig, og tilbudet for juridiske tjenester svekkes tilsvarende. I forlengelse av dette vil kommunen miste mange arbeidsplasser; advokater, sekretærer, dommere, jordskiftedommere, politi etc. Dette vil igjen redusere skatteinntektene til kommunene som rammes. »