- Grunn til å plassere ansvaret hos domstolen

På et møte i regi av Forsvarergruppen i mars delte advokater, påtalemyndigheten, domstolen og Gjenopptakelseskommisjonen synspunkter om Baneheia-rapporten.

– Domstoladministrasjonen er ikke en del av domstolen, men tilrettelegger for at domstolene skal utøve samfunnsansvaret sitt. Vi takker Rui og utvalget som har gitt oss konkrete læringspunkter som det er enkelt å ta fatt i, sa direktør Østerbø i Domstoladministrasjonen (DA).

Han ønsket å signalisere både utad og innad at de tar utvalgets konklusjoner på det største alvor.

– Dette skal vi gripe fatt i. I første omgang kan vi fokusere på det vi kan gjøre som ikke krever lovendringer. Vi må jobbe med måten vi vurderer bevis på, hvordan vi håndterer dommere og meddommeres beslutningsprosesser, og viktigheten av opptak, sa han.

Et eget fag

– Vitnepsykologi er et fagområde som er i utvikling. Vi har tenkt at det er mye sunn fornuft i bevisvurdering, men har fått en påminnelse om at også dette er et eget fag.

DAs informasjon til meddommere skal oppgraderes vesentlig, fortalte Østerbø, et arbeid som ligger an til å være klart i 2028.

Domstolene må ta mer ansvar for kompetanseheving i hele straffesakskjeden, sa han.

Tingrettsdommer Martin Eiebakke var invitert for å snakke om hvordan dommergjerningen påvirkes av rapporten, og understrekte at han bare snakket på vegne av seg selv.

– Jeg tror jeg likevel på vegne av alle kan si at det som skjedde i Baneheia-saken, er en dommers største mareritt, sa han.

Sårbare for å trå feil

Utredningen vil det gjøre det lettere for domstolen og den enkelte dommer å ta lærdom av Baneheia-saken, mente han.

– Den plasserer ansvaret så tydelig hos domstolene, og det er det grunn til. For meg et det et tankekors at det primært har vært påtalemyndigheten som har tatt ansvar for den uriktige domfellelsen av Viggo Kristiansen, men som dommer kan jeg ikke tenke at de feil som var gjort, ikke skulle ha vært fanget opp av domstolen.

Som beslutningstagere er dommere veldig sårbare for å trå feil i bedømmelsen av bevis, påpekte han.

– Det er et særlig poeng at den forventningen samfunnet kan ha til resultatet; det er ikke noen grunn til å tro at dommere er immune mot det presset. Men jeg vil påstå at når man har påtatt seg å være dommer, så må man stå imot, sa Eiebakke.