– Baneheia-rapporten treffer oss midt i våre kjerneverdier, og vi må foreta oss noe, sier direktør i Domstoladministrasjonen, Leif Otto Østerbø. – En dommers verste mareritt, sier tingrettsdommer Martin Eiebakke.
Utvalgsleder Jon Petter Rui og tingrettsdommer Martin Eiebakke.Foto: Marit Moen Fjeld
På et møte i regi av Forsvarergruppen i mars delte
advokater, påtalemyndigheten, domstolen og Gjenopptakelseskommisjonen
synspunkter om Baneheia-rapporten.
– Domstoladministrasjonen er ikke en del av domstolen, men
tilrettelegger for at domstolene skal utøve samfunnsansvaret sitt. Vi takker
Rui og utvalget som har gitt oss konkrete læringspunkter som det er enkelt å ta
fatt i, sa direktør Østerbø i Domstoladministrasjonen (DA).
Annonse
Han ønsket å signalisere både utad og innad at de tar
utvalgets konklusjoner på det største alvor.
Direktør Leif Otto Østerbø i Domstoladministrasjonen ønsker tettere dialog med advokater.Foto: Nina Schmidt
– Dette skal vi gripe fatt i. I første omgang kan vi
fokusere på det vi kan gjøre som ikke krever lovendringer. Vi må jobbe med
måten vi vurderer bevis på, hvordan vi håndterer dommere og meddommeres
beslutningsprosesser, og viktigheten av opptak, sa han.
Et eget fag
– Vitnepsykologi er et fagområde som er i utvikling. Vi har
tenkt at det er mye sunn fornuft i bevisvurdering, men har fått en påminnelse
om at også dette er et eget fag.
DAs informasjon til meddommere skal oppgraderes vesentlig,
fortalte Østerbø, et arbeid som ligger an til å være klart i 2028.
Domstolene må ta mer ansvar for kompetanseheving i hele
straffesakskjeden, sa han.
Tingrettsdommer Martin Eiebakke var invitert for å snakke om
hvordan dommergjerningen påvirkes av rapporten, og understrekte at han bare
snakket på vegne av seg selv.
– Jeg tror jeg likevel på vegne av alle kan si at det som
skjedde i Baneheia-saken, er en dommers største mareritt, sa han.
Sårbare for å trå feil
Utredningen vil det gjøre det lettere for domstolen og den
enkelte dommer å ta lærdom av Baneheia-saken, mente han.
– Den plasserer ansvaret så tydelig hos domstolene, og det
er det grunn til. For meg et det et tankekors at det primært har vært
påtalemyndigheten som har tatt ansvar for den uriktige domfellelsen av Viggo
Kristiansen, men som dommer kan jeg ikke tenke at de feil som var gjort, ikke
skulle ha vært fanget opp av domstolen.
Som beslutningstagere er dommere veldig sårbare for å trå
feil i bedømmelsen av bevis, påpekte han.
– Det er et særlig poeng at den forventningen samfunnet kan
ha til resultatet; det er ikke noen grunn til å tro at dommere er immune mot
det presset. Men jeg vil påstå at når man har påtatt seg å være dommer, så må
man stå imot, sa Eiebakke.