- Håper Baneheia-rapporten ikke havner i skuffen

- Dette er den beste NOU'en jeg har lest noensinne på dette området, men vi har visst om funnene i lang tid. Så da spør jeg: Hva skjer med denne NOU'en?

Svein Tore Bergestuen oppfordret de fire statsmakter og samfunnet for øvrig om å se seg selv i kortene under Forsvarergruppens åpne møte om Baneheiautvalgets andre delutredning (NOU 2026: 3) på Håndverkeren i Oslo tirsdag kveld.

Bergestuen mener at det er «ekstremt mange» NOU'er som sier akkurat det samme som Baneheia-utredningen, og tok til orde for at fokuset må rettes mot faktiske endringer i praksis.

Systemet hører, men handler ikke

Bergestuen viser blant annet til granskingsutvalgets rapport fra 2007 i Fritz Moen-saken, en sak han omtaler som et tilnærmet speilbilde av Baneheia-saken. 

- Dersom pressen og samfunnet hadde satt seg inn i det som kom i ulike rapporter i 1996, 2007, 2014 og nå i 2026, så hadde man forstått prinsippene rundt bevisvurdering og risikoen for å havne i bekreftelsesfellen allerede da, sa han.

Svein Tore Bergestuen er kommunikasjonsrådgiver og medietrener. På frivillig basis har han lagt ned utallige timers arbeid med flere av Norgeshistoriens mest kjente justismord, deriblant Fritz Moen- og Baneheia-saken. 

Bergestuen har vist en kritisk holdning til norske mediers håndtering av prosessen, og er blant dem som har oppfordret til en nasjonal oppvaskprosess. 

Gjennomgående svikt i alle ledd

Først ut på møtet var utvalgsleder Jon Petter Rui, som orienterte om utvalgets viktigste læringspunkter. 

Utvalget har gransket alle sider av straffesaken mot Viggo Kristiansen.

Konklusjonene, som blant annet viser at flere av beslutningstakere havnet i en såkalt bekreftelsesfelle, gir grunn til kritikk av rettsprosessen i flere ledd, påpekte Rui.

Utvalget peker på svikt ved domstolenes bevisvurdering som en særlig årsak for at Kristiansen ble uriktig domfelt. 

Basert på funnene har utvalget utformet et forslag til ny straffeprosesslov § 305 a om sentrale prinsipper for bevisvurdering, samt en ny § 40 som stiller krav til at domstolen oppgir klarere og mer presise begrunnelser for sine domsgrunner.

- En naturlig konsekvens er at bevisvurdering må være fornuftsbasert og styrt av den materielle sannhet. Dette har en del implikasjoner; vi må lene oss på vitenskapen når vi vurderer bevis, ikke på hva vi føler, eller at vitnet blir rød i fjeset, smiler, var sint, og alt det der, sa Rui.

- Det er ikke gitt at enhver meddommer har dette intuitivt på plass.

Han mener at det er avgjørende viktig i så måte at rettens leder strukturerer domskonferansen på en måte som legger til rette for en systematisk bevisgjennomgang og bevisvurdering.

 - Skremt over manglende krav 

I dag finnes ingen ingen lovpålagt opplæring for meddommere i Norge før de tiltrer vervet. 

Domstolene tilbyr ofte informasjonsskriv eller introduksjonsmateriell, men det er ikke et nasjonalt krav om kursing.

- Jeg har tiltro til domstolene. Men det er skremmende at meddommere kan gå rett fra kriminaljournalistikk eller TV-serier og tro at de kan dømme, sa Bergestuen.

I den ferske NOU'en understreker utvalget at «også meddommere bør gis et visst minimum av opplæring innen bevisvurdering, de rettslige rammene for gjennomføringen av bevisvurdering, samt en kort innføring i hva rollen som legdommer går ut på».

«Hvis utvalgets forslag i punkt 13.6 om å gi klarere rammer for meddommeres deltagelse i straffesaker gjennomføres, vil et slikt opplæringsopplegg bidra til oppdatering av meddommeres kunnskaper», heter det videre.

- Bør ha obligatorisk opplæring av meddommere

- Utvalget mener at obligatorisk opplæring av meddommere bør innføres, sier Rui til Advokatbladet.

- Det mest sentrale læringspunktet er konsekvent håndhevelse av beviskravet og krav til bevisvurderingen, noe som allerede er gjeldende rett.

Han minnet om at presiseringene som utvalget gjør, dermed kan iverksettes av rettsstatens aktører allerede i dag.

Nå skal de to delutredningene sendes ut på alminnelig høring. Basert på disse og høringsinnspillene derfra, blir det til slutt opp til Justisdepartementet å sette forslagene fra NOU'ene til livs.

Bevis destrueres ved rettskraftig dom

Etter Ruis gjennomgang av rapportens viktigste lærepunkter, var flere aktører invitert for å dele sine reaksjoner på utvalgets forslag.

Blant disse var Kamilla Silseth, leder av Gjenopptakelseskommisjonen.

- En av de viktigste endringene som er blitt gjort etter Baneheiautvalgets første delrapport, er at vi som hovedregel bytter utreder i store saker, sa Silseth.

Kommisjonen har merket seg kritikken fra utvalget om at den har brutt utredningsplikten, fortalte hun.

- Å vurdere utredningsskritt er noe av det mest krevende ved vårt arbeid. Vi vil nå vurdere hvordan vi kan øke vår kompetanse knyttet til dette.

Hun kom også inn på reglene knyttet til beslag, som sier at beslag i utgangspunktet bortfaller ved rettskraftig dom.

- Det blir gjerne en litt ullen situasjon når vi tar kontakt med et politidistrikt og vil se på bevis, og får beskjed om at disse er destruert, sa hun.

- Virkelighet og ikke fiksjon

Tingrettsdommer Martin Eiebakke understreket i sin innledning at han snakket på vegne av seg selv, ikke domstolen.

- Jeg tror jeg likevel på vegne av alle kan si at det som skjedde i Baneheia-saken, er en dommers største mareritt. Og en påminnelse om at dette er virkelighet, og ikke fiksjon. NOU'en er velskrevet og uredd, og meget imponerende, sa han.

Han sa at han har sans for forslaget om profesjonalisering av beviskravet, men manet likevel til en viss varsomhet.

- Jeg vil advare om at det er en viss fare for at disse kravene blir trylleformularer. Det er ikke sikkert at de vil få den effekten man ønsker å oppnå. Man bør derfor følge opp også på andre områder, sa Eiebakke.

- For få rammer rundt domskonferansen

Utvalgets forslag om bedre opplæring av dommere mente han fremstår «litt mindre utviklede».

- Her må domstolen komme på banen selv, og det mener jeg domstolen skal gjøre. En ting jeg er kritisk til i NOU'en, er at den ikke har gått lenger når det gjelder domskonferansen. Hva vet dere egentlig om den? Det er litt for få rammer rundt den, og dette er en sårbarhet i domstolen, sa Eiebakke.

Noen har foreslått å ta opptak av domskonferansen, noe Eiebakke uttalte gjorde ham «litt svett».

- Men det er påfallende at det ikke er notoritet rundt domskonferansen. Her må Domstoladministrasjonen og domstolene jobbe videre aktivt.

- Blir litt mindre hørt som forsvarer

Forsvarer Unni Fries klarte i fjor å få gjenåpnet straffesaken mot sin klient Philip Manshaus, som var dømt til forvaring for drapet på sin stesøster og terrorangrepet på Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

I den nye rettssaken ble han dømt til 21 års fengsel, og anket ikke, av frykt for ny forvaringsdom.

- Det var interessant å lese i NOU'en om at Viggo Kristiansens forsvarere i byretten prosederte på nettopp de poengene som senere førte til frifinnelse av Kristiansen, sa Fries.

Ifølge utvalget, er det ingen grunn til å kritisere forsvarerne.

- Men hvorfor ble de ikke hørt? Man kan få en følelse av at det som kommer fra en forsvarer, er det mindre grunn til å ta på alvor, sa Fries.

Hun har ingen illusjoner om at dette kommer til å endre seg over natten.

- Mange forsvarere har nok hatt den opplevelsen at det ikke har noe å si hvor saklige og logiske argumenter de kommer med, hvis retten ikke har lyst til å høre dem. Det skjer ofte at sentrale anførsler overhodet ikke er nevnt i dommen, sa Fries.

- Men Baneheisa-saken viser at mange bør ta innover seg hvorfor det er viktig å ha gode og dedikerte forsvarere.

- Klomsæt var sentral

På møtet, der flere av de største navnene i forsvarerstanden og pressen var til stede, kom Bergestuen også med en offentlig beklagelse til advokat Sigurd Klomsæt. 

Klomsæt var Viggo Kristiansens advokat fra 2008 til 2012, og fikk mye oppmerksomhet rundt sine forsøk på å få Kristiansens sak gjenopptatt.

I den ferske NOU'en skriver utvalget at advokat Sigurd Klomsæts arbeid var helt sentralt for gjenåpningen av saken. Hans navn er nevnt hele 302 ganger i rapporten.

I en gjenåpningsbegjæring fra 2010 viste Klomsæt blant annet til at nye analyser av DNA på åstedet ikke viste to gjerningsmenn. 

- Kom med offentlig beklagelse

I et debattinnlegg i VG fra 15. desember 2017, som han hadde brukt lang tid på å få på trykk, skrev Bergestuen at Sigurd Klomsæt og hans «mange viderverdigheter, store ego og tap av advokatbevilling etc. har svekket troverdigheten til Kristiansen og saken betydelig».

Videre påstod han at «ikke alle begjæringer fra Klomsæts hånd har vært grundige». 

- Klomsæt har en måte å være på i offentligheten som er utfordrende for mange, som er spesiell og som tar fokus bort fra det arbeidet han gjør, sa Bergestuen fra scenen på Håndverkeren.

- Skværet opp

Han mener han har snakket med mange pressefolk som hadde avfeid Sigurd Klomsæt fordi han oppførte seg i offentligheten på den måten han gjorde. 

- Jeg skrev ikke nok om hva slags rolle du har hatt og hadde. Jeg håper du merket at du fikk den sterkeste applausen her i kveld, og det er det en grunn til. Jeg beklager at jeg skrev det, og så håper jeg du skjønner at jeg har skjønt saken, sa Bergestuen og henvendte seg til Klomsæt.

- Det er i orden, vi har skværet opp, svarte Klomsæt.