– Vi må erkjenne at dette er noe som også kan skje i dag

Fredag la Baneheia-utvalget frem sin andre delrapport. 

I rapporten avdekkes flere svakheter ved straffesakskjeden som ledet til den uriktige domfellelsen av Viggo Kristiansen.

Justisminister Astri Aas-Hansen sier til Advokatbladet at utvalgets funn er alvorlige.

– I denne saken har hele straffesakskjeden sviktet. Det er grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som ifølge utvalget er tilsidesatt. Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skjer igjen.

- Må ha bevissthet rundt blindsoner

– Straffeprosessloven er klar på hvilke plikter politiet, påtalemyndigheten og domstolen har. Likevel kan det svikte i praksis, slik vi ser i denne saken. Derfor må vi sørge for at straffesakskjeden har den tilstrekkelige kvaliteten til å ivareta rettssikkerheten. I lys av dette er jeg veldig glad for det arbeidet utvalget nå har levert, og som vi skal følge opp fra Justis- og beredskapsdepartementets side.

I NOU-rapporten skriver utvalget at en av årsakene til den uriktige domfellelsen var svikt i byrettens håndhevelse av beviskravet. 

Aas-Hansen, som selv tidligere har arbeidet som tingrettsdommer, er tydelig på at dette ikke skal skje.

– Vi må erkjenne at dette ikke bare er noe som skjedde langt tilbake i tid, men at det også kan skje i dag. Derfor er det viktig at både domstolen og andre aktører har bevissthet rundt hvilke blindsoner som finnes, og på om vi jobber på en måte som ivaretar rettssikkerheten godt nok.

Skal på høring

I lys av de identifiserte svakhetene i byrettens bevisvurdering, foreslår utvalget å lovfeste beviskravet i straffesaker.

Hvorvidt regjeringen vil ta dette til følge, kan Aas-Hansen foreløpig ikke si noe om.

– Vi har sagt at vi i løpet av kort tid skal gå inn i utvalgets arbeid. Rapportene vil deretter sendes på høring. Jeg mener det er viktig at vi hører alle innspill for å få et best mulig grunnlag før vi foretar eventuelle lovendringer. Dette er for å sikre oss mot at noe slikt som dette ikke skal skje igjen.

– Alvorlig

Utredningen som er lagt frem er omfattende. Utvalget foreslår blant annet flere endringer i straffeprosessloven.

Leder av utvalget, jusprofessor Jon Petter Rui, mener likevel at utredningen ikke kan omtales som en fullstendig reform av strafferettspleien.

– Man tar kanskje litt hardt i dersom man sier at det, sier han.

Han peker på at utvalgets mest sentrale læringspunkt om større fokus på beviskravet og styrket håndhevelse av dette, allerede har vært til behandling i Høyesterett.

– I fjor avsa Høyesterett en dom (HR-2025-458-A) som går i samme retning som det utvalget foreslår i utredningen. I tillegg er dette noe man har gjort i en rekke utenlandske domstoler, herunder Sverige og Tyskland. Med andre ord, innebærer ikke rapporten et paradigmeskifte, men en ytterligere styrkning av en utvikling som Høyesterett allerede har satt i gang.

– Utvalget konkluderer med at det var flere svakheter ved byrettens bevisvurdering og håndtering av beviskravet, hvor alvorlig er det?

– Svaret gir seg selv. Det er alvorlig. 

– Ble du overrasket?

– Ja. Det hadde jeg ikke trodd før vi begynte arbeidet.

Viktigste læringspunkter

For jurister mener Rui at det viktigste læringspunktet generelt er bevissthet rundt faktumfastsettelse. 

– Dette gjelder ikke bare i straffesaker. Faktumsfastsettelsen er helt avgjørende i svært mange juristjobber. Det er viktig å være oppmerksom på de prinsippene som gjelder, og fallgruvene, når man driver med dette.

– Det å være bevisst på bekreftelsesfeller og sette seg inn i alminnelige kjente vitenskapelige fremgangsmåter for bruk av vitnebevis, mener jeg er svært viktig.