Våren 2024 gjennomførte KPMG, på vegne av Advokattilsynet, tilsyn hos advokatfirmaet Aabø-Evensen & Co. Der skal det ha blitt avdekket flere alvorlige og varige mangler ved foretakets virksomhetsinnrettede risikovurdering og interne rutiner, ifølge Advokattilsynet.
For dette er virksomheten nå ilagt et overtredelsesgebyr på 200.000 kroner. Det har også fått en frist på seks måneder til å utarbeide ny risikovurdering og nye rutiner.
- Dette er det første overtredelsesgebyret Advokattilsynet ilegger etter hvitvaskingsloven. Foretaket er i tillegg pålagt å dekke tilsynets kostnader ved tilsynet med 200.000 kroner, sier direktør Tonje H. Skjelbostad til Advokatbladet.
- Advokater som bistår med transaksjoner har særlig eksponering mot hvitvaskingsrisiko. En reell og tilpasset risikovurdering er ikke en formalitet – det er forutsetningen for at antihvitvaskingsarbeidet fungerer. Alvorlig og varig svikt på dette området mener Advokattilsynet det er viktig å reagere på.
Styreleder Anders Brosveet mener på sin side at det ikke er grunnlag for å betegne overtredelsen «isolert sett som grov» slik flertallet gjør. Les hans dissens lenger ned i saken.
- Svekker mulighet til å forebygge og avdekke hvitvasking
Tilsynet dekket perioden 1. januar 2022 til 31. desember 2023. Målet var å kontrollere foretakets risikovurdering og rutiner etter hvitvaskingsloven, etterlevelse av regelverket i oppdragsgjennomføringen, samt behandling av klientmidler.
Hva gjelder risikovurderingen, konkluderer Advokattilsynet med at den var utilstrekkelig. Det påpekes at den ikke inneholdt erfaringsbaserte vurderinger av egen virksomhet, og at den ikke viste til relevante kilder, slik som Advokattilsynets veileder om anti-hvitvasking eller Økokrim-rapporter.
«Når foretaket ikke har en tilstrekkelig forståelse av risiko, vil risikoklassifisering og dermed kundetiltak og løpende oppfølging i liten grad være risikobasert. Advokattilsynet legger til grunn at de avdekkede manglene svekker foretakets mulighet til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, i tillegg til at muligheten til å undersøke og eventuelt rapportere mistenkelige forhold til Økokrim svekkes», står det i det 19 sider lange vedtaket fra Advokattilsynet.
KORT FORTALT: Fem brudd ble avdekket
Ifølge Avokattilsynet er det avdekket fem brudd på hvitvaskingsloven.
§ 7 – Risikovurdering: Et dokument på under én side i stikkordsform, uten erfaringsbasert analyse, uten bruk av eksterne kilder og uten vurdering av terrorfinansieringsrisiko.
§ 8 – Rutiner: En ukritisk kopi av Advokatforeningens mal, uten tilpasning til foretakets høye risikoprofil og spesifikke oppdragstyper.
§ 35 – Internkontroll: Ingen dokumentert internkontroll – verken planlagt, gjennomført eller fulgt opp.
§ 36 – Opplæring: Kun onboarding-kurs for nyansatte; ingen løpende eller dokumentert opplæring.
§§ 9, 11, 13/14, 24 – Kundetiltak i praksis: Mangler avdekket i stikkprøver, særlig knyttet til struktur og løpende oppfølgning av etablerte klientforhold.
Advokatbladet har brukt kunstig intelligens til å oppsummere bruddene.
- Dekket ikke foretakets faktiske risikobilde
Vurderingen var også for lite detaljert ved at den ikke skilte mellom ulike klienter, samt ved at den manglet beskrivelser av ulike risikomomenter, ifølge vedtaket.
Advokattilsynet mener den i tillegg manglet vurdering av risiko for terrorfinansiering, og det var liten sammenheng mellom risikovurderingen og anti-hvitvaskingsrutinene.
- Foretaket spesialiserer seg på fusjoner, oppkjøp og kapitalmarkedstransaksjoner – virksomhet forbundet med høyere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Risikovurderingen dekket ikke foretakets faktiske risikobilde, og rutinene besto i det vesentlige av en ubearbeidet mal. Tilsvarende mangler er dokumentert tilbake til 2018, kommenterer Skjelbostad.
- Tilsynet avdekket også brudd på kravene til kundetiltak, identifikasjon av reelle rettighetshavere, løpende oppfølging av klientforhold, internkontroll og opplæring. Svikten i rammeverket gjenspeiles i den konkrete oppdragsgjennomføringen.
Fravær av rutiner
Tilsynet mener videre at advokatfirmaets rutiner for anti-hvitvasking ikke holdt mål, og at var gitt for liten innsats for å tilpasse Advokatforeningens mal til den konkrete virksomheten.
Ifølge loven skal rutinene formes etter foretakets art, omfang og risikoprofil. Legger man vedtaket til grunn hadde Aabø-Evensen & Co hverken dokumenterte rutiner for håndtering av kompliserte eierstrukturer, forsterkede kundetiltak, løpende oppfølging eller kartlegging av midler opprinnelse, samt avsender og mottaker av klientmidler.
Det forelå heller ingen rutiner for gjennomføring av internkontroll eller løpende opplæring, og ansvarsfordelingen mellom oppdragsansvarlig advokat og daglig leder var ikke avklart, ifølge tilsynet.
- Forventes å sette seg godt inn i regelverket
I vurderingen av overtredelsesgebyret legger Advokattilsynet særlig vekt på overtredelsenes grovhet og varighet.
«Advokattilsynets gjennomgang viser at advokatforetaket har brutt reglene om virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner, i strid med hvitvaskingsloven §§ 7 og 8. Som nevnt mener Advokattilsynet at disse regelbruddene knyttet til §§ 7 og 8 alene tilsier bruk av overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven», heter det i vedtaket.
«Det er ved vurderingen lagt vekt på foretakets risikoprofil som innebærer at manglene fremstår som alvorlige og at de har foreligget over lengre tid. Tilsynet har også vist at det foreligger brudd på hvitvaskingsloven §§ 9 tredje ledd, 11 første ledd, 13 tredje ledd, jf. 14 fjerde ledd, 24, 35 første ledd og 36.»
«Ansvarlige i selskapet kan bebreides for å ha handlet i strid med forsvarlig opptreden og har ved det opptrådt uaktsomt. Advokattilsynet viser i den forbindelse til at både styret og den enkelte advokat i et advokatforetak med en risikoprofil som Aabø-Evensen forventes å sette seg godt inn i regelverket og utarbeide rutiner og gjennomføre tiltak som sikrer at loven etterleves.»
- Må gi arbeidet med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket nødvendig oppmerksomhet og ressurser
Tilsynet mener Aabø-Evensen & Co har opptrådt uaktsomt, og at bruddene enkelt kunne vært unngått ved bedre kjennskap til både gjeldende regelverk og tilgjengelige veiledninger.
«Når det gjelder grad av skyld, jf. hvitvaskingsloven § 50 første ledd bokstav b, står forventninger til et advokatforetak med denne risikoprofilen og klientporteføljen sentralt i aktsomhetsvurderingen», skriver tilsynet.
«Det må forventes at foretak som driver utstrakt grad av kommersielt rettet transaksjonsvirksomhet, og som i tillegg er spesialisert på dette rettsområdet, setter seg godt inn i det regelverket som virksomheten er underlagt, og gir arbeidet med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket nødvendig oppmerksomhet og ressurser.»
Stemte mot overtredelsesgebyr
Styreleder i tilsynet, Anders Brosveet, har tatt dissens til vedtaket.
Han er enig i at det foreligger brudd på hvitvaskingsloven §§ 7,8 og 35, og han støtter både refusjonskravet og pålegget om retting. Brosveet er derimot uenig i at overtredelsesgebyr er nødvendig.
Han mener dessuten at bestemmelsene i §§ 7 og 8 er utpregede rettslige standarder som, i tråd med Høyesteretts praksis (HR-2024-1186-A), må anvendes med varsomhet når de brukes som grunnlag for sanksjoner.
«Styrets leder finner imidlertid at de isolerte manglene ved risikovurdering og formaliserte rutiner må vurderes i lys av øvrig dokumentasjon som er fremlagt under tilsynet – bl.a. undervisningsmateriell fra virksomhetsinterne kurs samt dokumenterte kundetiltak og vurderinger i enkeltsaker», står det i dissensen.
«Styrets leder finner i lys av at den øvrige dokumentasjonen viser god forståelse og god kvalitet i det konkrete antihvitvaskingsarbeidet, at det ikke er grunnlag for å betegne overtredelsen «isolert sett som grov» slik flertallet gjør.»
«Styrets leder finner at det i lys av dette er tilstrekkelig å reagere med pålegg etter hvitvaskingsloven § 47 og advokatloven § 45 fjerde ledd, samt pålegg om å refundere kostnadene ved tilsynet».
Svarer på kritikken
Advokatfirmaet selv har oversendt tilsynet et 46 siders langt tilsvar hvor det tar til motmæle mot kritikken.
Firmaet hevder manglene er for små til at de kan regnes som brudd, og at de uansett ikke er nok til å begrunne gebyr.
Firmaet argumenterer også for at risikovurderingen er tilstrekkelig. Vurderingen bestod av et dokument med 16 linjer i stikkordsform.
Firmaet viser videre til at det har blitt gjennomført internkontroll via revisor, selv om dette ikke har blitt dokumentert overfor tilsynet, og at løpende oppfølging ikke har vært nødvendig som følge av god kjennskap til klient.
Aabø-Evensen anfører også at kravene til etterlevelse av hvitvaskingsloven er så skjønnsmessige at de ikke kan danne grunnlag for sanksjoner uten å krenke forutberegnelighetsprinsippet.
Ifølge advokatfirmaet ble også Advokattilsynets anti-hvitvaskingsveileder publisert først etter at KPMG hadde gjennomført tilsynet. Dette blir tilbakevist av tilsynet, som viser til at veilederen første gang ble publisert i 2018. Tilsynet ble gjennomført i 2024 og gjaldt for en periode i 2022 og 2023.
