advokatskikk
For første gang på 11 år har en advokatfullmektig mistet autorisasjonen
Advokattilsynet legger til grunn at fullmektigforholdet har vært innrettet på en ulovlig og svært kritikkverdig måte. - Det er viktig å reagere raskt, sier direktør, Tonje H. Skjelbostad.
Styreleder i Advokatforeningen, Anders Brosveet og direktør Tonje Hovde Skjelbostad.
Foto: Jonas Fæste Laksekjøn/NTB
Fullmektigen, som også er siktet for straffbare forhold, «hvorav enkelte er i kjernen av advokatvirksomheten og forsvarerrollen», ble første gang autorisert som advokatfullmektig i november 2024.
Vedtaket ble fattet under et styremøte den 16. juni, etter at Advokattilsynet første gang mottok varsel den 27. mai i år.
Politiet har varslet Advokattilsynet om at advokatfullmektigen er siktet for flere straffbare forhold. I varselet omtaler politiet også en rekke andre hendelser og forhold som reiser spørsmål med om vedkommende er skikket til å være fullmektig.
«Uavhengig av om det kan konstateres å foreligge grunnlag for straff indikerer forholdene rundt siktelsene at han har en dårlig forståelse for advokatrollen», heter det i vedtaket.
Første gang siden 2015
Dette er første gang siden 2015 at en fullmektigautorisasjon blir trukket tilbake, sier direktør i Advokattilsynet, Tonje H. Skjelbostad.
– Vedtaket bygger på flere alvorlige forhold. I slike tilfeller er det viktig å reagere raskt. Det henger både sammen med det overordnede samfunnsansvaret om å hindre tap eller skade for klientene, og arbeidet for å sikre og opprettholde tillit til advokatstanden. Begge deler er relevant i saker som dette.
I vedtaket påpeker tilsynet at det er hensynet til det rettssøkende publikum, samt tilliten fra klienter og andre aktører i advokat- og juriststanden for øvrig, som kan begrunne tilbakekall.
«Hensynene som taler for en streng praksis må balanseres mot hensynene som taler for at advokaten får beholde bevillingen», skriver tilsynet videre med henvisning til domstollovens forarbeider.
Blant hensynene som må tas er at et tilbakekall vil kunne være inngripende for advokaten som mister inntektsgrunnlaget.
Drevet sin egen advokatvirksomhet
I den samlede vurderingen har styret særlig vektlagt advokatfullmektigforholdet, som har hatt en innretning som styret mener at strider med gjeldende regelverk.
Det påpekes at det fremstår som at fullmektigen i realiteten har drevet sin egen advokatvirksomhet, noe som underbygges av at arbeidsavtalen fra 2025 sier at arbeidstakeren har full frihet til å bestemme både arbeidssted og arbeidstid selv.
«For styret fremstår det som om fullmektigforholdet hos fullmektigen i praksis har ansvaret for å skape og følge opp sin egen portefølje, og at det ikke er innrettet som forutsatt slik det er at prinsipalen som har kontrollen over oppdragene og gir oppgaver og veiledning til sin fullmektig. Organiseringen synes å ta motsatt utgangspunkt av retningslinjene for forsvarere punkt 3.8, som angir utgangspunktet for forsvarerinstituttet».
Avslutningen av tidligere fullmektigforhold tilsier at fullmektigen selv synes å ha vært en pådriver for den ulovlige organiseringen, mener styret. Samtidig er det foreløpig uklart hvilke konsekvenser dette vil ha for fullmektigens prinsipal, skriver Skjelbostad i en e-post til Advokatbladet.
Trykket opp visittkort
Tilsynet vektlegger videre vurderingene til tidligere arbeidsgivere, som har opplyst om at fullmektigen ikke har evnet å ta til seg veiledning, og at han manglet personlige og profesjonelle egenskaper som er nødvendige for å utøve forsvarlig advokatvirksomhet.
Blant hendelsene som trekkes frem som «vesentlig» fra tidligere arbeidsgiver er et tilfelle der fullmektigen kom for sent som følge av en forsovelse, noe som gjorde at han uteble fra hele rettsdagen.
Både forhold knyttet til siktelsene og andre forhold som er opplyst om i henvendelsen fra politiet, tilsier at fullmektigen har en manglende forståelse for advokatrollen, skriver tilsynet. Som eksempel trekkes frem at han skal ha trykket opp visittkort med bilde fra en kjent film og distribuert disse.
Kjenner seg ikke igjen
Gjennom brev, bilag og e-poster datert 4. og 15. juni har advokatfullmektigen avgitt omfattende forklaringer. Gjennomgående er at han ikke kjenner seg igjen i bildet som politiet har tegnet av han.
Han mener han har mottatt tett og grundig oppfølging fra nåværende prinsipal, og at oppfølgingen har vært både faglig og praktisk forsvarlig. Han mener han har mottatt gode tilbakemeldinger fra sine klienter, står det videre i vedtaket.
Han bestrider at det foreligger holdepunkter for at han skal ha vært under press fra sine klienter, utført oppdrag utenfor forsvarerrollen eller latt klienter påvirke hans faglige uavhengighet.
Han skriver også at han har lært av saken, og gjort refleksjoner knyttet til sin opptreden og hvordan han kan bli oppfattet. Videre nekter han for straffansvar for samtlige av forholdene som er omtalt i siktelsene.
Må være vesentlig
Det er advokatloven § 13 som åpner for at Advokattilsynet kan tilbakekalle autorisasjonen til en advokatfullmektig:
«Advokattilsynet kan tilbakekalle autorisasjonen dersom vilkårene i § 15 første ledd eller andre ledd bokstav a, d eller e er oppfylt».
Advokatloven § 15 første ledd lyder slik:
«Advokattilsynet kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet som følge av straffbare forhold, manglende økonomisk kontroll, grove eller gjentatte overtredelser av plikter gitt i eller i medhold av lov eller tilsvarende alvorlige forhold».
I forbarbeidene til den tidligere domstolloven § 230 første ledd nr. 1, redegjøres for tidligere praksis knyttet til uskikkethetsvurderingen:
«I rettspraksis er det vist til at advokaten må ha utvist en opptreden som representerer et vesentlig avvik fra akseptabel adferd før advokatbevillingen kan tilbakekalles».
Og videre:
«Domstolene har trukket opp flere momenter ved vurderingen, for eksempel advokatens klanderverdige opptreden, handlingens art og grovhet, omfanget av overtredelsen, i hvilken grad det er snakk om gjentatte overtredelser, advokatens evne og vilje til forbedring, og grad av tillitstap. Tidsforløpet fra det klanderverdige forholdet ble begått og frem til vurderingen av om bevillingen skal tilbakekalles er også tillagt betydning. Departementet mener disse momentene fortsatt er relevante, men bemerker at listen ikke er uttømmende».
