Professor John Christian F. Nordrum etterlyser mekanismer som tar for seg totaliteten i lovverket. - En mangel er at vi ikke tenker på lovverket som en helhet, sa han under Rettssikkerhetskonferansen.
Professor ved institutt for offentlig rett ved UiO, John Christian Fløysvik Nordrum.
Finnes det så mange lover og regler at de virker mot sin hensikt - at de istedenfor å være byggeklosser for rettsstaten - river den ned?
Universitetets aula var fullpakket under Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse, hvor et av temaene var omfanget av lover og regler. Nærmere bestemt: Lover vi for mye? Professor ved institutt for offentlig rett ved UiO, John Christian Fløysvik Nordrum, hjalp til med å bryte ned det noe uhåndgripelige spørsmålet. Regelprodusenter finnes i alle ledd, og begrenser seg ikke bare til Stortinget, minnet han om.
Annonse
- Når vi snakker om lover, er det viktig at vi snakker om hele systemet. Det er ikke bare Stortinget vi snakker om, men om en vertikal struktur. Vi har mange europeiske og nasjonale regler, forskrifter, standarder og lokale regler.
Et viktig og nødvendig onde
Lover og regler er helt essensielle, understreket Nordrum, og påpekte at alle vellykkede, moderne og demokratiske samfunn både har og trenger mye regulering.
- Problemet er at regelprodusentene sitter på hvert sitt nivå og er veldig ivrige etter å løse problemer. De er alt annet enn tilbakeholdne og produserer regler på nasjonalt, europeisk og kommunalt nivå.
- Når du da sitter som borger, profesjonsutøver, kommune eller bedrift og må forholde deg til det, kan det åpenbart bli veldig komplekst og vanskelig å orientere seg. Det fører til en hel del problemer knyttet til rettssikkerheten.
Avdelingsdirektør i juridisk stab i Riksrevisjonen, Arnulf Tverberg og politisk redaktør i Adresseavisen, Siv Sandvik.
Nordrum, som selv har hatt lovrådgiveransvar i flere lovutviklingsprosesser og jobbet fem år i justisdepartementets lovavdeling, erkjenner at han selv har lidd rettstap.
- Det høres stort ut, men jeg har selv lidd rettstap. Jeg har misforstått regler om Oslo kommunes barnehageregler, NAV-regler og bygningslovens regler for rehabilitering av pipe. Det er ekstremt vanskelig å forstå samvirket med brannvernregler, eksemplifiserer han.
For mye tunnelsyn
Problemet er at i myldret av lover, regler og standarder, mister man helheten av synet, mener Nordrum. Han understreker baksiden ved at lover har sitt utspring i fagdepartementer og etater, som alle er opptatt av sine egne problemer.
- En mangel er at vi ikke tenker på lovverket som en helhet. Den siste gangen vi gjorde det var Lovstrukturutvalget i 1992, som konsentrerte seg om strukturen, men da ganske overordnet.
Han mener vi trenger mekanismer som tar inn over seg totaliteten i lovverket.
- De innledende fasene i et lovutvalg er nettopp å få oversikt over kompleksiteten i de parallelle prosessene, men det er ekstremt krevende. Sidesynet til andre deler av samfunnet blir fort svekket, og det blir vanskeligere å se de overgripende problemstillingene. Det har betydning for rettssikkerheten og styringseffektiviteten.
Nærings- og fiskeridepartementet kom i år med en ny forenklingsstrategi rettet mot departementer, etater, kommuner og næringsliv. I strategien, med navn «Enklere, mindre, bedre», erkjenner regjeringen at regelverket har blitt så omfattende for norsk næringsliv at det trengs tiltak for å bremse det.
Også endringstakten er en utfordring, påpeker Nordrum. Når lovene endres raskt, strekker ikke tiden til for at de blir faste normer.
- Frekvensen på lovendringene går opp. Da får vi ikke tid til å institusjonalisere og internalisere dem. Når etterlevelsen går ned, får vi også mindre respekt for lover og regler.
Svakheter i detaljene
Avdelingsdirektør i juridisk stab i Riksrevisjonen, Arnulf Tverberg, hadde et hovedbudskap: I forhold til land vi sammenligner oss med, har vi mange gode lover og regler, og vi har institusjonelt og kulturelt fordelaktige betingelser til stede for utvikling av lover.
- Vi har et veldig godt samspill mellom Stortinget og regjeringen, relativt sett. Vi har også, relativt sett, et godt samarbeid mellom embetsverk og politikere i departementsfellesskapet. I tillegg har vi tillit mellom institusjoner og mellom institusjoner og befolkningen. Det gjør at vi har gode forutsetninger for å få til god lovgivning, sa han.
Han mener også at det er mye som fungerer godt på lavere nivåer.
- Jeg ser litt stort på det. Vi har et høringsinstitutt som egentlig legger godt til rette for at kommunene kan bli hørt. Det er likevel klart at det er mange svakheter i detaljene, sa han.
Kommunene ser ut som vaneforbrytere
Politisk redaktør i Adresseavisen, Siv Sandvik har brukt mye tid på å sette seg inn i manglende etterlevelse av lover og regler på kommunenivå.
Ifølge en studie fra Menon Economics fra 2022, viste funnene at alle norske kommuner har utfordringer med å tilfredsstille lovkrav. Basert på førti indikatorer som fanget opp kommunenes lovoppfyllelse innenfor elleve utvalgte tjenesteområder. Jo mer perifere og små kommuner, desto lavere grad av lovoppfyllelse.
God økonomi kunne til en viss grad kompensere - men ikke fullt ut, for de to effektene av sentralitet og størrelse.
Lovbrudd i kommunene er ifølge Sandvik et gjentagende tema på samtlige KS-konferanser.
- Trondheim kommune ser nærmest ut som en vaneforbryter og som en kjenning av politiet ved et kjapt googlesøk. Er det noe man hører på alle KS-konferanser, så er det at det finnes for mange rettigheter i forhold til pengene som følger med. Dermed står kommunene i en skvis mellom det å følge loven og det å sprenge budsjettene. For noen er nok dette en beleilig unnskyldning, mens for andre er det helt reelt, sa hun.
Sandvik forteller at hun stadig blir kontaktet av folk som er fortvilte i møte med lovverket.
- Jeg får jevnlig e-poster fra folk som finner ut at de ikke har fått det de har krav på og at kommunen har brutt loven. Når borgere ser at de har krav på noe som de ikke får, da svekkes tilliten. Det har oppstått en tanke om at alt må fikses med en lov. Men så ser man at loven ikke fikser det, sa hun.
