Halvard Helle, Nicolay Skjerdal, Olga Halvorsen og Aage Thor Falkanger søker dommerjobb i EMD

I går gikk søknadsfristen ut for å søke på det ledige vervet som norsk dommer i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD, etter Arnfinn Bårdsen, hvis periode utløper ved utgangen av 2027.

Søkerlisten er nå offentliggjort. Blant søkerne er tre advokater, en høyesterettsdommer, en jusprofessor, to som ikke er jurister og en tredje kandidat som ikke har praktisert som jurist.

Her er søkerne:

Halvard Helle (60), advokat og partner i Schjødt

Helle, som opprinnelig er fra Stavanger men er bosatt i Oslo, er en av Norges mest erfarne prosedyreadvokater, og har prosedert over sytti saker i Høyesterett. Han var tidligere fast forsvarer i Høyesterett.

Han er spesialisert innen medierett, selskapsrett, kontraktsrett, strafferett og voldgift, og var i en årrekke leder av strafferett- og straffeprosesslovutvalget i Advokatforeningen.

Helle har også vært journalist og utenriksredaktør i Dagbladet.

- Det er et meget viktig samfunnsoppdrag ved en domstol som binder de europeiske rettsstatene sammen, ikke minst i en brytningstid. Jeg vil gjerne bidra, sier Helle til Advokatbladet.

Aage Thor Falkanger (61), dommer i Høyesterett

Falkanger, som er fra Oslo, har vært dommer i Høyesterett siden 2010. Fra 2014 til 2019 hadde han permisjon for å være sivilombudsmann. Falkanger var professor ved UiT fra 2007 til 2010, og har også en fortid som advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten.

- EMDs betydning i den tiden vi lever i er kanskje viktigere enn noen gang. Med presset på rettsstaten og demokratiet er situasjonen krevende, og det er ikke noen tvil om at domstolen opplever pushbacks, og at enkelte land har vært kritiske. Domstolen er mer sårbar enn før, og det er viktig at domstolen fyller sin rolle på en klok måte, slik at prosjektet kan gå videre på en god måte, sier Falkanger til Advokatbladet.

Som dommer i EMD oppnevnes man for en periode på ni år.

- Hvis jeg skulle være så heldig å få jobben, så er jeg innstilt på å ha den i hele perioden. Ni år er lenge, men på den annen side er det en veldig interessant jobb å ha over mange år. Hvis jeg kan få bidra til det europeiske prosjektet i denne litt vanskelige tiden, ville det være veldig tilfredsstillende, sier Falkanger.

EMD stiller krav om at søkerne må beherske fransk. Falkanger forteller at han har «skolefransk» i bunnen, men at han er i gang med å friske opp språket. Fra før snakker han spansk og engelsk.

- Hvis jeg får jobben, skal jeg være klar den dagen jeg tiltrer, sier han.

Advokat Nicolai Vogt Skjerdal (57), Fend advokatfirma

Skjerdal er spesialisert innen økonomiske straffesaker, menneskerettigheter og forvaltningsrett. Frem til 2019 var han partner i Hjort, før han ble partner i Fend advokatfirma. Han fikk møterett for Høyesterett i 2007, og har prosedert flere saker for domstolen.

Han har også arbeidet som rådgiver hos Sivilombudsmannen og vært folkerettsrådgiver ved Forsvarskommando Nord. Han sitter i Advokatforeningens menneskerettsutvalg, og er medlem i Norges institusjon for menneskerettigheters faglige referansegruppe.

I 2021 ble han kåret til årets prinsipal i Advokatforeningens talentpriskonkurranse. Juryen la vekt på Skjerdals samfunnsengasjement og at han hadde undervist og vært sensor ved UiO i en årrekke, og at han fremmet advokatrollens kjerneverdier på en svært god måte.

Han sier til Advokatbladet at han gjennom hele sitt arbeidsliv har hatt et stort engasjement innen internasjonal rett og menneskerettigheter.

- Den europeiske menneskerettsdomstolen er ved sin aktivitet og kvalitet blitt en av de mest sentrale rettskilder for grunnleggende systembygging og dynamisk utvikling av menneskerettighetene og de rettsstatlige prinsipper på tvers av landegrensene i Europa. Vi er i en tid hvor konvensjonen og domstolen er under press. Det er etter mitt skjønn vitalt å hegne om domstolen som institusjon, og jeg ville se det som et stort privilegium å være del av denne, sier Skjerdal.

Advokat Olga Halvorsen (50)

Halvorsen leder selskapet Advokat Olga Halvorsen på Strømmen utenfor Oslo, og er leder av Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett. Hun har tidligere jobbet i to mindre advokatfirmaer, i Utlendingsnemnda og i Politiets utlendingsenhet.

Hun kom til Norge fra Ukraina som 23-åring og jobbet som tolk i Norge, etter å ha lært seg språket, før hun tok jussen. Hun fikk advokatbevilling i september 2012.

Sondre Torp Helmersen (39), prosessor ved juridisk fakultet ved UiT

Helmersen forsker særlig på folkerettslig metode, folkerettens maktforbud, havrett og forholdet mellom folkeretten og nasjonal rett. I fjor vant han UiTs pris for yngre forskere.

Ved UiT underviser han i folkerett, statsrett og miljørett. Han har vært professor siden 2022, og var tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og ved UiT.

Han har PhD fra UiO og LLM fra University of Cambridge.

- Motivasjonen min for å søke er at EMD er en viktig institusjon for Norge og for Europa, som behandler prinsipielle og interessante saker. Det ville være veldig spennende å være dommer der, sier Torp Helmersen til Advokatbladet. 

Tre av søkerne ser ikke ut til å være kvalifiserte.

Europarådet velger dommerne

Norge skal nominere tre kvalifiserte kandidater av begge kjønn til stillingen. Unntak godtas ikke.

«Sist det skulle byttes dommer i EMD, måtte stillingen lyses ut tre ganger før man hadde tilstrekkelig kandidater», skriver Rett24.

Justis- og beredskapsdepartementet har oppnevnt en innstillingskomité som skal vurdere søkerne og legge frem en begrunnet liste med tre kandidater, uten rangering.

Innstillingskomiteen ledes av sorenskriver Unni Sandbukt, og består for øvrig av høyesterettsdommer Ingvald Falch, advokat Ingrid Skog Hauge, professor Eirik Holmøyvik, lagdommer Henrik Westborg Siseth, advokat Karsten Alexander Anfinsen og avdelingsdirektør Tonje Meinich i Justis- og beredskapsdepartementet.

- Må være kvalifisert på høyt nivå

Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som i tredje delsesjon til neste år skal avgjøre hvem som blir den nye, norske dommeren.

- Du må ikke være høyesterettsdommer for å søke, men være kvalifisert på et høyt nivå, og slik sett kunne bli dommer på øverste nivå for eksempel om man som advokat eller professor er profilert i internasjonal sammenheng. De to siste som ble valgt, var henholdsvis generaladvokat i EU-domstolen og dommer i den øverste administrative domstolen i Nederland, sa nåværende dommer, Arnfinn Bårdsen, til Advokatbladet tidligere i sommer.