Ny dom: Grovt lønnstyveri kan straffes strengere enn annen vinningskriminalitet

Dommen (HR-2026-1398-A) gjaldt straffutmåling for grovt lønnstyveri etter straffeloven § 396, jf. § 395. En mann ble dømt for i perioden august 2022 til februar 2023 å ha misligholdt plikten til å betale lønn og feriepenger til 13 ansatte i sin renholdsvirksomhet.

Virksomheten manglet både fungerende lønns- og regnskapssystem og skattetrekkskonto, og mannens private økonomi og selskapets kontoer var fullstendig sammenblandet. Det samlede beløpet utgjorde 465.457 kroner.

Oslo tingrett satte straffen til fengsel i ni måneder. Borgarting lagmannsrett reduserte den til fem måneder. Både påtalemyndigheten og domfelte anket straffutmålingen til Høyesterett, som dermed for første gang tok stilling til straffenivået for den relativt nye bestemmelsen.

- Kan straffes «noe strengere»

Reglene om lønnstyveri kom inn i straffeloven med virkning fra 1. januar 2022, etter forslag i Prop. 153 L (2020–2021) om tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Strafferammen er bot eller fengsel inntil to år for lønnstyveri, og inntil seks år for grovt lønnstyveri.

Lovgiver sa imidlertid ikke noe om det konkrete straffenivået, men overlot til domstolene å fastsette en forholdsmessig straff.

Førstvoterende, dommer Christian Lund, viste til at lønnstyveri ivaretar mange av de samme hensynene som forbudene mot tyveri, underslag og bedrageri, og at det derfor er naturlig å se hen til straffenivået for slike lovbrudd.

Samtidig fremhevet Høyesterett et særtrekk i at lønnstyveri rammer den enkeltes lønnsinntekt, som er grunnleggende for livsoppholdet, og de fornærmede er ofte særlig sårbare. Ved sammenlignbare beløp kan lønnstyveri derfor straffes «noe strengere» enn andre vinningsforbrytelser.

De fleste var uten utdanning og norskkunnskaper

Som utgangspunkt tok Høyesterett HR-2019-1935-A, der et grovt underslag på 620.000 kroner ga fengsel i seks måneder. Beløpet i den saken var høyere, men den nye saken fremsto for retten som mer alvorlig.

Dette begrunnet førstvoterende med at det her var snakk om 13 fornærmede, hvorav de fleste var uten utdanning og norskkunnskaper og dermed særlig sårbare. Formålet var heller ikke å redde virksomheten, men å finansiere domfeltes egen privatøkonomi.

Påtalemyndigheten fikk ikke medhold i at straffen skulle skjerpes etter straffeloven § 77 bokstav h om fornærmede som er «særlig utsatt». Den bestemmelsen retter seg mot personer som på grunn av sin stilling er utsatt, og sårbarheten var dessuten allerede hensyntatt i utgangspunktet. Heller ikke gjengangertillegget i § 79 bokstav b kom til anvendelse.

Tidligere dømt

Selv om mannen i 2013 ble dømt til to år og fire måneders fengsel for merverdiavgiftsbedrageri og ble løslatt innenfor seksårsfristen, kom Høyesterett under noe tvil til at lønnstyveri ikke er av «samme art» som avgiftsbedrageri.

Bestemmelsene står i samme kapittel og verner begge mot næringskriminalitet, men beskytter ulike interesser – henholdsvis statens inntekter og de ansattes rett til lønn. Den tidligere dommen ga likevel grunnlag for en skjerpelse på to måneder etter § 77 bokstav k.

Måtte pågripes i Italia

Domfelte fikk heller ikke fradrag for saksbehandlingstid. Hovedforhandlingen i tingretten måtte utsettes to ganger fordi han hadde reist til utlandet, og han måtte til slutt pågripes i Italia.

Når forsinkelsen skyldtes hans egen manglende tilgjengelighet, ga det ikke grunnlag for reduksjon, og den øvrige saksbehandlingstiden var ikke lang nok til det.

Høyesterett satte straffen til fengsel i ni måneder, der det også var tatt hensyn til at mannen er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år. Dommen var enstemmig, og resultatet innebar at straffen ble skjerpet fra lagmannsrettens fem måneder.