Vil ha mer spesialisering i domstolene - og mer forlik i voldgift 

Fem partnere i Wikborg Rein og BAHR har gått sammen om å gjennomføre en empirisk undersøkelse blant et bredt utvalg av aktører innenfor voldgiftsmiljøet.

Målet har vært å sammenlikne erfaringer med saksbehandling i domstolene og saksbehandling i voldgift. Legger man resultatene til grunn, kan mye tyde på at tvisteloven anno 2005 ikke har innfridd forventningene. 

• 65 prosent av respondentene mener loven i liten eller svært liten grad har lyktes med å gjøre alminnelig domstolsbehandling til et bedre alternativ til voldgift.

• Nær 83 prosent er helt eller delvis enig i at dommere i de alminnelige domstolene bør spesialisere seg mer enn i dag. 

• 60 prosent vil ha mer aktiv bruk av mulighetene som allerede finnes i tvisteloven.

• 58 prosent vil at partene skal få mer innflytelse på valg av dommere og/eller mer spesialiserte dommere.

• 91 prosent er helt eller delvis enig i at store kommersielle saker i domstolene bør ta mer inspirasjon fra voldgiftens strenge bruk av frister og begrensninger i antall prosesskriv.

• 70 prosent mener domstolene bør ta i bruk verktøy som blir brukt i voldgift, for å sikre transparens og struktur i bevisfremleggelsen.

- Inspirasjon og lærdom

Gruppen som har gjennomført studien består av Marie Nesvik og Ola Ø. Nisja, partnere i Wikborg Rein, samt BAHR-partnerne Atle Skaldebø-Rød, Adele Matheson Mestad og Amund Bjøranger Tørum.

Med seg har de også Kine Kvinnsland. Hun er både advokat i Wikborg Rein, og styremedlem i Young Arbitration Practitioners Norway. 

- Undersøkelsen gir et interessant innblikk i respondentenes opplevelser med voldgift og domstolsbehandling, sier hun.

Totalt er det 43 respondenter som har svart på firmaenes kartlegging. Respondentene består av ulike aktører i voldgiftsbransjen i Norge, slik som advokater, dommere og akademikere.

- Undersøkelsen viser at respondentene ønsker seg at både domstoler og voldgiftsretter tar inspirasjon og lærdom fra hverandre, fortsetter Kvinnsland.

Vil ha mer forlik i voldgift

Et interessant spørsmål er i hvilken grad voldgiftsretter skal ta opp spørsmål om forlik med partene, slik man ser mer av i de alminnelige domstolene.

- Mens det tradisjonelt har vært en viss skepsis til at voldgiftsretter skal ta en slik aktiv rolle, ser vi nå at et klart flertall blant respondentene ønsker seg dette i noen grad, kommenterer Ola Ø. Nisja. 

69 prosent av respondentene sier at de er helt eller delvis enig i at voldgiftsdommere i større grad skal ta opp forliksmuligheter. 

Det er særlig ett punkt hvor vi ser at domstolene gjerne kan la seg inspirere mer av voldgift, og det er såkalt frontloading, forklarer Marie Nesvik. 

- I internasjonal voldgift er utgangspunktet at alle argumenter, bevis og rettskilder skal frem i stevning og tilsvar, og det er vanlig med utstrakt bruk av frister. Det gir et veldig godt utgangspunkt for den videre behandlingen av saken, og bidrar til en ryddig prosess, forteller hun.

- Vi ser da også at flere av respondentene i undersøkelsen ønsker seg økt bruk av frister og begrensninger i antall prosesskriv for domstolene – her er Oslo tingretts veileder for storkravprosess etter vårt syn et godt eksempel på et grep som styrker domstolenes behandling av de store tvistene.

Mer spesialiserte dommere = voldgiftens fordel

Nesvik mener alminnelig domstolsbehandling fungerer «utmerket» som tvisteløsningsalternativ i svært mange saker - med noen unntak. Særlig i kommersielle tvister med tilknytning til flere land, kan voldgift være det beste alternativet. 

- Grunnen til det er at voldgift gjør en eventuell senere tvangsfullbyrding enklere, gjennom den såkalte New York-konvensjonen, utdyper Nesvik.

Ola Ø. Nisja mener undersøkelsen belyser noen mulige grep som kan vurderes for ytterligere å styrke domstolenes behandling av de største kommersielle sakene.

- Et hensyn som gjerne trekkes frem i favør av voldgift er muligheten for å velge spesialiserte dommere. Slike grep kan vi allerede se visse spor av i domstolene, for eksempel i Oslo tingrett. Samtidig er det noen klare fordeler ved at dommere er generalister, sier han. 

- Også konfidensialitet trekkes gjerne frem som et viktig argument for å velge voldgift, supplerer Kaja Kvinnsland.

Hele undersøkelsen kan leses her!