høyesterett i storkammer
Nedlegger påstand om heving av saken om utbygging og drift av tre petroleumsfelt i Nordsjøen
Ikke rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3 når miljøorganisasjonene insisterer på å vurdere gyldigheten av 2024-vedtak isolert sett, mener regjeringsadvokaten.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Foto: Rizwana Yedicam / Høyesterett
Mandag startet storkammerbehandlingen av et søksmål anlagt av Natur og Ungdom og Greenpeace Norden. Søksmålet gjelder gyldigheten av Energidepartementets godkjenning av plan for utbygging og drift av tre petroleumsfelt i Nordsjøen.
Tre dager senere legger staten ned påstand om at saken heves. Det følger av et prosesskriv datert onsdag 26. august, med begrunnelse at miljørorganisasjonene «fortsatt ikke ønsker å trekke inn gyldigheten av 2026-resolusjonen som et nytt krav i saken».
«Fra vår side er det ikke noe ønske verken at saken heves, eller at den alternativt kun avgjøres delvis. Vi har derfor ventet i det lengste med å nedlegge påstand om heving. Men når ankemotpartene nå insisterer på at Høyesterett skal vurdere gyldigheten av 2024-beslutningen isolert sett, er det vårt syn at de ikke har tilstrekkelig rettslig interesse i dette etter tvl. § 1-3», står det videre.
– Om dette tillates, vil det aldri være mulig å få rettskraftig dom i saker som dette, ettersom staten alltid vil kunne fatte et nytt vedtak rett før eller rett etter at dom er avsagt, sa prosessfullmektig for miljøorganisasjonene Jenny Sandvig, ifølge Rett24.
Minner om olje- og gassnæringens betydning
Den kongelige resolusjonen fra 12. mai 2026, som regjeringsadvokaten vil trekke inn gyldigheten av, reparerer ifølge staten ytterligere feil som lagmannsretten mente at heftet ved departementets beslutninger av 2024.
Resolusjonen konkluderer med at utbyggingen kan fortsette, og at det ikke er grunnlag for å omgjøre departementets godkjenning av utbyggingsplanene for de tre omstridte feltene; Breidablokk, Tyrving og Yggdrasil.
I resolusjonen minner regjeringen om olje- og gassnæringens betydning for Europa:
«(…) aktivitetene på feltene vil skape betydelige verdier for samfunnet i form av inntekter til staten og oppdrag og sysselsetting for norske bedrifter. Også hensynet til energisikkerhet for Europa, og sikkerhetspolitikk mer generelt gjør seg i stor grad gjeldende i dagens situasjon».
Slik staten ser det, må hensynet til rettsavklaring – mellom partene i den konkrete saken og generell avklaring utover saken – være avgjørende, konkluderer regjeringsadvokaten.
«Med resolusjonen fra 2026 som tvistegjenstand ville Høyesterett kunne ta stilling til om reparasjonen – saksbehandlingen – er tilstrekkelig, basert på det Høyesterett anser som gjeldende rett. Uten at resolusjonen er tvistegjenstand vil nødvendigvis det Høyesterett måtte uttrykke om denne, være av prejudisiell art».
- Hvis det skulle være mulig å sende ut et to-siders brev i etterkant av et vedtak, så vil det fullstendig undergrave den demokratiske funksjon som konsekvensutredningsregimet er ment å ha, sa Sandvig tidligere denne uken.
