Hadde rent A-snitt fra jussen – her er hans beste studietips
Isak Wangberg (24) sendte en åpen søknad til dokumentsenteret hos Schjødt den første høsten på jussen. Fem år senere gikk han ut på normert tid med A i alle emner og en seier i den nordiske prosedyrekonkurransen i Finlands høyesterett.
Da Isak Wangberg begynte på jusstudiet i Oslo, kjente han ikke til et eneste advokatfirma i byen.
– Jeg kom inn i byen uten å kjenne til firmaene, sier han.
Annonse
Han sendte en åpen søknad om å få jobbe på dokumentsenteret hos Schjødt. Det var flaks at de akkurat da trengte noen med IT-kompetanse, mener han selv.
– Derfra ballet det på seg.
Fem år senere er han ferdig med graden på normert tid, med rent A-snitt, og fortsatt i det samme firmaet – nå som advokatfullmektig på tvisteavdelingen, den avdelingen dokumentarbeidet hans i sin tid var knyttet til.
– Det viktigste er å ha det gøy
Spør man ham hvordan han fikk til kombinasjonen av toppkarakterer, jobb, prosedyrekonkurranse og traineeopphold, kommer svaret raskt: Han har gjort ting han syntes var gøy.
– På jussen er store deler av studieløpet obligatorisk, særlig de første årene, men innenfor fagene kan man likevel utforske de delene man synes er mest interessante, sier Wangberg
Isak Wangberg (24)
Fra 2026 advokatfullmektig i Schjødts tvisteavdeling.
Master i rettsvitenskap, UiO, juni 2026, på normert tid.
A i alle emner med bokstavkarakter.
Support assistant ved Schjødts dokumentsenter fra første studieår.
Vant den nordiske prosedyrekonkurransen i menneskerettigheter med Club Schjødt (2023), deltok i den europeiske finalen i Strasbourg samme høst.
Prosjekttrainee og trainee hos Schjødt (2024–2025), praktikant hos Regjeringsadvokaten (2025).
Utveksling ved Cornell Law School høsten 2025.
Kollokvieveileder og oppgaveretter ved UiO.
Han mener det samme gjelder utenfor Domus Juridica.
– Jusstudiet handler om å utvikle generelle ferdigheter, og mange av dem kan også utvikles utenfor fakultetet.
Samtidig legger han ikke skjul på at det har gått med mange timer, både til studiet og til vervene ved siden av.
Les Isaks fem studietips lenger ned på siden!
Trekker frem Thomas Horn
For Wangberg ble flere av aktivitetene utenfor fakultetet knyttet til Schjødt. Gjennom studiet deltok han på flere av firmaets fagkollokvier, blant annet i forvaltningsrett, obligasjonsrett, dynamisk tingsrett og prosessfagene.
Det samme semesteret som han deltok på kollokvien i forvaltningsrett, var han også med på prosedyrelaget Club Schjødt, som senere vant den nordiske prosedyrekonkurransen i menneskerettigheter i 2023. Laget satt en måned i strekk og skrev prosesskriv i februar, før de muntlige rundene i juni.
En person trekkes særlig fram.
– Thomas Horn var veldig flink til å følge opp unge og ambisiøse folk, og til å legge til rette for at man kunne drive med det man synes er gøy, sier Wangberg.
Holdt innlegg i EMD
Seieren i den nordiske finalen, som ble avholdt i Finlands høyesterett, står igjen som det sterkeste minnet fra studietiden.
– Det er nok den beste opplevelsen jeg ser tilbake på. Den ga også muligheter i etterkant.
Wangberg i EMD med (f.v): Natasha Gilhespy, Mads Fraurud og Cecilie HagenFoto: Sandra Ulleland/Schjødt
Samme høst deltok han i den europeiske finalen i Strasbourg og holdt muntlige innlegg i EMD.
Å forklare jussen til andre
Wangberg har vært kollokvieveileder to ganger og oppgaveretter ved fakultetet. Tipset til Advokatbladet om ham kom fra en medstudent som mener han hjalp henne til å forstå jussen bedre.
– Jeg synes det er utfordrende å undervise og gi gode tilbakemeldinger på en god måte, men det gir mye både sosialt og faglig, sier han.
Han mener undervisningen har gjort ham til en bedre student:
– Klarer man å fremstille jussen på en enkel og oversiktlig måte, er det ofte et tegn på at man har forstått den godt.
Det samme prinsippet gjaldt i prosedyrekonkurransen, der 25 sider prosesskriv skulle bli til femten minutters muntlig innlegg.
– Får man det til å virke enkelt, har man skjønt mye.
For Wangberg henger evnen til å forklare jussen enkelt sammen med å forstå hvorfor reglene er som de er.
– Når man lærer en regel, er det viktig å ikke stoppe ved hva regelen er. Spør hvorfor den er slik. Hvilket problem prøver regelen å løse? Hvilke interesser står mot hverandre?
Empati for et eksigibelt gjeldsbrev
Han trekker igjen fram Thomas Horn, som nylig tiltrådte som dommer i Høyesterett.
– Han sa en gang til meg noe i retning av at dersom man klarer å ha empati for et eksigibelt gjeldsbrev, har man kommet langt. Det er nok uforståelig for en ny student, men det illustrerer egentlig akkurat poenget: Man må prøve å forstå hvilke interesser reglene skal ivareta, og hvorfor løsningen er blitt som den er.
Som fersk student får man gjerne høre at man skal bruke hensyn i drøftelsene, påpeker Wangberg. Han husker selv at det kunne føles abstrakt.
– For meg er en mer konkret måte å tenke på hensyn nettopp å spørre «hvorfor» flere ganger. Det er den øvelsen som gjør at man går fra å kunne gjengi jussen til faktisk å forstå den.
– Grunnbehovet for mengdetrening er det samme
Et av Wangbergs fem studietips er at juss først og fremst er et skrivefag, ikke et lesefag. Studentene som begynner i høst, har språkmodeller tilgjengelig fra dag én.
– Jeg synes det er en utrolig spennende utvikling. Jeg tror det kommer til å endre juss, som mange andre fag, sier han.
Men han tror ikke det rokker ved det grunnleggende.
– Språkmodeller er en god sparringspartner, og de kan gi tilbakemeldinger på tekst du allerede har skrevet. Men alle som har prøvd å få en språkmodell til å skrive en lengre juridisk tekst fra bunnen av, har nok sett at det ofte ikke blir så veldig bra. Jeg tror derfor fortsatt at grunnbehovet for mengdetrening i skriving er det samme.
Ønsker man flere tilbakemeldinger enn man ellers ville fått, mener han derimot at verktøyene fungerer godt.
– Man har ganske god tid
Til studentene som starter nå, har han særlig ett poeng han skulle ønske noen hadde sagt til ham selv den første uka: Semestrene er lange, og det trenger ikke å sitte med en gang.
– Man har ganske god tid, og utrolig mye faller på plass den siste måneden.
Selv opplevde han at de metodiske brikkene først begynte å falle på plass i eksamensperioden på JUS1211, andre semester.
Ellers vektlegger han sin innledende filosofi.
– Å huske på å ha det gøy. Og jeg tenker at det aller meste faktisk har vært gøy.
Kastet ut i det
Nå jobber han med tvist og prosedyre. Forrige uke var han koblet på en sak som gikk fire dager i Høyesterett, denne uken jobber han med helt andre saker.
– Fordelen med der jeg jobber nå, er at vi er generalister og jobber bredt, med mange juridiske spørsmål. Det minner litt om studiet – man blir kastet ut i ulike problemstillinger.
Han mener relevant arbeid ved siden av studiet kan være svært lærerikt dersom man har tid og kapasitet til det, men at man ikke bør søke jobb bare for å pynte på CV'en.
– Man får se de praktiske sidene ved advokathverdagen som det er vanskelig å se for seg fra fakultetet. Enten man er i et advokatfirma, i det offentlige eller et annet sted der man får brukt jussen, tror jeg det kan være en stor fordel. Men man er avhengig av å være fleksibel.
Isaks fem beste studietips
1. Det viktigste er å ha det gøy.
Alt ved jusstudiet kommer ikke til å føles morsomt hele tiden, og det er mange perioder der man bare må sette seg ned og gjøre jobben. Men fem år er lenge å bruke på å optimalisere alt for neste eksamen. Utforsker man de delene av fagene man synes er mest interessante, blir det både lettere og mer givende å legge ned mye arbeid over tid. Poenget er ikke å fylle kalenderen med flest mulig verv, men å gripe de mulighetene man faktisk synes virker morsomme – ikke de som ser best ut på CV'en.
2. Husk at juss er et skrivefag.
Mange nye studenter har hørt at juss er et lesefag. Etter fem år vil jeg heller kalle det et skrivefag. På eksamen vurderes man grovt sett på tre ting: Kunnskap, forståelse og fremstilling. Kunnskapen kommer gjennom lesing og undervisning, forståelsen gjennom aktivt arbeid med stoffet – men begge deler må til slutt omdannes til tekst. Sensor kan bare vurdere det du faktisk får ned på arket. Skriv så enkelt som mulig, bruk korte setninger, og unngå baktunge avsnitt. Poenget bør komme tidlig, begrunnelsen etterpå.
3. Metoden læres først og fremst ved å bruke den.
Rådet om å «bli god på juridisk metode» er lite nyttig for en helt fersk student, som knapt vet hva metoden er. Mitt konkrete tips er å skrive gamle eksamensoppgaver, og mange av dem. Min kollokviegruppe la hvert semester en plan for de fire siste ukene inn mot eksamen, skrev én besvarelse hver for oss og gikk grundig gjennom den dagen etter. Målet var å komme gjennom 15–20 oppgaver i løpet av eksamensperioden. Sto jeg fast, brukte jeg sensorveiledninger og mønsterbesvarelser som støttehjul, framfor å bruke lang tid på noe jeg ikke forsto.
4. Bruk kollokviegruppen med et konkret mål.
Sitter man og snakker løst om et tema i to timer, får man kunnskap og forståelse – men er målet en skriftlig eksamen, må man også øve på skriftlig problemløsning. Vår gruppe møtte opp med et tekstutkast, tok én persons besvarelse opp på skjermen og gikk gjennom den sammen: Var problemstillingene presist nok formulert? Var argumentene med? Kunne teksten vært enklere? Huskeregelen er å komme til kollokvien med et produkt. Det trenger ikke være ferdig, men da blir diskusjonen mer konkret
5. Vær nysgjerrig – spør «hvorfor?».
Ikke stopp ved hva regelen er. Hvilket problem prøver den å løse? Hvilke interesser står mot hverandre? Hva ville skjedd om regelen var motsatt? Det kan føles fremmed å spørre «hvorfor?» når læreboken allerede sier hvilke hensyn som begrunner en regel – men det er nettopp den øvelsen som gjør at man går fra å gjengi jussen til å forstå og anvende den.
Bonus til de aller ferskeste: Nesten alle starter på omtrent samme sted det første semesteret. Føler man at andre ligger langt foran de første ukene, er det nyttig å huske at mange sannsynligvis føler akkurat det samme. Metoden trenger ikke å sitte i september – den trenger å sitte på eksamensdagen.