Demonstrant i 80-årene limte seg fast i Stortingsgarasjen - lagmannsretten opprettholdt bot

Saken gjaldt en demonstrasjon til støtte for Palestina utenfor Stortinget fredag 20. juni 2025 - siste dag i vårsesjonen. 

Demonstrantene blokkerte innganger og nedkjøringen til Stortingsgarasjen. Tiltalte, en mann i 80-årene, hadde på forhånd bestemt seg for å være såkalt «rød» aksjonist, det vil si at han ikke hadde til hensikt å etterkomme pålegg fra politiet.

Han limte hånden fast til asfalten i nedkjøringen og hindret biler i å kjøre til og fra garasjen. Da han rundt klokken 09.30 fikk pålegg fra en politibetjent om å fjerne seg, etterkom han det ikke. Først etter at en vaktmester løsnet limet med aceton, forlot han stedet – ifølge politiets logg rundt klokken 10.15.

Oslo tingrett dømte ham 15. november 2025 til en bot på 16.000 kroner for overtredelse av politiloven § 30 nr. 1, jf. § 5. Mannen anket over bevisbedømmelsen, lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen.

«Hadde et handlingsalternativ»

Tiltalte gjorde gjeldende at han ikke kunne straffes fordi hånden var limt fast, slik at han verken hadde noe handlingsalternativ eller handlet forsettlig. Lagmannsretten var uenig.

Retten fant bevist at han hadde et handlingsalternativ, da en meddemonstrant hadde med aceton til bruk i en eventuell «sikkerhetssituasjon», og at mannen kunne ha kontaktet vedkommende for å komme løs.

Han valgte å la være, fordi han ønsket å bli sittende og mente politiet i stedet kunne løsne ham.

Demonstrantene hadde også et opplegg for langt raskere evakuering dersom det skulle bli nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker.

Virkemiddel, ikke hinder

Retten la til grunn at tiltalte limte seg fast nettopp for at politiet ikke skulle kunne fjerne ham, og at han dermed hadde gjort alt som fra hans side skulle til for å være ute av stand til å rette seg etter et forventet pålegg.

Etter rettens syn forelå det derfor et fullbyrdet forsøk på overtredelse av politiloven § 5 allerede før pålegget ble gitt; det eneste som gjensto for et fullbyrdet lovbrudd, var at pålegget faktisk ble gitt - noe det ble.

Konsekvensen er at fastliming i et slikt tilfelle ikke fritar for straff. Den er, med rettens ord, ikke «et hinder som fratar demonstranten muligheten til å rette seg etter politiets pålegg med straffriende virkning», men «et virkemiddel til gjennomføring av demonstrantens forsettlige beslutning om ikke å etterkomme politiets pålegg».

Retten understreket at forsettskravet uansett var oppfylt, selv om tiltalte ikke hadde kunnet nå personen med aceton da pålegget ble gitt.

Forholdsmessig inngrep i forsamlingsfriheten

Lagmannsretten vurderte også om straffen var et ulovlig inngrep i forsamlings- og demonstrasjonsfriheten etter Grunnloven § 101, EMK artikkel 11 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 21, med utgangspunkt i Høyesteretts praksis i blant annet XR- og Fosen-sakene.

Som retten oppsummerte derfra, skal fredelige demonstrasjoner i utgangspunktet ikke møtes med trussel om straff, og en slik reaksjon krever «særlig gode grunner».

Retten fant at slike grunner forelå her. Pålegget hadde hjemmel i politiloven, ivaretok et legitimt formål - å forebygge uorden - og var nødvendig og forholdsmessig. Lagmannsretten la vekt på at landets øverste folkevalgte organ må kunne virke uten avbrudd, og at det avholdes 750-800 demonstrasjoner utenfor Stortinget i året.

Det kunne ikke aksepteres at demonstranter blokkerer inngangene, heller ikke i korte tidsrom. Tiltalte fikk videre alternativ om å fortsette demonstrasjonen ved Wessels plass etterpå og ble verken fjernet med makt eller frihetsberøvet.

Standardisert bøtenivå

Om straffutmålingen sluttet lagmannsretten seg til det standardiserte bøtenivået for masselovbrudd.

Boten på 16.000 kroner bygger på en foreleggssats på 13.000 kroner, tillagt 20 prosent fordi tilståelsesrabatten faller bort når forelegget ikke vedtas.

Tiltalte ble i tillegg dømt til å betale 3000 kroner i saksomkostninger. Dommen var enstemmig.