Advokatforeningen er sterkt kritisk til flere punkter i Skatterådgiverutvalgets forslag til opplysningsplikt om skattearrangement
Advokatforeningen er sterkt kritisk til flere punkter i Skatterådgiverutvalgets forslag til opplysningsplikt om skattearrangement

Advarer om at internadvokat-ordningen kan forsvinne uten taushetsplikt

Advokatforeningen er sterkt kritisk til nytt lovforslag om å frata internadvokater taushetsplikten, og mener det har bakgrunn i skattemyndighetens ønske om mest mulig innsyn hos skatteyterne, framfor et reelt behov.

Publisert   Sist oppdatert

Mandag utløp fristen for å inngi høringssvar til NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt: Forslag til opplysningsplikt om skattearrangement.

Her foreslås det blant annet at internadvokater skal unntas fra taushetsplikten - et forslag som har vekket harme og vært gjenstand for sterk kritikk etter at det ble kjent. I sitt høringssvar markerer Advokatforeningen seg som «sterkt uenig», og mener utvalget ikke har påvist et «reelt behov som tilsier et slikt inngrep»:

Dette mener Advokatforeningen:

  • Advokatforeningen er sterkt uenig i Skatterådgiverutvalgets forslag om at internadvokater skal unntas fra den sterke taushetsplikten. Vurderingen av forslaget må uansett utstå til oppfølgningen av Advokatlovutvalgets utredning.
  • Advokatforeningen støtter den halvdel av utvalget som mener at det ikke er behov for å tydeliggjøre grensene for hva som ligger «egentlig advokatvirksomhet».
  • Advokatforeningen kan på ingen måte støtte – og advarer mot – den andre halvdelens forslag om at oppgaver som inngår i egentlig advokatvirksomhet skal unntas taushetsplikt dersom oppgavene kunne vært utført av andre enn advokater.
  • Advokatforeningen støtter utvalgets enstemmige innstilling om at den sterke taushetsplikt som gjelder for advokaters juridiske bistand («egentlig advokatvirksomhet») ikke kan begrenses ved regler om opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. Dette følger av rettsstatlige prinsipper.
  • Advokatforeningen kan ikke støtte at korrespondanse unntas fra taushetsplikt alene ved å konstatere at en tredjepart er involvert.
  • Skattemyndighetenes eventuelle behov for informasjon må løses ved opplysningsplikter som pålegges de skattepliktige selv.

«Forslaget ser ikke ut til å være begrunnet med at dagens internadvokatordning har vist seg å være problematisk fra et uavhengighetsperspektiv. I stedet ser forslaget ut til å ha sin bakgrunn i skattemyndighetenes ønske om mest mulig innsyn hos skattyterne, og at de i den anledning ikke ønsker at internadvokaters taushetsplikt skal utgjøre en innsynshindring, verken rettslig eller praktisk.»

Hele NOU 2019: 15 kan du lese her!

«Vitner om manglende forståelse»

Foreningen påpeker at forslaget er stikk i strid med Advokatlovutvalgets anbefalinger, som konkluderte med av internadvokatordningen bør videreføres som i dag, men at det bør gjøres enkelte grep for å styrke uavhengigheten. Advokatforeningen stiller seg bak Advokatlovutvalgets vurderinger.

«Når Skatterådgiverutvalget uttaler at det ikke er grunn til å stille internadvokaten i noen annen stilling enn en hvilken som helst annen ansatt i virksomheten, vitner det om en manglende forståelse for de hensyn som ligger bak advokaters sterke taushetsplikt og som flere ganger er understreket av Høyesterett», skriver foreningen.

Skatterådgiverutvalget legger til grunn at internadvokater ikke er tilstrekkelig uavhengige til å inneha sterk taushetsplikt. Feil, mener foreningen.

«Det viktigste hensynet bak taushetsplikten er at det er nødvendig med fortrolighet når klienten rådfører seg med en advokat for å få avklart rettslige spørsmål (...) Hensynet til fortrolig drøftelse med klienten er for øvrig også bakgrunnen for at informasjon som advokaten mottar i forbindelse med rådgivning om rettslige spørsmål, er unntatt fra advokaters rapporteringsplikt om hvitvasking (...)

Advokatforeningen er dermed uenig i utvalgets grunnleggende premiss om at den sterke taushetsplikten først og fremst er begrunnet med advokaters uavhengige stilling, og at den angivelige manglende uavhengigheten til internadvokater dermed gjør at de ikke bør ha sterk taushetsplikt.»

Mener utvalget mangler innsikt i internadvokaters arbeid

Advokatforeningen viser til at også internadvokater er bundet av domstolloven og advokatforskriften - inkludert Regler for god advokatskikk. Dermed får det konsekvenser dersom reglene ikke følges, ofte gjennom en disiplinærreaksjon eller i ytterste konsekvens ved tap av bevilling. Med andre ord er reglene om uavhengighet like strengt for internadvokater som for andre, skriver Advokatforeningen.

I høringsuttalelsen står det videre at foreningen mener utvalget har bommet i sin argumentasjon om hvorfor internadvokater ikke er tilstrekkelig uavhengige, og mener det reflekterer manglende innsikt i hvordan internadvokater arbeider i praksis. Foreningen trekker frem flere eksempler, blant annet:

«(...) uttaler utvalget blant annet at en ekstern advokat, ved uenighet med sin klient, vil kunne velge å si fra seg oppdraget og at i "en lignende situasjon vil internadvokatens handlingsalternativ være begrenset til å si opp jobben. Enighet med arbeidsgiver vil derfor kunne bli en personlig egeninteresse for advokaten».

Sistnevnte uttalelse er etter Advokatforeningens syn ikke riktig.

«Advokatforskriftens krav om uavhengighet innebærer at advokaten ikke kan instrueres i den faglige utførelsen av sin virksomhet. Det vil heller ikke være saklig grunn til oppsigelse dersom en arbeidsgiver skulle forsøke å si opp en advokat fordi advokaten ga et råd som ikke er det arbeidsgiveren ønsker. I praksis vil en slik uenighet normalt bare medføre at klienten (arbeidsgiveren) ikke følger internadvokatens råd.»

Mener det ikke er grunn til å tydeliggjøre egentlig advokatvirksomhet

En halvdel av Skatterådgiverutvalget foreslår også at oppgaver som inngår i «egentlig advokatvirksomhet» skal unntas taushetsplikt dersom oppgavene kunne vært utført av andre enn advokater. Det mener Advokatforeningen er et forslag de på «ingen måte» kan støtte.

«Det er en farlig vei å begi seg inn på hvis taushetsplikten skal begrenses ut fra en begrunnelse om at taushetsplikten anses som svakt fundert for de eventuelle deler av advokatoppdraget som måtte bestå i arbeidsoppgaver som kunne ha vært utført av andre profesjoner som ikke er underlagt samme taushetsplikt. Taushetsplikten må bero på en vurdering av hva advokaten har utført, ikke på at den typen oppgaver kan utføres av andre enn advokater.»

Derimot er foreningen enig med den andre halvdelen, som mener det ikke er behov for å tydeliggjøre grensene for hva som ligger i «egentlig advokatvirksomhet».

Frykter at internadvokatordningen vil forsvinne uten taushetsplikt

Advokatforeningen advarer mot at det vil kunne få svært negative konsekvenser om internadvokater mister sin sterke taushetsplikt.

«Slik Advokatforeningen ser det, vil ikke internadvokater kunne fortsette å yte arbeidsgiveren (klienten) juridisk bistand på en tilfredsstillende måte dersom de generelt sett fratas den sterke taushetsplikten. Som fremholdt av Høyesterett er en forutsetning for god advokatbistand at enhver som søker slik bistand, kan stole på at ikke noe av det som blir meddelt advokaten bringes videre.»

Fire utvalg involvert

Advokatforeningens lovutvalg for skatterett, det faste utvalget for internadvokater, lovutvalget for sivilprosess og voldgift og lovutvalget for strafferett og straffeprosess har alle blitt forelagt NOU'en, og har arbeidet med Advokatforeningens høringssvar.

Foreningen frykter blant annet at et potensielt tap av taushetsplikten i realiteten vil bety at internadvokatordningen forsvinner.

«Dette gjelder uavhengig av om internadvokatene får beholde advokattittelen eller ikke. Dette vil blant annet kunne medføre at eksterne advokater engasjeres til et oppdrag, ikke fordi klienten mener at de tilfører verdi, men fordi klienten ønsker å kunne kommunisere i fortrolighet med sin advokat. Dette vil være en samfunnsøkonomisk uheldig løsning. Dette vil etter Advokatforeningens syn slå svært negativt ut for både de private bedriftene og det offentlige.»

Samtidig påpekes det at virksomheten likevel vil måtte trenger flere ansatte jurister.

«Resultatet vil dermed være at både bedriftene og det offentlige vil få vesentlig høyere kostnader knyttet til juridisk bistand. Dette er samfunnsøkonomisk uheldig, og går mot myndighetenes og Advokatforeningens ønske om å gjøre god juridisk rådgivning mer tilgjengelig for den som har behov for slik bistand.»

«Unødvendig og uforholdsmessig»

Advokatforeningen mener skattemyndigheten ikke har påvist et reelt behov for å sløyfe internadvokaters taushetsplikt for den egentlige advokatvirksomheten, og legger til at opplysningsplikten overfor skattemyndigheten ikke inkluderer juridiske vurderinger.

«De faktiske opplysningene en skattyter har som er relevante for ligningen av selskapet, vil gjennomgående være tilgjengelig andre steder i virksomheten enn hos internadvokatene og korrespondansen med dem. Internadvokaters sterke taushetsplikt vil dermed ikke være til hinder for at skattemyndighetene vil få denne faktiske informasjonen. Det taushetsplikten først og fremst hindrer er at skattemyndighetene får tilgang til juridiske råd som er gitt skattyteren.»

I tillegg kommenterer Advokatforeningen at skattemyndighetene likevel vil få tilgang til informasjon med den foreslåtte opplysningsplikten om skattearrangementer - selv om taushetsplikten forblir urørt.

«Slik Advokatforeningen ser det, vil dermed skattemyndighetene, selv om internadvokaters sterke taushetsplikt bevares, få tilstrekkelig informasjon av skattyterne selv og fra tredjeparter som finansinstitusjoner (spesielt bankene), revisorer og regnskapsførere. (...) Etter Advokatforeningens syn vil det dermed både være unødvendig og uforholdsmessig å avskaffe internadvokaters sterke taushetsplikt som følge av at skattemyndighetene ønsker minst mulig innsynshindringer hos skattyterne.»

NOU 2019: 15 er sendt på høring til en lang rekke instanser.

Alle høringssvarene finner du her.