Advokatbladet møtte Wiersholm-advokat Bettina Banoun under Arendalsuka i forrige uke. Hun er kritisk til deler av det nye lovforslaget.
Advokatbladet møtte Wiersholm-advokat Bettina Banoun under Arendalsuka i forrige uke. Hun er kritisk til deler av det nye lovforslaget.

Nytt lovforslag for skatterådgivere: - Vil skape vanskelige grensedragninger

Det finnes ikke noe dokumentert behov for en særskilt opplysningsplikt for skatterådgivere, slik et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår, mener skatteadvokat Bettina Banoun.

Publisert

– Men det viktigste er at det ikke fremsettes forslag om å endre reglene om advokaters taushetsplikt, sier Bettina Banoun.

Som Advokatbladet skrev om tidligere i dag, har et regjeringsoppnevnt utvalg foreslått å frede advokaters taushetsplikt i skattesaker, og foreslår også å innføre opplysningsplikt for advokater og klienter om skattepakker.

Utvalget foreslår å innføre en ny paragraf 7-11 i skatteforvaltningsloven som sier at «den som i næring utformer, markedsfører, tilrettelegger eller bistår ved gjennomføring av et skattearrangement som nevnt i annet ledd, skal gi opplysninger om arrangementet».

I forslaget heter det at dersom tilbyderen er "unntatt fra å gi opplysninger" slik som tilfellet gjerne er for advokater, vil det være "kunden", dvs. skattyter, som er opplysningspliktig.

I annet ledd listes det opp syv underpunkter som spesifiserer kjennetegnene på et skattearrangement. Et fellestrekk ved alle er at skattefordel er hovedfordelen ved arrangementet.

– Veldig fremmed

De tre første underpunktene som spesifiserer hva som er et skattearrangement, er knyttet til tilfeller der kunden blir pålagt konfidensialitet om arrangementet, der tilbyderens honorar er knyttet opp til skattefordelen, eller det er snakk om standardiserte skattearrangementer med begrenset behov for individuell tilpasning.

Forslag til ny § 7-11 i skatteforvaltningsloven

1) Den som i næring utformer, markedsfører, tilrettelegger eller bistår ved gjennomføringen av et skattearrangement som nevnt i annet ledd (tilbyderen), skal gi opplysninger om arrangementet. Den som inngår avtale om utforming, tilrettelegging eller bistand til gjennomføring av et opplysningspliktig arrangement (kunden), skal gi opplysninger om arrangementet når det ikke finnes noen tilbyder, når tilbyderen er unntatt fra å gi opplysninger eller når tilbyderen ikke driver næringsvirksomhet i Norge.

Dette er annet ledd i lovforslaget § 7-11:

2) Et skattearrangement er opplysningspliktig når det har minst ett av følgende kjennetegn:

a) kunden eller andre deltakere i arrangementet blir pålagt konfidensialitet om fremgangsmåten for arrangementet,

b) tilbyderens honorar er direkte knyttet til at den for ventede skattefordelen oppnås,

c) arrangementet i det vesentlige er standardisert, med begrenset behov for individuell tilpassing,

d) arrangementet innebærer erverv av hele eller deler av et foretak hvor foretakets hovedvirksomhet avvikles i forbindelse med er vervet, og den som erverver, eller en tilknyttet person av denne, benytter foretakets underskudd påløpt før ervervet,

e) arrangementet innebærer at en inntekt omdannes til kapital, gave mv. som skattlegges lavere enn inntekt eller som ikke skattlegges,

f) arrangementet omfatter sirkulære transaksjoner hvor det benyttes mellomliggende foretak uten kommersiell hovedfunksjon eller transaksjoner som nøytraliserer eller opphever hverandre eller har lignende egenskaper,

g) arrangementet omfatter fradragsberettigede betalinger mellom to eller flere tilknyttede personer hvor mottakeren ikke er hjemmehørende i noen jurisdiksjon, mottakeren er hjemmehørende i en jurisdiksjon som ikke skattlegger selskapers inntekt eller har en selskapsskattesats på null eller tilnærmet null, mottakeren er inntatt i OECDs eller EUs liste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner, betalingen er unntatt beskatning i den juris-diksjonen hvor mottakeren er hjemmehørende, eller betalingen er underlagt et fordelaktig skatteregime i den jurisdiksjonen hvor mottakeren er hjemmehørende.

(3) For at et skattearrangement skal være opp-lysningspliktig, må hovedfordelen eller en av hovedfordelene ved arrangementet være å gi noen en skattefordel.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om opplysningsplikten, herunder hvilke opp-lysninger som skal gis, frist for å gi opplysninger og unntak fra opplysningsplikten.

Kilde: NOU 2019: 3

– Dette er skattearrangement som jeg ikke er kjent med at norske selskaper befatter seg med, eller norske advokater rådgir på, men er noe som forekommer for eksempel i anglo-amerikansk rett, fremholder Bettina Banoun.

Hun er partner i Wiersholm, tidligere leder av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett, og en av Norges fremste skatteadvokater.

– Jeg har jobbet som skatteadvokat i mange år, og slike arrangementer er veldig fremmede for meg. Det nærmeste jeg kan tenke på, var KS-sakene fra slutten av åttitallet, hvor skattyter, for å få skattemessige avskrivninger, kjøpte KS-andeler med tilhørende salgsopsjoner. I disse sakene ble skattyter ilagt tretti prosent tilleggsskatt og en advokat som mottok provisjon ved salget ble ansett ansvarlig for tap i forbindelse med skatterådet, men slapp unna på foreldelsesreglene, forteller Banoun.

Tilbys i liten grad

I NOU-en heter det følgende:

«Utvalget har lagt til grunn at standardiserte skattereduserende produkter i liten grad tilbys i det norske markedet. (…) Dette innebærer at behovet for automatisert opplysningsplikt for slike standardiserte produkter uavhengig av skatteplikt, enten den pålegges tilbyderen eller den skattepliktige, ikke er til stede. Hensynet til at Skatteetaten gis et bedre grunnlag for å foreta analyser, er heller ikke tilstrekkelig tungtveiende til at det kan begrunne en selvstendig opplysningsplikt, i alle fall ikke for den skattepliktige. Når disse utvalgsmedlemmene likevel er enig i at Norge bør følge opp BEPS tiltak 12 – og her i form av DAC 6 – har dette sammenheng med hensynet til samarbeid mellom de ulike lands skattemyndigheter.»

(BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) er OECDs tiltak i internasjonalt skatteregelverk, red. anmerk.)

Videre heter det:

«Norske myndigheter kan ikke forvente å få opplysninger om slike produkter fra andre lands myndigheter dersom Norge selv ikke har et regelverk på plass for å innhente denne form for opplysninger. Når det er dette hensynet som begrunner innføring av opplysningsplikten, tilsier dette at også byrden for den opplysningspliktige bør gjøres så liten som mulig.»

– Ikke dokumentert behov

De fire neste punktene som ifølge NOU-en karakteriserer skattearrangement, gjelder erverv av foretak med underskudd, omdanning av inntekt, sirkulære transaksjoner og grenseoverskridende betalinger til skattyter i lavskatteland.

– At selskapet selv har opplysningsplikt om sine transaksjoner, anser jeg som mindre problematisk og følger i stor grad allerede av gjeldende regler og praksis om selvangivelsesplikten. For rådgivere vil lovforslaget skape vanskelige grensedragninger, og jeg synes ikke behovet for å gjøre rådgiveren opplysningspliktig er dokumentert, sier Banoun.

– En forutsetning for den særskilte opplysningsplikten er at en av hovedfordelene ved arrangementet er å gi noen en skattefordel. Et slikt vilkår vil dessuten kunne virke som «catch 22», da et sentralt vilkår for gjennomskjæring både etter ulovfestet rett og etter lovforslaget om ny gjennomskjæringsregel, er om transaksjon hovedsakelig er skattemessig motivert. Gir du opplysninger, blir det lett gjennomskjæring. Hvis du ikke mener det er grunnlag for gjennomskjæring, gir du ikke opplysninger, sier Banoun.

Avverget feil

Som skatteadvokat har Banoun mange ganger avverget forsøk på skatteunndragelser elle skatteomgåelser, forteller hun.

– Når jeg gir råd som sier at den eller den handlingen vil innebære unndragelse, eller vil skape skattemessige problemer, så vil nittini av hundre klienter følge rådet om å avstå fra transaksjonen. Dersom det gjøres innhugg i advokaters taushetsplikt og innføres en sanksjonert opplysningsplikt for advokaten om å melde fra uansett, vil jeg selvsagt kvie meg for å gi råd. Det man da vil miste, er at skatteyter får råd som faktisk får skattyter til å følge regelverket, sier Banoun.

Hun mener det er bra at utvalget respekterer advokaters taushetsplikt og ikke foreslår endringer her.

– Men det kunne gjerne ha fremgått enda tydeligere at opplysningsplikten står tilbake for taushetsplikten, mener hun.

Hun er også kritisk til utvalgets forslag om at internadvokater ikke skal være underlagt advokaters sterke taushetsplikt.

– Utvalget foreslår å gjøre innhugg i reglene om internadvokaters taushetsplikt. Det tror jeg er uheldig. En slik endring synes heller ikke å være nødvendig, når selskapet selv uansett vil ha opplysningsplikt om sine transaksjoner, sier Banoun.