Schjødt-advokat Cecilie Amdahl satt i det regjeringsoppnevnte utvalget, og er leder av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett. Foto: Nina Schmidt
Schjødt-advokat Cecilie Amdahl satt i det regjeringsoppnevnte utvalget, og er leder av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett. Foto: Nina Schmidt

Lovforslag: Freder taushetsplikten for advokater, men ikke for intern-advokater

Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å frede advokaters taushetsplikt i skattesaker, men går samtidig inn for å endre rettstilstanden for internadvokater, slik at disse ikke skal være underlagt advokaters sterke taushetsplikt. Det foreslås også å innføre opplysningsplikt for advokater og klienter om skattepakker.

Publisert   Sist oppdatert

- Det mest sentrale i utredningen, er at utvalget enstemmig går inn for ikke å innskrenke advokaters taushetsplikt i skattesaker, sier Cecilie Amdahl og Kaare Andreas Shetelig.

De to advokatene, som er partnere i henholdsvis Schjødt og Wikborg Rein, har sittet i det regjeringsoppnevnte utvalget som før sommeren leverte NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt – forslag til opplysningsplikt om skattearrangement.

Regjeringen Solberg bestilte utredningen i 2017 etter et skatteforlik mellom seks politiske partier på Stortinget. I forlikets punkt 9 het det blant annet: «Det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taus­hetsplikt på skatteområdet».

Disse satt i utvalget

Morten Kinander, professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring (leder), Lasse Hellem Aanestad, spesialrådgiver, Elisabeth Frankrig, lovrådgiver i Finansdepartementet, Cecilie Amdahl, partner i Schjødt, Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norway, Trude Steinnes Sønvisen, lovrådgiver i Finansdepartementet, Harald Brandsås, seniorrådgiver i Revisorforeningen, og Kaare Andreas Shetelig, partner i Wikborg Rein.

Etter to års arbeid ble ekspertutvalgets utredning overlevert til Finansdepartementet i slutten av juni.

– Vår taushetsplikt skal respekteres. Alle råd fra advokater er underlagt taushetsplikt, og skattemyndighetene kan ikke titte oss i kortene. Det er tilfredsstillende at et enstemmig utvalg, etter å ha gjort et bredt og grundig arbeid, ser nytten av advokaters taushetsplikt i skattesaker, og forstår at uavhengige advokater er en viktig brikke i rettsstaten, sier Kaare Andreas Shetelig.

Utvalget fikk også i mandat å klargjøre grensen for advokaters taushetsplikt og hva som faller innenfor begrepet «egentlig advokatvirksomhet», ettersom det er når advokater utøver egentlig advokatvirksomhet at taushetsplikten utgjør en innsynshindring for skattemyndighetene.

Finansiell rådgivning utenfor

Skatteetaten ønsket særlig å få klarlagt hvordan taushetsplikten skal slå inn når advokater bistår klienter med finansrådgivning, formuesforvaltning, eiendomsmegling og annen rådgivning som ikke er egentlig advokatvirksomhet, heter det i utredningen.

Kaare Andreas Shetelig er partner i Wikborg Rein, og leder av virksomhetsgruppen Industri, tvisteløsning og offentlig virksomhet.
Kaare Andreas Shetelig er partner i Wikborg Rein, og leder av virksomhetsgruppen Industri, tvisteløsning og offentlig virksomhet.

Utvalget peker på at typiske eksempler på oppgaver som faller utenfor begrepet, vil være formidling av eiendom, oppdrag som kunstforhandler eller lignende, bistand med gjennomføring av transaksjoner, og finansiell rådgivning.

«Den rene juridiske rådgivningen – kjernen i advokatens virksomhet – er klart omfattet. Innhenting og systematisering av faktum vil imidlertid også etter forholdene kunne være «egentlig advokatvirksomhet», i alle fall dersom formålet er å vurdere om det har skjedd et lovbrudd. Oppdrag som ikke gjelder juridisk bistand og rådgivning, vil ikke regnes som egentlig advokatvirksomhet», heter det i NOU-en.

«Når et oppdrag ikke er å anse som egentlig advokatvirksomhet, må det derfor vurderes konkret om oppdraget likevel har elementer som må regnes som egentlig advokatvirksomhet. Dersom dette er tilfellet vil disse elementene være underlagt sterk taushetsplikt».

Utvalget presiserer at det i hvert tilfelle må gjøres en konkret vurdering av om oppdraget uansett kan ha elementer som er underlagt taushetsplikt.

Internadvokater unntatt

I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere «situasjoner hvor advokaten opptrer i egenskap av å være styremedlem eller er ansatt hos klienten (internadvokat)».

Utvalget har brukt mye tid på å vurdere internadvokatenes forhold til taushetsplikten, forteller Cecilie Amdahl.

Utvalget konkluderer enstemmig at internadvokater ikke skal være underlagt sterk taushetsplikt.

– Hovedbegrunnelsen for utvalgets anbefaling har sammenheng med at internadvokater ikke har den uavhengigheten til klienten som kjennetegner en ekstern advokat, sier Amdahl.

Hun forteller at utvalget ikke fant noen tungtveiende begrunnelse for hvorfor skattyter skal kunne påberope taushet om opplysninger av betydning for skattefastsettelsen, dersom opplysningene for eksempel fremkommer i en e-postutveksling med en ansatt advokat.

– Tilsvarende vurderinger er gjort i våre naboland, sier Amdahl.

I utredningen heter det at det etter utvalgets vurdering er «problematisk at internadvokater som følge av sitt ansettelsesforhold hos klienten ikke vil ha mulighet til å oppfylle kravet til fullstendig uavhengighet.»

Og videre:

«En ansatt advokat vil bare ha én klient – sin egen arbeidsgiver. Advokaten vil derfor være underlagt klientens styringsrett og lønns- og rammebetingelser. I tillegg vil advokaten og arbeidsgiveren kunne ha sammenfallende interesser i at bedriften går lønnsomt og har fremgang. Internadvokaten vil derfor stå i et avhengighetsforhold til klienten, og vil være særlig utsatt for press som kan være uforenelig med kravet til advokatens faglige uavhengighet.»

Forslaget er ikke oppsiktsvekkende, mener Shetelig.

– Det er denne løsningen EU-domstolen har lagt opp. EU-retten anerkjenner ikke taushetsplikt påberopt av internadvokater. Det fremstår som litt fremmed at en internadvokat, som ikke er uavhengig, skal kunne påberope seg taushetsplikt om forhold knyttet til sin arbeidsgiver, sier Shetelig.

– Ikke drøftet bredt nok

Advokatlovutvalget vurderte også internadvokaters uavhengighet i sin utredning, og foreslår flere særregler som det mener vil beskytte internadvokaters uavhengighet.

Men advokatlovutvalget drøftet ikke dette spørsmålet i tilstrekkelig grad, heter det i NOU 2019: 15:

«Advokaters sterke taushetsplikt er i stor grad begrunnet i klientens behov for å søke uavhengige råd. Dette utvalget kan derfor ikke se at hensynene bak advokaters taushetsplikt skal kunne gi kommunikasjonen mellom en arbeidsgiver og en ansatt advokat en sterkere beskyttelse enn arbeidsgivers kommunikasjon med andre ansatte.

Etter utvalgets oppfatning er dette hensyn og betraktninger som både er av avgjørende betydning og som ikke drøftes i tilstrekkelig grad hverken av Advokatlovutvalget eller av Høyesterett i Rt. 2000 s. 2167. Utvalget kan i denne sammenheng ikke se hvorfor de hensyn som slås fast av EU-domstolen på konkurranserettens område, ikke skulle være overførbare til andre rettsområder.»

I Sverige og Danmark kan ikke internadvokater bli medlemmer av sine lands advokatforeninger, påpekes det i utredningen.

– Vårt forslag om internadvokater berører bare taushetsplikten, ikke noe annet. Vi sier ingen ting om internadvokater skal kunne beholde advokattittelen eller ikke, sier Shetelig og Amdahl.

Skattepakker

Utvalget fikk også i mandat å vurdere om Norge bør innføre opplysningsplikt om såkalte skattepakker, eller aggressiv skatteplanlegging.

– Vi foreslår at den som tilbyr et skattearrangement, definert ut fra en del konkrete kjennetegn, skal ha opplysningsplikt. Det viktige for advokater i denne sammenhengen er at denne særskilte opplysningsplikten ikke gjelder for advokater med taushetsplikt.

– Men advokater må veilede sine klienter om omfanget av de nye pliktene, dersom forslaget blir gjennomført. Det som skiller seg fra den tidligere opplysningsplikten, er at man skal gi opplysninger uavhengig av om man faktisk har gjennomført et såkalt skattearrangement eller ikke, sier Amdahl.

Dette forslaget kommer til å bli gjeldende rett i hele Europa, påpeker Shetelig.

Advokatlovutvalgets forslag om internadvokater

Advokatlovutvalget foreslår noen særregler for å beskytte internadvokatenes uavhengighet:

«For det første må det gjelde et instruksjonsforbud overfor internadvokater, slik at de ikke kan instrueres av arbeidsgiveren i sitt faglige arbeid eller om sine advokatetiske vurderinger. (…)

For internadvokater innebærer instruksjonsforbudet et unntak fra arbeidsgiverens alminnelige styringsrett. Utvalget har kommet til at det bare er en overordnet internadvokat som bør kunne instruere en internadvokat om den faglige utførelsen av arbeidet. Andre ledere kan ikke gi slike instruksjoner.

(…)

For det andre er det viktig at internadvokatener seg bevisst sin posisjon og at advokatrollen krever en viss avstand til egen klient for at advokaten skal kunne gi god faglig veiledning. Dette gjelder også overfor foretakets ledelse og andre i virksomheten. Utvalget foreslår ikke noen særlig regulering av dette, men mener at det vil følge av at internadvokater er underlagt regelverket for advokater generelt, herunder kravet om uavhengighet.

For det tredje foreslår utvalget enkelte særreguleringer av hvordan internadvokater skal innplasseres i virksomheten, og begrensinger i hvilke oppgaver en internadvokat kan påta seg. Formålet med disse reglene er å ivareta hensynet til uavhengighet og sikre at internadvokater kan utøve advokatvirksomhet i tråd med deres lovfestede profesjonsforpliktelser og rettigheter.»

Kilde: NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet.