meta og ytringsfrihet
Meta møtte på Stortinget etter at Advokatbladet fikk annonsenekt
Da Advokatbladet ønsket begrunnelse for en annonsenekt på Facebook, kom svaret fra Metas KI-genererte chatbot. Nå innrømmer Meta svikt i kundestøtten, men forsvarer annonsepraksisen som «helt fornuftig politikk».
Laura Carstens fra Meta og stortingspolitiker June Trengereid Gruer.
Foto: Marit Moen Fjeld
Meta fremstår som «ansiktsløse kjemper som nekter å svare».
Det var generalsekretær i Redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybøs karakteristikk av tek-giganten da hun ble intervjuet av Advokatbladet i april.
- Dette har i mange år vært tema for diverse henvendelser både medieorganisasjonene og norske myndigheter har gjort overfor tek-plattformene, sa Nybø.
Bakgrunnen for uttalelsene var at Meta hadde nektet Advokatbladet å annonsere for en nyhetsartikkel.
Nyhetsartikkelen beskriver et støtteskriv levert av Advokatforeningen og en rekke andre europeiske advokatorganisasjoner i et søksmål reist av fire advokatfirmaer mot Donald Trumps presidentordrer.
Adresserte Trumps presidentordre
I støtteskrivet skriver tretten europeiske europeiske advokatforeninger at de har vesentlig interesse i å beskytte advokatprofesjonens uavhengighet som en hjørnestein i rettsstaten.
Støtteskrivet har tre konkrete anførsler som tar for seg advokaters uavhengighet.
«Presidentordrene truer denne uavhengigheten og dermed rettsstaten», skrev organisasjonene, og tok utgangspunkt i historiske erfaringer i Europa og andre steder.
Støtteskrivet konkluderer til slutt slik:
«Presidentordrene er et ekstraordinært skritt i motsatt retning, ned en vei som - hvis historisk erfaring er en veileder - risikerer å undergrave rettsstaten og demokratiske institusjoner på måter som kan ta generasjoner å reparere».
Jobbet aktivt for møte
Som svar på annonsenekten, henvendte redaktør Nina Schmidt seg til Metas online kundesenter, hvor hun etterlyste en begrunnelse og hvordan Facebook vurderer avvisningen i forhold til ytringsfriheten.
Svaret hun fikk ble servert av en KI-styrt chatbot. Da hun etterlyste kontakt med et menneske, gikk det to uker før hun mottok en e-post fra en ansatt i Metas policy team i Norden.
Meta-representanten, Laura Carstens, ønsket da ikke å bli sitert.
Fungerende justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, plukket opp saken, og har siden arbeidet aktivt for å organisere et fysisk møte med Meta på Stortinget.
Omtalen gjorde også at Reidun Kjelling Nybø inviterte Carstens til Norsk Redaktørforenings konferanse i Trondheim 4. juni, der et av temaene var medienes kommunikasjon med tek-plattformene.
- Lever ikke alltid opp til forventningene
Samme dag stilte Carstens opp på Stortinget.
- Først og fremst vil jeg si at vi har hatt en god dialog med Gruer og kollegaer om Advokatbladets sak og om politisk annonsering i dag. Vi har forklart at alle som vil kjøre annonser med politisk innhold, må verifisere seg, sa hun.
Carsten ønsket ikke at Advokatbladet skulle delta i hennes møte med stortingsrepresentant Gruer, men fikk en samtale etter møtet med dem begge.
- Advokatbladet har ikke gjennomført verifiseringsprosessen, og derfor ble annonsen deres stoppet. Det er relativt enkelt å verifisere seg, men det har vært noen utfordringer, og Advokatbladet har opplevd at supporten vår ikke har hjulpet godt nok, erkjente Carstens.
- Vi vet at supporten vår ikke alltid lever opp til folks forventninger, og det jobber vi kontinuerlig med å forbedre. Vi møtes jevnlig med folkevalgte og myndigheter til dialoger om slike spørsmål, også i Norge, slik vi har gjort her i dag.
- Helt fornuftig politikk
- Metas retningslinjer slår fast at Meta ønsker en trygg og positiv annonsering. Hvordan vurderer dere hva som er trygt og positivt?
- Vi har omfattende fellesskapsregler, og i tillegg til egne annonseregler, der det også finnes regler for politisk annonsering. For annonser om politikk, valg og samfunnsspørsmål stiller vi krav om autorisasjon og åpenhet om hvem som står bak, slik at folk kan se hvem som betaler for å delta i samfunnsdebatten.
Carstens forteller at kravene gjelder bredt for annonser som berører valg, politikk og samfunnsspørsmål, også når en sak bare delvis berører slike temaer:
- Jeg vil forvente at en lignende annonse med norske politikere også vil bli fanget opp av systemene våre, sier hun.
- Er denne praksisen problematisk med tanke på ytringsfriheten?
- Nei, det synes jeg ikke. På plattformen vår er det svært mange mennesker som har mulighet til å komme til orde. Og når man vil betale for ekstra distribusjon, mener jeg det er rett og rimelig at vi også har regler for det. Det er helt fornuftig politikk på dette området.
Krav om ankemuligheter
Gruer forteller at hun opplevde møtet som konstruktivt, og at hun fikk utfordret Meta, både når det gjelder muligheter til å få spesifikke begrunnelser og deres rolle som en av dagens største samfunnsaktører.
Hun ønsker at regjeringen fortsetter arbeidet med å få på plass en felles regulering for bransjen.
- Nå kommer ny lov om digitale tjenester som blir viktig, og jeg gleder meg til å se den i effekt.
- Fremover mener jeg vi må fortsette å presse på for ytterligere tiltak. Vi må blant annet vurdere krav om begrunnelse og rettigheter til å anke når Meta griper inn overfor brukere. Vi må også vurdere om man kan stille plattformene ytterligere til ansvar for å få fjernet hatefulle ytringer på egne plattformer.
Gruers inntrykk er at Meta er kjent med utfordringene knyttet til politisk annonsering.
- Utfordringen er at samtlige løsninger som er etablert eller som Meta skisserer, krever at enkeltindivider tar aktive valg, og forutsetter også at hver og en finner frem til tiltakene. Det mener jeg blir feil utgangspunkt for en aktør som har et så enormt nedslagsfelt, sier hun.
