En advokat bistod en klient med å kreve tvangsinnløsning av aksjer. Det ble inngått
forlik. Klienten mente etterpå at han skulle hatt en høyere utbetaling enn han fikk i
forliket. Advokaten ble holdt ansvarlig for i overkant av 13 millioner kroner.
Illustrasjonsfoto:Perawit Boonchu, Istock
ToralfWågheimSpaltist, forfatter og advokat ved Riisa & Co
Dette fremkommer i en avgjørelse fra Trøndelag tingrett
avsagt 25. februar 2025 (sak
24-157603TVI-TTRO/TTRD).
Bakgrunnen for saken var at advokat
A bistod klient B med å fremme krav
om innløsning av aksjer i selskapene C,
D og E («selskapene»).
Annonse
B hadde aksjer i
selskapene sammen med sin bror, hvor
det hadde oppstått samarbeidsproblemer.
Det ble tatt ut stevning. Selskapene bestred at vilkårene for innløsning
var oppfylt.
Klienten akseptere ikke innløsningssummen
Underveis i prosessen ble
det inngått forlik om innløsning mot
en verdi som skulle fastsettes av to uavhengige sakkyndige i henhold til avtalt
mandat. Innløsningssummen etter forliket ble 3.733.837 kroner.
Klienten ville ikke akseptere innløsningssummen, fordi han mente verdien var for lav.
Advokatansvar
Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.
Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.
Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.
Selskapene tok ut søksmål mot klienten med krav om oppfyllelse av forliksavtalen.
Advokat A innga tilsvar
på vegne av klienten, men fratrådte
senere oppdraget. I sak fra Hålogaland
lagmannsrett ble plikten til innløsning
fastslått og til den sum de sakkyndige
hadde fastsatt i tråd med forliket.
Klienten fremsatte deretter krav om
erstatning mot advokaten. Klienten
mente advokaten hadde vært uaktsom
i sin bistand med saken. Advokaten
avviste å være ansvarlig, og saken ble
brakt inn for tingretten.
Strengt ansvar
Tingretten viste til at advokater har
et strengt profesjonansvar, som stiller
krav om «høyt kvalifisert og spesialisert rådgivning». Retten la til grunn at
advokaten ikke hadde gitt nødvendige
råd om prosessrisikoen ved tvangsinnløsning.
Retten viste videre til at advokaten sannsynligvis ikke var kjent med
at klienten kunne tvunget fram bytte
av styreleder / møteleder ved bruk av
mekanismene i aksjeloven § 5-17 og
§ 6-26, som kunne fremtvunget en
bedre løsning for klienten. Slik manglende veiledning var kritikkverdig,
men ikke tilstrekkelig for ansvar.
Rådgivning ved forlik
Retten vurderte deretter om advokaten
var ansvarlig som følge av forliksinngåelsen.
Retten uttalte at advokater i
denne sammenheng må gi klienten
informasjon og råd, slik at klienten kan
ta informerte valg.
Retten viste til at det ble avtalt en
mekanisme for verdsettelse av aksjene
som klienten ble forpliktet til å selge
aksjene for, og som det ikke senere var
anledning til å angripe.
En forståelse av
verdsettelsesprinsippene som ble angitt i avtalen forutsatte ifølge retten en
særlig kompetanse som klienten ikke
hadde.
Klienten forstod således ikke verdsettelsesmekanismen som han forpliktet
seg til å benytte og den risikoen som lå
i verdsettelsen.
Etter rettens syn var det
ingen holdepunkter for at advokaten
gjorde klienten kjent med denne risikoen, eller andre verdsettelsesmetoder
som kunne vært benyttet.
- Unnlot å informere om risiko og alternativer
Klienten hevdet advokaten hadde beregnet at verdien på aksjene hans i størrelsesorden 20-22 millioner kroner da
avtaleutkastet forelå, mens advokaten
mente han hadde lagt til grunn en verdi på 14-15 millioner.
Etter rettens syn
var det uten betydning om vurderingen
var 14 eller 22, og at unnlatelsen av å
gi klienten informasjon om risikoen og
alternativene var erstatningsbetingende uaktsom.
Retten mente videre at det var overveiende sannsynlig at klienten ikke
ville inngått avtalen om han hadde
fått informasjon om risikoen.
Ved tapsutmålingen tok retten utgangspunkt
i hva som var aksjenes virkelige verdi
da avtalen ble inngått. Denne ble fastsatt til 17.113.247 kroner.
Med fradrag
for det mottatte, ble tapet fastsatt til kr
13.379.410 kroner.
Selv om advokaten kun hadde forsikringsdekning for åtte millioner kroner, fant retten ikke grunnlag for lemping.
Retten fant heller ikke grunnlag
for at klienten hadde medvirket til tapet.
Klienten fikk deretter tilkjent erstatning på 13.379.410 kroner, og sakskostnader på 560.500 kroner.
Dommen er anket og oversendt Frostating lagmannsrett, opplyser Trøndelag tingrett.