Ansvar etter oversittet meldefrist i forsikring

Dette kommer frem i en avgjørelse fra Oslo tingrett avsagt 2. juli 2025 (sak 24-192183TVI-TOSL/01).

Bakgrunnen for saken var at selskapene A og B hadde inngått samarbeidsavtale i en entreprise ved oppføring av en transformatorstasjon. Selskapene skulle dele overskuddet likt. Selskap A skulle føre prosjektregnskapet og foreta bilagshåndtering. Sluttoppgjøret mot byggherren innebar over tre hundre millioner kroner i vederlag for arbeidene.

Selskap A og B ble ikke enige om fordelingen av overskuddet. Et sentralt tema var hvilke kostnader A kunne belaste i prosjektregnskapet.

Byttet advokat

Selskap A ble bistått av advokat E. Partene ble ikke enige, og selskap B tok ut søksmål mot selskap A. B fremmet også erstatningskrav mot styremedlemmene i selskap A. Også styreleder C ble bistått av advokat E. Saken ble delt slik at foreldelse mv. ble behandlet først. A og C tapte denne delen av saken i lagmannsretten. 

Advokatansvar

Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.

Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.

Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.

A og C byttet deretter advokat. Saken mot styreleder C ble senere meldt inn til Cs forsikringsselskap under styreansvarsdekningen. Forsikringsselskapet anførte da at saken var meldt inn for sent. Selskap A og styreleder C ble i lagmannsretten dømt til å betale cirka ti millioner kroner til selskap B i den etterfølgende rettssaken.

Styreleder C fremmet krav om erstatning mot den tidligere advokat E og dennes advokatforetak. C anførte at de var erstatningsansvarlige siden forsikringsselskapet ikke ble varslet i tide. Advokaten avviste å være ansvarlig.

 Ansvarsgrunnlag

Tingretten viste til at advokater er underlagt ulovfestet profesjonsansvar med en streng aktsomhetsnorm. Retten uttaler videre at det ikke er «…tvilsomt at det inngår i kjernen av advokatens omsorgsforpliktelse for klienten å undersøke om klienten er sikret på noen måte, og i så fall om forsikringen dekker det potensielle ansvaret, og å melde kravet til forsikringsselskapet. Det er unntaket fra en slik plikt som må begrunnes i spesielle forhold».

Tingretten la til grunn at advokaten var uaktsom ved ikke å forsikre seg om at saken mot styreleder C ble meldt inn til forsikringsselskapet. Det hadde ikke betydning for ansvarsvurderingen om advokaten hadde liten tro på at det forelå dekning etter vilkårene. Retten pekte på at melding av kravet til forsikringsselskapet krevde minimalt med ressurser, og det ville ha vært effektivt for å unngå rettstap for klienten.

Ifølge tingretten burde advokaten som et minimum ha avklart om styrelederen ønsket å ta seg av meldingen selv. Etter bevisførselen la retten til grunn at advokaten ikke ga noen slik orientering til klienten. Advokaten hadde da vært uaktsom.

Årsakssammenheng og tap

Retten tok deretter stilling til om styreleder C hadde lidt tap som følge av advokatens uaktsomhet. Spørsmålet var om C hadde fått dekning for noen av tapene sine under forsikringen. Retten la til grunn at det forelå gjeldende styreansvarsdekning, men hvor det var inntatt unntak i dekningen for tap som skyldes «uberettiget vinning». Etter en gjennomgang av de ulike tapspostene, konkluderte tingretten med at unntaket i dekningen kom til anvendelse. Heller ikke advokatkostnadene til å forsvare seg mot erstatningskravet fra selskap B ble erstattet.

Advokaten og advokatfirmaet ble dermed frifunnet og tilkjent sakskostnader på 639.000 kroner.