Tvist om oppdragsavtale ved prosessoppdrag

Dette kommer frem i en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2024-84845).

Bakgrunnen for saken var at Advokatfirma A hadde bistått selskap B og dets daglige leder C i en rettssak for lagmannsretten. B og C vant frem i saken og ble tilkjent sakskostnader. Motparten gikk konkurs, og betalte aldri sakskostnadene som B og C ble tilkjent.

Det oppstod deretter tvist om betaling av advokatfirmaets salær. A og B ble uenige om det var inngått en avtale om juridisk bistand med betaling etter medgått tid, eller om det var inngått en avtale om fastpris.

Advokatansvar

Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.

Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.

Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.

Klienten B mente å være forpliktet til å betale maksimalt 500.000 kroner, inkludert merverdiavgift. Advokatfirmaet krevde betaling av ytterligere 438.704 kroner, moms inkludert. 

Partene ble ikke enige om betalingskravet og tvisten ble brakt inn for tingretten. Der fikk advokatfirmaet medhold. Klienten anket dommen til lagmannsretten.

Tolkning av oppdragsavtaler 

Lagmannsretten legger til grunn at det rettslige utgangspunktet ved tolking av forretningsmessige avtaler er at avtalen tolkes objektivt med basis i ordlyden i kontrakten. En subjektiv fortolking i strid med avtalens ordlyd kan tenkes dersom det påvises at partene har hatt en slik felles forståelse.

Det kom frem blant annet følgende i advokatfirmaets oppdragsavtale:

«Klienten [B] vil faktureres 50 % av salær på saken, hvorav resten vil faktureres til [daglig leder C]. Det er estimert at det vil påløpe kr 800 000 eks. mva. på gjennomføringen av saken, gitt at denne omhandler omtrent det samme faktum som i tingretten».

Det var videre i avtalen inntatt de gjeldende timepriser, samt inntatt lenke til selskapets standardvilkår. I disse fremgikk: 

«Salæret beregnes normalt ut fra den tid den enkelte rådgiver har brukt på oppdraget, basert på rådgiverens gjeldende timepris».

Ved aksepten på oppdragsavtalen, svarte klienten på e-post: «Aksepterer kontrakten. Maks 400.000 + mva.». 

Spørsmålet var om det ble avtalt en makspris 400.000 kroner + merverdiavgift.

Hadde formodningen mot seg

Lagmannsretten viste til at ordlyden i oppdragsbekreftelsen ga anvisning på fakturering etter medgått tid. Estimatet talte for at det kunne bli økte kostnader for klienten dersom forholdene skulle endre seg. En objektiv fortolkning av avtalens ordlyd innebar derfor, etter rettens syn, at det ikke var inngått en avtale om makspris.

Lagmannsretten fant heller ikke at forhandlingsprosessen eller aksepten fra klienten om «maks 400 000 + mva.» medførte at avtalen var inngått som fastpris. 

Dersom klientens syn skulle legges til grunn, ville dette betydd at endrede forutsetninger for prosessoppdraget skulle vært advokatfirmaets risiko:

 «Det har formodningen mot seg at et advokatfirma ville inngått en slik avtale uten klare holdepunkter i en skriftlig kontrakt», ifølge lagmannsretten.

Advokatfirmaet varslet klient om økning

Heller ikke de etterfølgende forhold kunne tilsi at det var inngått avtale om makspris. Da det ble klart at prosessoppdraget ble mer omfattende enn forutsatt og at det angitte estimatet ville bli overskredet, ble dette varslet fra advokatfirmaet:

«Som dere vet har [motparten] fremmet usedvanlig mange prosessuelle spørsmål i saken siden vi ga estimatet vårt, samt at de også lyktes med å omberamme saken … Dette har gjort saken langt mer kostnadskrevende … Inntil behandlingen i lagmannsretten er avsluttet forventer vi at … totale sakskostnadene på vår side opp i ca. kr 1,3 mill. eks. mva.».

Klienten ga ingen protest på varslene.

Lagmannsretten konkluderte at det ikke var inngått en oppdragsavtale med makspris, men at det var inngått avtale om fakturering etter medgått tid i henhold til oppdragsbekreftelsen.

Klientens anke ble forkastet og advokatfirmaet ble tilkjent sakskostnader på 155.698 kroner.

Dommen er rettskraftig.