Imponerende om advokatrett

I 2014, året før Advokatlovutvalget la frem sin utredning, begynte professor Geir Woxholth på det som etter ti års arbeid trolig vil bli stående som standardverket i en del år fremover hva gjelder fremstilling av advokatretten.

Hans arbeid ble i denne perioden forsinket ved at proposisjonen om advokatloven stadig lot vente på seg. Da Woxholth omsider kunne sette sluttstrek for sitt arbeid med Advokatrett mot slutten av 2024, var han blitt professor emeritus.

Med vedlegg og registre er boken på nesten tretten hundre sider (hvorav omtrent 1150 tekstsider). I forordet omtaler Woxholth fremstillingen av advokatretten som en monografi.

Fremstillingen omfatter ikke bare en utførlig fremstilling av advokatretten, altså de rettsregler og den rettspraksis som gjelder for advokater og deres virksomhet, men også en utførlig fremstilling av advokatetikken - de yrkesetiske normene som gjelder for advokater.

Selv om man derfor terminologisk kan si at boken omfatter ikke bare ett, men to store emner, anses begrepet monografi likevel passende fordi advokatetikken slik jeg ser det inngår som en del av advokatretten.

Utvidet og oppdatert

Slik er også fremstillingen til Woxholth langt på vei bygd opp. Jeg anser dette som fornuftig, fordi det neppe er naturlig å skille klart mellom etikkregler og rettsregler lenger. Uansett terminologi har vi nå for første gang en særdeles grundig samlet fremstilling av advokatretten, inkludert de advokatetiske forhold.

Før jeg går videre med anmeldelsen, minnes det om at Woxholth, grunnet at det altså drøyde med proposisjonen om advokatloven, i 2018 utga boken God Advokatskikk. Den ble anmeldt i Advokatbladet nr. 5 2018 med anbefalinger.

Selv om fremstillingen om advokatetikk i Advokatrett derfor ikke er nytt arbeid, er den nå både utvidet og oppdatert. Videre benytter Woxholth nå også en annen struktur enn i God Advokatskikk, ved at advokatetikken til dels inngår som en del av advokatretten (del VII i boken er et av flere eksempler på dette).

Atten deler

Etter en innledende del kalt den etiske utfordringen, begynner behandlingen av advokatretten med del II som kommenterer på grunnleggende forhold om advokatloven. Deretter behandles adgangen til å yte rettslig bistand, advokatbevilling og organisering av advokatvirksomhet (III – V).

Så følger del VI – VIII om de grunnleggende advokatidealer, advokatoppdraget samt klientmidler, regnskaps- og revisjonsplikt. Forholdet mellom advokater, advokatens opptreden overfor retten og andre konfliktløsende organer, forholdet til tredjemenn og advokatens forhold til menneskerettighetene behandles dernest i del IX – XII.

Advokatrett

Forfatter: Geir Woxholth

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 1280

Pris: 1155 kroner

Boken fortsetter deretter med advokaters ytringsfrihet og reklame og advokatens disiplinæransvar ved forhandlinger og avtaler (del XIII og XIV). Fremstillingen avrundes med deler som omfatter tilsyns- og disiplinærordningen, saksbehandlingsregler, domstolsprøvelse av gyldigheten av enkeltvedtak og regler om ikrafttredelse (del XV – XVIII).

Fort gjort å trå feil

Avhengig av hvilket tema en advokat eller en annen aktør innen rettspleien måtte ha behov for å skaffe seg nærmere oversikt over, bør man gjennomgående finne svar på de aller fleste spørsmål i Woxholths nye bok.

Samtidig viser fremstillingen at det kreves svært mye å ha oversikt over alt det som nå gjelder av lover og regler innen både advokatretten og advokatetikken. 

Det betyr videre at det for en advokat kan være fort gjort å trå feil. Det vil neppe overraske om for eksempel Juristenes Utdanningssenter fremover øker sitt tilbud om kurs innen henholdsvis advokatretten og advokatetikken. Det kan heller ikke utelukkes at en rekke advokatfirmaer vil prøve å få professor Woxholth til å foredra over enkelte av temaene som behandles i boken.

Som nevnt ovenfor ble God Advokatskikk anmeldt i Advokatbladet i 2018. Jeg henviser derfor dit hva gjelder de advokatetiske deler av Woxholths fremstilling av advokatretten.

Ti kapitler om advokatoppdraget

I resten av denne anmeldelsen vil jeg av denne grunn fokusere på den delen av advokatretten som i praksis antas å være mest interessant for Advokatbladets lesere, særlig de som er advokater.

Den delen jeg her særlig tenker på, er del VII om advokatoppdraget, som alene består av ti ulike og interessante kapitler. Her omtales forholdet mellom obligasjonsrett versus etikkregler og advokatlovens regulering av advokatbistand til eksterne klienter (kapittel 1). Dernest gir Woxholth en oversikt over den obligasjonsrettslige reguleringen og advokatens rett til å avvise oppdraget (kapittel 2 og 3).

I kapittel 4 og 5 behandles henholdsvis advokatens forpliktelser før påtakelse av oppdraget, knyttet til avtaleinngåelsen og under oppfyllelsen av oppdraget (kapittel 4 – 6). Dernest behandles advokatens krav på salær, klientens mislighold og advokatens mislighold (kapittel 7 – 9). Del VII om advokatoppdraget avsluttes med kapittel 10 om erstatning, det vil si profesjonsansvaret for advokater. Bare dette siste kapitlet omfatter rundt 120 sider i boken.

Ønskede avklaringer

I midten av mars i år arrangerte Institutt for Privatrett et seminar om advokaters erstatningsansvar. På programmet stod blant annet lanseringen av denne boken.

Kapittel 10 ble allerede der løftet frem til diskusjon (se egen omtale av seminaret her). Selv om det etter 2015 så langt kun har vært én dom i Høyesterett om advokaters erstatningsansvar, har det vært over 15 saker i lagmannsretten. Og selv om det ikke har vært noen økning i antall varslede forsikrings- og ansvarskrav, har størrelsen på slike krav vært økende i den samme perioden.

LES OGSÅ:

Woxholth med ny «bibel» om advokatrett og advokatetikk

Det foreligger flere spørsmål som man fremover godt kunne tenke seg at Høyesterett kom med avklaringer rundt.

Under seminaret på Privatretten fremholdt Advokatforeningens leder at foruten at det er behov for å avklare rekkevidden av advokaters omsorgsansvar overfor profesjonelle klienter, ønsker man seg også Høyesteretts syn på ansvaret overfor tredjemenn. Det er ikke vanskelig å slutte seg til dette.

Kapittel 10 om advokaters profesjonsansvar i Woxholths bok anses derfor som svært interessant alene av de nevnte grunner. 

I tillegg kommer at det er gått omtrent 12 år siden Toralf Wågheim utga boken om advokaters erstatningsansvar.

Utviklingen av profesjonsansvaret

I det nevnte kapitlet i sin bok foretar Woxholth blant annet en gjennomgang av utviklingen av profesjonsansvaret og advokatansvaret i praksis, med fokus på ansvarets strenghet. 

Han ser videre på betydningen av hva rådgivningen kvalitativt gjelder, samt om den gjelder rettsregler som er enkle og oversiktlige eller vanskelige og kompliserte. I tilknytning til dette kommer Woxholth blant annet inn på betydningen av forbehold og høyesterettsdommen vi fikk om dette i 2022 (se HR-2022-2010-A).

Oppsummert er Advokatrett en både omfangsrik, gjennomarbeidet og imponerende fremstilling med sine nesten tretten hundre sider totalt. Samtidig er den derfor naturlig nok ikke blant de rimeligste juridiske bøkene man kan kjøpe.

Likevel er dette en bok jeg mener de fleste advokater bør ha i sitt bibliotek. Her har du nemlig alt du trenger samlet mellom to permer. Ønsker man å gardere seg mot henholdsvis ansvar og etiske reaksjoner, vil enhver advokat sannsynligvis ha solid utbytte av å sette seg nærmere inn i de mange temaene boken adresserer. Boken gis av disse grunner de beste anbefalinger.