- Å være advokat er ingen konkurranse

Ytterst på Tjuvholmen ligger det en praktperle, Tjuvholmen allé 16, tilhørende Advokatfirmaet BAHR. Bygningen utgjør ett av tre bygg som deler et karakteristisk seilformet tak ned mot vannkanten. Arkitekt er italienske Renzo Piano.

I sjette og øverste etasje i praktbygget sitter Tarjei Thorkildsen. Møterommet er striglet. Thorkildsen har grå dress, blå skjorte, tittelen partner og seks kåringer som advokatbransjens beste arbeidsrettsadvokat. Han er redaktør, forfatter, har vært dommer og har en Master of Law fra Cambridge University. BAHR har han vært uløselig tilknyttet i nærmere tjue år.

Tarjei Thorkildsen (60)

Opprinnelig fra: Hidra i Flekkefjord kommune

Fagområde: Arbeidsrett og prosedyre

Antall timer på jobb i uken: Varierer. Selv om jeg fører timer, så teller jeg dem ikke. Det styrende er at jobben skal gjøres.

Antall saker i retten siste år: 8-10

Champagne eller øl? Champagne. Øl har voksensmak.

- Jeg trives ekstremt godt. Mine medarbeidere er svært dyktige, arbeidsplassen er ideell og jeg kan ikke tenkte meg noe morsommere enn å fortsette i BAHR. Her ser jeg for meg å bli ut karrieren, sier Thorkildsen.

Går det så det griner

- I løpet av dine år hos BAHR har firmaet opplevd en betydelig utvikling. Hvorfor har firmaet lyktes så godt?

- Jeg tror ikke det er én enkelt ting som har medført vår gode utvikling, men summen av mye. BAHR har helt fra starten av satset på å ha en helhetlig kultur, med et helhetlig fokus. Dette har vi bygget oppunder, vi har vokst organisk og avstått fra fusjoner. Dette tror jeg har vært en betydelig fordel.

- Vi var vel også det første firmaet som begynte å rendyrke forretningsvirksomhet, og dette konseptet har vi videreutviklet gjennom alle år. Firmaet har også lagt vekt på å rekruttere gode folk og har vært nøye på å få de rette partnerne, forteller partneren.

Advokatstandens største fagfelt

I Norge ble prinsippet om kontraktsfrihet gjeldende for arbeidsforhold etter opphevelsen av laugsordningene i 1839, og med dette vokste det frem en tanke om at arbeidskraft var en alminnelig handelsvare.

Med årene ble dette tankesettet betydelig modifisert: I tråd med samfunnsutviklingen ble individet satt i et større fokus, og sakte men sikkert utviklet det seg oppslutning rundt arbeidsvern. Bare i løpet av Thorkildsens år hos forretningsadvokatfirmaet BAHR har vi sett en stor utvikling av faget.

- Jeg har jobbet med arbeidsrett helt siden jeg var student på åttitallet og fulgt med utviklingen hele veien. I løpet av de siste årene har samfunnet blitt endret og dermed også arbeidslivet. Vi har fått en arbeidsmiljølov som, i det store og hele, er god. Vi har kommet svært langt i å skape arbeidstakervern, og det har nå blitt mer fokus på håndheving av lovgivningen.

- Å følge opp de reglene man har på mange måter blitt viktigere enn å lage nye regler. En av utfordringene i dag er forskjellen på det seriøse og det ikke-seriøse arbeidsliv, fortsetter han.

- Arbeidsretten har dessuten blitt advokatstandens største fagfelt i Norge. Det er nesten uvirkelig mange som driver med dette i dag. På Advokatenes Fagdager er arbeidsrett det desidert største fagmiljøet.

- Vi ser også at Høyesterett er blitt mer opptatt av faget, og det er betydelig mer behandling av arbeidsrettslige spørsmål nå enn for 20 år siden. Det er snakk om problemstillinger i tiden som mange er svært opptatt av. Jeg synes dette er fascinerende og i et slikt perspektiv kan man stille spørsmålstegn ved hvorfor arbeidsrett ikke er viet større plass på universitetene, reflekterer han.

Plattform-ansatte

Selv om utviklingstrekkene på det generelle plan er positive, peker Thorkildsen på flere arbeidsrettslige problemstillinger som lovgiver og domstolene jobber med å finne løsninger på.

- Det er klart at vi også på dette rettsområdet står overfor utfordringer. Jeg vil gjerne trekke frem tendensen «plattform-arbeid». Her etableres forbindelsen mellom den som gjør noe, og den som skal ha noe gjort, på plattformen. Foodora og Uber er eksempler. Slike arbeidsrelasjoner er utradisjonelle, og det er snakk om et internasjonalt fenomen som ikke fullt ut passer med tradisjonelle arbeidsrettslige reguleringer.

- Et spørsmål så vel i Norge som i EU er derfor hva man skal gjøre for å sikre tilstrekkelig vern og regulering på dette området. Fasitsvar finnes ikke. Én ting ved problematikken er regelsiden, en annen er at dette er en helt ny måte å jobbe på. Det som er sikkert er at dette er fenomener som er store i omfang, og de er kommet for å bli, sier han.

Negativ til amerikanisering

En annen utfordring ved den arbeidsrettslige utviklingen er, ifølge Thorkildsen, amerikaniseringen av retten.

- Hos oss har vi lang tradisjon for enkle og greie arbeidsavtaler, litt uformell dialog og nokså vide rammer. Men vi ser nå at Høyesterett stiller strengere og strengere krav til både avtaler og saksbehandling. I den gode saks tjeneste har domstolen funnet konkrete løsninger i den enkelte sak, utfra situasjon og sympati. Presedens-virkningen har innebåret at vi nå får en utvikling mot svært lange og kompliserte arbeidsavtaler som er umulig å forstå noe av for den vanlige mann i gata.

- En annen ting er rettspraksis som medfører at arbeidsgivere oppfordres til å sette opp lange smørbrødlister med spørsmål forut for ansettelse. Dette er for eksempel en direkte konsekvens av den såkalte «servitør-dommen» fra Høyesterett. Denne slår fast at du som potensiell arbeidstaker ikke kan gi positivt, uriktige svar på direkte spørsmål. Mange kvalifiserte arbeidstakere vil nå bli utestengt fra arbeidsmarkedet, og dette er jo ikke ønskelig, sier han.

Liker ikke hjemmekontor

Da koronapandemien i 2020 sendte norsk arbeidsliv på hjemmekontor, så man behovet for en tilpasset regulering av de rettslige rammene for arbeid som skal utføres i eget hjem. I juli trådte derfor den reviderte hjemmekontorforskriften i kraft. Thorkildsen er i utgangspunktet positiv til forskriften.

- Det er helt naturlig at vi får en slik revidert forskrift når bruken av hjemmekontor er blitt et såpass bredt fenomen. Som de fleste andre lover og forskrifter har denne sine fordeler og ulemper, og den bidrar med noen avklaringer, sier han.

Selv foretrekker han å jobbe fra BAHR-kontoret.

- Generelt synes jeg det er positivt med fleksibilitet når man har teknologisk mulighet til å kunne jobbe hjemmefra. Samtidig er det beste stedet å jobbe, etter mitt syn, på kontoret. Dette ikke nødvendigvis fordi den jobben du gjør alene best utføres på kontoret, men fordi mye og god jobb skjer i samvirke med andre. Man jobber best sammen når man er sammen, etter min mening.

- Selv har jeg derfor ikke noe sterkt ønske om å jobbe mer fra hjemmekontor enn høyst nødvendig. Som erfaren i BAHR-teamet er det også viktig at jeg er tilgjengelig og at folk kan stikke hodet inn når det er behov for det, sier partneren.

- Jeg har alltid hatt en pedagogisk glede

Thorkildsen arbeider innen hele det arbeidsrettslige området, både med kollektive og individuelle forhold samt pensjon, offentlige ytelser og insentivstrukturer, og han arbeider på flere måter. Helt siden han var liten har han vært glad i å skrive, og i løpet av karrieren har han gitt ut både fagbøker og artikler. Han er også en av redaktørene for tidsskriftet Arbeidsrett og han er med i fagutvalget for arbeidsrett hos Juristenes Utdanningssenter.

- For meg er det å skrive en tilfredstillelse; det gir meg en spesiell glede og det er en form for avkobling. Selv synes jeg også det er fint å være med på å dele kunnskap med andre. Jeg kommer fra en lærerfamilie og har alltid hatt en pedagogisk glede i meg. I vårt fagmiljø ser jeg også en generøsitet hvor man ikke er redde for å dele kunnskap. Dette er et sympatisk og positivt trekk som jeg liker å være med på, forteller han.

Mellom slagene jobber han nå med en oppdatering av kommentarutgaven til arbeidsmiljøloven, der han er medforfatter sammen med Jan Fougner, Lars Holo og Trond Sundet.

- Det er klart at det ikke alltid er tid å sette av til skriving. Men innimellom får jeg tid, og da har jeg anledning til å gå dypere inn i stoffet enn hva jeg ellers får gjort i en travel hverdag. Dette synes jeg er morsomt. Før sommeren er omme vil jeg levere fra meg en revidert versjon av de kapitlene jeg har ansvar for, forteller Thorkildsen.

- Hvis du skulle valgt et annet yrke enn advokat, ville du da blitt forfatter?
- Jeg kunne godt ha hatt flere andre typer juristjobber, selv om jeg synes at det er aller morsomst å være advokat. Hvis jeg ikke hadde begynt på jus hadde jeg sikkert valgt et annet akademisk studium. Men sett helt fritt på det i dag, kunne jeg godt ha seilt til sjøs eller vært bussjåfør. Min farfar var sjåfør.

- På hvilket fagområde mener du rettstilstanden bør endres fortest mulig?
- Jeg er nok utpreget pragmatisk. Enten jeg er enig eller uenig i rettstilstanden, tar jeg den som den er.

- Hva brenner du for, rent faglig?
- Jeg brenner for å løse problemer. Etter hvert som man blir eldre blir det også viktigere å bidra til at nye generasjoner advokater trer frem på arenaen, og det gir meg glede å bygge morgendagens lag for BAHR på arbeidslivsområdet.

- Hvem er ditt faglige forbilde?
- Det er flere som har betydd mye for meg. Hvis jeg skal trekke frem én, må det være tidligere kommuneadvokat i Sandefjord, Ivar Otto Myhre. Han kom til Flekkefjord som dommerfullmektig da jeg var liten og har siden vært en nær familievenn. Han var ikke bare den første juristen jeg kjente, men han spilte også fotball og tennis med oss. Han var sterkt medvirkende til at jeg begynte på jussen.

- Ditt hotteste tips til en ung jusstudent som ønsker å bli advokat?
- Det korte svaret at man som jusstudent må skaffe seg en så god faglig plattform for arbeidslivet som mulig. Men det er først etter studiene at man egentlig påvirker sin lyst og mulighet til å jobbe som advokat.

- Mitt råd er å fokusere på klienten og sette pris på de utfordringene man kommer over. Som ung tenker man gjerne på at man er interessert i å jobbe med et visst juridisk fagområde. Men jussen er sammenvevd og klienter har reelle problemer, ikke et fagområde. Hva man ender opp med å få som spesialkompetanse kan være litt tilfeldig. Hvis den unge jusstudenten har i seg å være interessert i selve det å være advokat, kan det gå vedkommende vel.

- Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
- Masse. Det er ikke enkeltting jeg husker. Det viktigste er ikke å begrave det man kunne gjort bedre, men å bruke det til å utvikle seg. Sånn sett opplever jeg å ha hatt en god utvikling, i form av at jeg har blitt mer selvkritisk med årene.

- Jeg husker en historie fra min tidligere sjef hos Regjeringsadvokaten, Sven Ole Fagernæs: Etter at en rettssak var over gikk han og grublet på ting han skulle ha gjort annerledes. Som ung fullmektig kjente jeg ikke igjen den tanken; da gjorde jeg bare jobben og tenkte ikke mer på det. Nå er jeg der Sven Ole Fagernæs beskrev seg selv, med selvransakelser også etter at det resultatmessig har gått bra. Jeg velger å se på det som et tegn på at man ikke stivner i fortiden og sier seg fornøyd med det man har gjort så langt.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?
- Generelt vil jeg si saker som betyr mye for de saken gjelder. Som advokat kan jeg ha sympati selv om jeg mener at noen ikke har rett i sak. Fra langt tilbake husker jeg de etterlatte etter det såkalte Partnair-havariet, som saksøkte staten fordi de mente at myndighetene ikke skulle ha tillatt flyet å ta av. Rettssystemet har i slike sammenhenger en funksjon ved at det lar folk komme til bunns i ting.

- Det er nesten 25 år siden, men jeg husker fortsatt enken som satt igjen med en identisk dress som ektemannen hadde på seg da han reiste med flyet, og sendte stoffprøver rundt til politistasjoner i Danmark i håp om å finne eller identifisere ham. Det er klart at slikt gjør inntrykk.

- En annen sak som har gjort inntrykk gjaldt fetteren til Birgitte Tengs som hadde fått jobb i Norge etter mange år i utlandet, men der arbeidsgiveren trakk seg fra avtalen før tiltredelse, da de ble kjent med hvem han var. Saken balanserte rettighetene til den som var frikjent for drapet mot det faktisk problematiske med at han skulle jobbe som kunderådgiver i det samme distrikt som drapet hadde skjedd noen år tidligere. Det var fortsatt sterke følelser rundt alt som hadde med drapet å gjøre.

- Vil arbeidshverdagen din være forandret om fem år? På hvilken måte, i så fall?
- Både og. Det vil sikkert være enda større innslag av teknologiske løsninger og mer fleksibilitet i yrket bare om fem år. Men i bunn og grunn handler advokatyrket om grundig arbeid med det faktum man møter på i hver enkelt sak. Uten kontroll på faktum, gjør man ikke en god nok jobb. Sånn sett sluttes ringen tilbake til spørsmålet om råd til en ung jusstudent som vil bli advokat. Det er mye mer jobb med faktum i advokatyrket enn jeg skjønte da jeg studerte.

- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
- Kona. Hun klager på at vi stopper båten for sjelden for å bade. Spøk til side, en ordentlig ufrivillig dukkert går til Putin. Min familie i besteforeldre-generasjonen kom dårlig ut av krigen og det har fulgt oss, men jeg kan likevel bare ane hvilke enorme lidelser Putin påfører hele det ukrainske folket.

- Hva får deg til å le?
- Min datter. Intet måltid uten kommentarer eller en sit-down komedie som får oss andre til å le godt.

- Hvor går årets sommerferie?
- Til Hidra, en øy i Flekkefjord kommune. Dette er sørlandsidyll i vestlands-natur og mitt hjemsted. Det er aldri feil å dra dit. Sommer er best i Norge. Vi drar dit med båt, så det kombinerer to lidenskaper.