ADVOKAT-JUL

Anders Brosveet ved overleveringen av Straffelovrådets forslag til endringer i straffelovgivningen.
Anders Brosveet ved overleveringen av Straffelovrådets forslag til endringer i straffelovgivningen.

– Veksten i hoder har kommet som svar på økt etterspørsel

– Vi har bygget et konsept som fungerer, men det er likevel utfordringer knyttet til vekst. Vi legger stor vekt på å ikke vokse fortere enn hva vi klarer å håndtere av kvalitet både for klienter og medarbeidere, forteller managing partner i Elden Advokatfirma, Anders Brosveet (53).

Publisert Sist oppdatert

Anders Brosveet

  • Tittel: Advokat og managing partner
  • Arbeidssted: Elden Advokatfirma i Oslo
  • Fagområde: Strafferett

Som managing partner i et av landets største prosedyre- og strafferettsfirmaer, staker Anders Brosveet ut kursen for firmaets videre utvikling. Elden Advokatfirma har de siste årene hatt stor vekst, uten at det har vært et overordnet mål i seg selv.

– Vi har aldri hatt vekst som mål, men vi har hatt en jevn stigende etterspørsel, forteller Brosveet om firmaets utvikling.

Jobber med saken om promille og el-sparkesykkel

Som en av fem faste forsvarere ved Norges Høyesterett, ser han frem til å starte det nye året i Norges øverste domstol med spørsmålet om promillekjøring på elsparkesykkel skal føre til samme straff som ved promillekjøring med bil.

– Saken om el-sparkesykler og promille som skal opp i Høyesterett på nyåret. Jeg mener at utfallet må bli det Høyesterett sa i 2016. Segway og El-sparkesykler var opprinnelig å anse som motorvogn, og Høyesterett uttalte standardsatsene for promillekjøring med bil, ikke skulle anvendes på Segway, sier Brosveet.

– Deretter kom Frp på banen og sa at Segway – og derved også el-sparkesykler ikke skulle regnes som motorvogn, men nå har den nye regjeringen reversert den endringen. Da mener jeg at vi er tilbake til slik det var i 2016. Det ser jeg frem til å presentere for Høyesterett i januar, sier han.

Omfattende arbeid med utredning

Brosveet var en del av Straffelovrådet som like før jul la frem forslag om endringer i straffelovgivningen, på oppdrag fra Justisdepartmentet. Det var et svært interessant og utfordrende arbeid, forteller han.

– Det vil komme en høringsrunde med en del sterke meninger. Det har vært mange prinsipielle drøftelser med utgangspunkt i den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett.

– Mange av forslagene som kommer har tatt veldig konkret utgangspunkt i det mandatet vi fikk. Det har fått særlig utslag i utformingen av den nye bestemmelsen om seksuell omgang uten samtykke og seksuell utnyttelse som er omformulert, sier Brosveet.

Vil gjøre en forskjell

– Vil du ha like stor tiltro til domstolene den 1. januar 2023 som du hadde 1. januar 2022?

– Jeg har gjennom mange års praksis lært meg å ha en nøktern tiltro til domstolene. Domstoler tar viktige avgjørelser hele tiden, og det er ikke gitt at de alltid treffer rett. Jeg synes at vi i løpet av året har fått et par kraftige påminnelser om at man lett kan bli for sikker i straffesaker, og at tvilen ikke får tilstrekkelig plass i en praktisk rettshverdag. Jeg har ingen naiv tro på domstolenes ufeilbarlighet.

– Har du et bestemt karrieremål?

– Mitt karrieremål er å gjøre en forskjell, og samtidig ha det gøy og interessant på jobb. Jeg er veldig glad i faget mitt, og det å få utøve juss-håndverket på en måte som gjør en forskjell for folk gir en glede. Sammen med resten av Straffelovrådet leverte jeg rett før jul utredningen av forslag til endringer i straffelovgivningen i kapittelet om seksuallovbrudd. Det å være med på å utforme forslag til balanserte regler på et så viktig rettsområde, er utrolig utfordrende og givende.

– Pengene må komme fra Finansdepartementet

– Hva synes du om nivået på rettshjelpssatsen?

– Den er under enhver kritikk. Jeg mener rettshjelpssatsen burde vært på minst 1600 kroner. I en situasjon hvor vi smykker oss med at alle får offentlig betalt advokat i straffesaker, er det viktig å gjøre det attraktivt å ta de jobbene. De mest erfarne og spesialiserte advokatene har anledning til å få timepriser på opptil det firedoblede av rettshjelpssatsen. Dersom man ønsker at de beste advokatene skal jobbe med de viktigste sakene, som straffesakene er, så kan man ikke ligge så langt under markedspris.

Det er mange av oss som brenner så mye for noen saker at vi likevel tar de. Men står valget mellom å si ja til en sivil sak hvor man får fire tusen kroner i timen eller bruke de samme timene på en sak hvor man får 1121 kroner timen, så skal den offentlig betalte saken være utrolig faglig spennende for å bli prioritert.

– Jeg tenker at forslaget til salærrådet er et skritt i riktig retning, og at det forhåpentligvis gir en autoritet som vil gjøre at Justisdepartementet har sjans til å få gjennomslag hos Finansdepartementet. Vi kan kjefte så mye vi vil på justisministeren, men det er og blir byråkratiet i Finansdepartementet som styrer de store prioriteringene. Justis har ingen pengesekk til annet enn å omprioritere innenfor allerede trange rammer, så pengene må komme fra Finansdepartementet og regjeringens overordnede prioriteringer. Der håper jeg at salærrådet kan gi en bedre tyngde.

– Det har skjedd mye siden rettshjelpssatsen økte markant ved tusenårsskiftet. Sakene er blitt mer komplekse, rettskildebildet er mer komplekst, bevisbildet er langt mer omfattende. Digitaliseringen gjør at bevisbildet ofte er titalls ganger større enn tilsvarende saker tidligere. 15 år gamle regnestykker om stykkpris er ikke relevante lenger.

– Best å få saken henlagt

– Hva er din største bragd så langt som advokat?

– Jeg har fått god hjelp av uholdbare tiltaler, men frifinnelsene i Transocean-saken og Berge Gerdt Larsen-saken er i hvert fall de to mest omfattende sakene som jeg har fått frifinnelser i. Begge sakene varte ni måneder, og det ble satset mye ressurser fra andre siden. Likevel må jeg si at det først og fremst var dårlig grunnlag fra aktoratet som var årsaken til frifinnelsene, men jeg håper jeg var med å få frem hvor dårlig og uholdbart grunnlaget var.

– I samme gate følger noen saker om markedsmanipulasjon og innsidehandel, der det heller aldri skulle ha vært tatt ut tiltaler – blant annet den såkalte «robothandelsaken». Det har vært saker der påtalemyndighetens tilnærming gikk stikk i strid med de hensynene verdipapirhandellov og tilhørende EØS-direktiver er ment å beskytte. Jeg må innrømme at jeg fra første stund var trygg på utfallet i alle disse, men de krevde langvarig innsats – i et tilfelle også via EFTA-domstolen.

– Jeg tror nok likevel at de største bragdene er der man bidrar til å få saken slik belyst på etterforskningsstadiet at det ikke blir noen sak. Det beste er å få saken henlagt. Det å måtte gjennomgå en langvarig rettsprosess er en enorm belastning uavhengig av om man blir frifunnet til slutt.

Nyutdannet sprangbanebygger

– Er det et annet advokatfirma du gjerne skulle jobbet for?

– Skulle jeg jobbet i et annet advokatfirma ville jeg nok følt meg mest hjemme hos Fend. De er faglig flinke og jobber mye med økonomiske straffesaker. De har også en noenlunde lik tilnærming både til det faglige og det kulturelle i forhold til hvordan de jobber med saker. Vi jobber både ved siden av hverandre og mot hverandre i mange saker, og jeg opplever at vi har mye til felles både faglig og kulturelt.

– Er det noe spesielt ved deg som svært få vet om?

– Det siste året har jeg tatt utdannelse som sprangbanebygger i forbindelse med at min datter driver med sprangridning. Når man har en tenåringsdatter som går all in i sporten, så er det hyggelig å kunne være med å ta del i den aktiviteten. Som sprangbanebygger planlegger jeg og setter opp hinder på sprangridningsstevner.

– Hva er ditt nyttårsforsett i jobbsammenheng?

– Et nyttårsforsett må være å bli ferdig med skriv til retten med litt bedre margin før fristene. Jeg ønsker helst å unngå å måtte sitte dagen før fristen og skrive til langt på kvelden.

Utfordringer med vekst

– Hva var det beste med 2022?

– Det beste er nok at vi ble ferdige med korona. Pandemien bød på mange utfordringer men samtidig har det ført til at digitaliseringen har gjort et byks. For en som meg som alltid har likt digitale hjelpemidler, må jeg si at det er befriende hvor mye enklere det er å få alle mulige parter vi skal samarbeide med til å håndtere ting via videokonferanse.

– Vi var tidlig ute med å skaffe digitalt utstyr. I begynnelsen ble vi ofte møtt med skeptiske dommere, som mente det var bedre å sette seg på et fly for å møte til et halvtimes rettsmøte. Det opplever vi ikke så mye lenger. Vi har fått en ekspressdigitalisering av samfunnet, som vi neppe ville fått på noen annen måte.

– Hva gleder du deg til å jobbe med i 2023?

– Jeg gleder meg til å utvikle firmaet videre i året som kommer. Vi har vokst mye, og jobber med å bygge organisasjonen for å opprettholde best mulig kvalitet både faglig, men også opprettholde fokuset på våre medarbeidere når vi har blitt såpass mange. Veksten i hoder har kommet som svar på økt etterspørsel.

Romjul i Frankrike

– Hvem her i landet har en jobb å gjøre for å endre sitt rennommé til det bedre i 2023?

– Det er vanskelig å komme utenom de som styrer, regjeringen.

– Hva skal du gjøre i julen?

– Jeg skal ha familie hos meg på julaften, før vi reiser til Frankrike i romjula. Det blir en ganske kort juleferie i år, så da er det tilbake i jobb allerede 2. januar.

– Hva er din favoritt-julemat?

– Jeg er vokst opp med pinnekjøtt, men i år blir det kalkun på julaften

– Hva er din favoritt julefilm?

– Vi må gjennom «Love Actually». Det er en fast juletradisjon.

– Det blir ikke jul uten?

– Det blir ikke jul uten hektisk julegaveshopping på lille julaften.

– Hvem er ditt faglig forbilde?

– Jeg har tidligere svart Erling Lyngtveit, og det står seg. Han er en dyktig jurist, men kanskje enda viktigere en dyktig formidler som har ordet i sin makt både i retten, både i eksaminasjon og prosedyre.

Powered by Labrador CMS