Her er 1881-advokatene

Advokatfirmaet Solbø på Lysaker utenfor Oslo har fått avtale med 1881, og selger advokathjelp over telefon for 299 kroner pr. svar.

Firmaet, som har elleve ansatte, er kommet inn i Opplysningen 1881s Eksperthjelps-tjeneste, der publikum kan ringe for å snakke direkte med en lege, advokat eller veterinær i inntil tyve minutter.

Mens leger og veterinærer kan melde seg til andre deler av Eksperthjelp-tjenesten, er advokattjenesten forbeholdt advokatfirmaet Solbø.

Det er Solbøs mangeårige innsats for tjenesten Eksperthjelp.no, et lignende tilbud der ulike spesialister kan melde seg som eksperter på et område, som har gitt dem denne eksklusive avtalen.

Bak 1881s Eksperthjelp står Christen Sveaas’ investeringsselskap Kistefos. Da henvendelsen kom måtte ekteparet Birgitte og Torkjell Solbø gå en ekstra runde med de ansatte, forteller de.

– Dette var ikke en avgjørelse Torkjell og jeg tok alene. Skulle vi gjøre dette, måtte alle de ansatte være med. Hadde en eneste sagt nei, hadde vi ikke gått inn i avtalen, sier Birgitte Solbø.

Hun er utdannet lærer, og er daglig leder og partner i Advokatfirmaet Solbø & Co.

Hun innrømmer at det har blitt mye arbeid.

– Vi går ikke i gangene her lenger nei, vi springer, forteller hun.

Stort løft

1881 lover tilgjengelige advokater fra åtte om morgenen til elleve på kvelden hver eneste dag i året. For å få til dette, går advokatene i Solbø i skiftordning, og fire stykker står i «åpningstiden» klare til å ta telefonen.

Foreløpig kommer det inn 30-40 telefoner pr. dag. 1881s reklamebudsjett er betydelig, og bare i år skal det brukes tyve millioner kroner, og til neste år tretti millioner kroner, på markedsføringen av eksperttjenestene.

– Det er mange konkrete spørsmål, særlig i forhold til ekteskap og arv, spørsmål som vi kan gi konkrete svar på, sier advokat Magnus Frøysaa.

– Ei dame ringte litt sent på kvelden og spurte om hun kunne skille seg med mannen selv om han ikke ville, forteller Birgitte Solbø.

– Men mest alvorlig var innringeren som ville sette opp nødtestament sent en ettermiddag. Hun hadde ingen vitner, og etter hvert kom det frem at årsaken til hastverket var at hun planla å ta livet sitt. Advokaten vår klarte å roe henne ned og få navnet hennes, slik at han fikk ringt politiet i kommunen hun bodde i. Den kvelden klarte han antakelig å forhindre et selvmord, sier Torkjell Solbø.

Syv minutter

1881 tar seg av all fakturering og tekniske løsninger. Solbøs ansvar er å svare på telefonen når den ringer.

– Dette blir da en lav timepris?

– Vi tjener først og fremst penger for de oppdragene vi får. Rundt tyve til tretti prosent av samtalene ender opp som normale oppdrag. Samtidig er mange telefonsamtaler korte. Mange menn har kjørt for fort og lurer på hva som skal til for å få tilbake lappen, for eksempel. I snitt varer telefonsamtalene i syv minutter, sier Birgitte Solbø.

– Dette er jo henvendelser som mange advokatfirma gjør gratis?

– Ja, vi har også svart på mange slike samtaler uten å ta betalt for det, men ofte lar man være å ta telefonen om det ikke passer, eller man er knappere enn man burde være. Nå er det en tjeneste som folk betaler for, og som blir tatt seriøst. Dette er jo et lavterskeltilbud der kundene slipper å ringe en advokat og bestille time, de kan ringe oss på vei hjem fra jobben når de tenker på et juridisk problem, sier Torkjell Solbø.

– Hva med identitetskontroll og kontroll over at det er riktig person som får regningen?

– Ti teknikere jobber nå med å finne en permanent løsning på identitetskontroll. Kunden vil bli satt på vent mens vi tar en kontroll, og når vi får kunden tilbake, spør vi om han faktisk er den han sier han er. Det første minuttet av denne samtalen blir tatt opp. Om en annen enn den som eier abonnementet ringer, kan vi i utgangspunktet ikke svare, men det jobbes med en løsning der kunden kan oppgi sin egen adresse, slik at faktura kan sendes dit, sier Torkjell Solbø.

– Klient har valgfrihet

Leder i Advokatforeningens etikkutvalg, Magnhild Pape Meringen, ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at de advokatetiske reglene gir forbud mot å betale vederlag for å få en klient henvist til seg.

– Generelt er det slik at en advokat ikke må påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten. Klienten skal altså ha rett til selv å velge hvilken advokat han eller hun skal bruke. Formidling av advokattjenester må derfor skje på en slik måte at klienten har et reelt advokatvalg, sier Meringen.

90.000 besøkte Advokaten hjelper deg

Advokatforeningens nett-tjeneste der publikum både kan finne frem til riktig advokat og sende inn spørsmål til advokater, hadde over 90.000 besøkende i september.

[caption id="attachment_4005" align="alignright" width="216"] Pål Vegar Binde er webredaktør for Advokatenhjelperdeg.no[/caption]

- 462 personer sendte inn spørsmål til Advokatenhjelperdeg.no i samme tidsrom, forteller webredaktør for tjenesten, Pål Vegar Binde.

Spørsmålene siles av redaksjonen, og de som kan være til nytte for et større publikum, sendes til samarbeidende advokater for besvarelse. Spørsmålene og svarene publiseres på nettsiden i anonymisert form. Det er gratis for publikum å sende inn spørsmål.

Nesten nitti prosent av besøkene til Advokatenhjelperdeg.no, som er et lavterskeltilbud, kommer fra Google. Drøye 4500 personer av de besøkende klikket på epostadressen til en advokat, og tjenesten videresendte 8715 besøkende til firmaenes nettsider.

På nettsiden finnes det artikler om forbrukerjuss med mange ulike temaer, og de mest populære er knyttet til familie, arv og skifte. Nettsiden formidler også tjenesten Advokatvakten, et annet lavterskeltilbud.