Mariann A. Svensen er sorenskriver i Sør-Rogaland tingrett.

- Dommerne har gjennomgående stor forståelse for at advokatene markerer sin misnøye

Sorenskriver Mariann A. Svensen i Sør-Rogaland tingrett mener at Advokatforeningens aksjon i realiteten handler om viktige sider ved borgernes rettssikkerhetsgarantier. I snitt har hennes domstol behandlet sytti saker om kommunikasjonskontroll i året de siste fem årene. 

Publisert Sist oppdatert

Sør-Rogaland tingrett er en av domstolene som er rammet av Advokatforeningens streik, som startet mandag denne uken.

- Aksjonen vil i begrenset grad påvirke arbeidet i tingretten, men antas i stor grad påvirke politiets arbeid, sier sorenskriver Mariann A. Svensen i Sør-Rogaland tingrett til Advokatbladet.

- Saker om kommunikasjonsavlytting og kommunikasjonskontroll gjelder etterforskning av alvorlig kriminalitet, og ofte grove narkotikasaker- gjerne med et internasjonalt tilsnitt - eller drap. Vi i tingretten vil registrere inn de sakene som kommer inn, og må vurdere konkret fra sak til sak om eller hvordan den skal eller kan behandles. Dette er en dommeroppgave, og der jeg som domstoleder ikke har instruksjonsmyndighet overfor den enkelte dommer, sier Svensen.

- Vil være opphevelsesgrunn

På spørsmål om hvilke konsekvenser streiken kan få, svarer Svensen at politiets begjæringer ikke vil kunne behandles uten at det samtidig begås en saksbehandlingsfeil, dersom tingretten ikke får oppnevnt en forsvarer etter straffeprosesloven § 100 a.

- Slike saksbehandlingsfeil kan få betydning for senere pådømmelse. Dersom feilen kan antas å ha innvirket på dommens innhold, vil det være opphevelsesgrunn, sier Svensen, og viser til straffeprosessloven § 343, første ledd. 

- Vi antar derfor at politiet vil være tilbakeholdne med å sende inn begjæringer til behandling. Dette får i så fall den konsekvens at etterforskning stanser opp eller at begjæringer om utsatt underretning ikke blir behandlet, og at siktede må få informasjon om at det har blitt gjennomført kommunikasjonskontroll eller avlytting mot hen på et tidspunkt som vil være vesentlig skadelidende for pågående etterforskning av alvorlig kriminalitet, påpeker hun.

Hun forutsetter at det vil bli gitt dispensasjon til å oppnevne forsvarer i saker som gjelder liv og helse.

- Jeg opplever god dialog med den lokale advokatforeningen om en forsvarlig fremgangsmåte her, sier Svensen.

Snitt på sytti saker i året

- Kan du opplyse om hvor mange saker det normalt vil være snakk om i løpet av en uke?

- Dette er saker der det er særlige hensyn knyttet til konfidensialitet, og jeg ønsker å besvare spørsmålet med store tall. Saksinngangen varierer, og har i vår domstol de siste fem årene ligget i spennet mellom 112 til 51 saker pr år, med et snitt på sytti saker i året.

Advokatforeningens aksjon handler, slik  sorenskriveren ser det, i realiteten om viktige sider ved borgernes rettssikkerhetsgarantier, påpeker hun.

- En rettsstat er avhengig av frie og uavhengige advokater, og uavhengigheten har en side mot økonomisk uavhengighet.  Advokatene som honoreres av det offentlige må sikres et inntektsnivå som støtter opp under dette, og som hensyntar alle utgiftene honoraret skal dekke – til husleie, strøm, datautstyr, forsikringer, og lignende, sier Svensen.

- Viktig at advokatene er tilgjengelige

Hun har stor forståelse for Advokatforeningens krav, forteller hun.

- For oss i tingretten er det viktig at disse advokatene er tilgjengelige når vi skal beramme rettsmøter og lignende, og en advokatsekretær som besvarer våre henvendelser er svært effektivt og ressursbesparende for oss. Advokatsekretærer skal også ha lønn, og de skal ha lønnsøkning i takt med det partene i arbeidslivet ellers blir enige om, sier Svensen.

- Det er viktig å huske på at når staten betaler 1215 kroner timen, så er ikke dette den lønnen advokaten sitter igjen med. En forventning om opprettholdt kjøpekraft er like viktig for advokater som alle andre inntektsgrupper, også dommere, og jeg har stor forståelse for krav om et salærnivå som hensyntar den alminnelige kostnadsøkning vi alle har erfart de siste årene. 

- Det er også lett å ha forståelse for den forventning advokatene hadde etter opprettelse av salærrådet, og det er like lett å forstå skuffelsen når rådet de ga ikke blir fulgt opp, fortsetter hun.

Må ikke blande kortene

Svensen mener det er viktig å få frem at advokater som tar oppdrag til offentlig sats ikke må sammenblandes med advokater som omtales i media med svært høye inntekter fra de store forretningsadvokatfirmaene. 

- Begge grupper har sin plass i en rettsstat, men jeg vurderer det som svært viktig at mennesker som samfunnet skal bruke tvang mot - for eksempel omsorgsovertakelse av barn og tvungent psykisk helsevern - eller straffe eller sette under skjult etterforskning, har tilgang til gode advokater. 

Da må det være tilstrekkelig attraktivt for gode advokater å påta seg oppdrag til offentlig sats, understreker hun.

-  I motsatt fall vil de trekkes mot, og bli rekruttert av, den delen av advokatbransjen som byr på en helt annen avlønning. Det er en farlig vei å gå, og jeg er tilhenger av å finne et godt balansepunkt slik at vi sikrer solid rekruttering også til da såkalte «samfunnsadvokatene».

- De oppdragene som nå rammes av aksjonen er eksempler på oppdrag som i tillegg krever særlig kompetanse – både faglig og personlig. Jeg håper vi i fremtiden også kan oppnevne samfunnsadvokater vi vurderer å inneha denne kompetansen, sier hun.

- Gjelder også sakkyndige og tolker

Hun mener det er viktig at advokatene nå sier fra.

- Det er også viktig å ta med seg at advokatene ved sin aksjon også jobber for økte satser til andre sentrale aktører, så som sakkyndige i både straffesaker og saker som gjelder barn, som omsorgsovertakelser i barnevernet og bosted- eller samvær etter skilsmisse, samt tolker.

Disse gruppene honoreres med samme sats som advokatene når det tar oppdrag for domstolene. 

- Vi i domstolen ønsker å engasjere de beste på alle fagfelt, og vi ønsker å behandle saken til rett tid. Det er viktige rettssikkerhetsgarantier. Virkeligheten er at vi erfarer begrenset tilgang på slike aktører, og da trekker sakene ut i tid i påvente av at de som tar oppdrag har tid til å behandle saken, samtidig som vi er kjent med at det takkes nei til oppdrag i domstolen fordi andre oppdragsgivere betaler bedre satser. Da har vi et rettssikkerhetsproblem, sier Svensen. 

I Sør-Rogaland tingrett har dommerne gjennomgående stor forståelse for at advokatene markerer sin misnøye, forteller hun.

- Vi håper på standens vegne at det her kommer til en rask og god løsning, og ønsker advokatene lykke til, sier Svensen.

Derfor streiker advokatene

Advokatforeningen krever at regjeringen hever rettshjelpssatsen i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem i midten av mai.

Ifølge tall fra Advokatforeningen har den offentlige rettshjelpssatsen hatt en realnedgang de siste tjue årene.

«Bare de siste ti årene har rettshjelpssatsen opplevd en realnedgang på 9 prosent. Over samme periode har prisene til advokater som jobber for egenbetalende privatpersoner hatt en realøkning på 17 prosent», heter det på Advokatforeningens informasjonssider om streiken. Til sammenligning har en gjennomsnittlig norsk årslønn økt med tretti prosent, ifølge Advokatforeningen.

Rettshjelpssatsen i Norge er på 1215 kroner i 2024. Samtidig betaler staten sine egne advokater i Regjeringsadvokaten 1850 kroner, altså 635 kroner mer pr. time.

Da advokatene aksjonerte for økt rettshjelpssats i 2021 / 2022, ble streiken avsluttet ved at Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2022 kom til enighet om å etablere et uavhengig salærråd. Salærrådet skal hvert år komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.

Salærrådet skal ta hensyn til lønns- og prisutviklingen, relevante økonomiske utviklingstrekk og indekser, slik som SSBs indeks for juridisk tjenesteyting, budsjettmessige konsekvenser, forhold ved kostnads- og produktivitetsutviklingen ved behandlingen av straffesaker og benefiserte saker og rettspolitiske målsettinger i sine anbefalinger om hva som er et bærekraftig nivå for rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.

Rådet består av høyesterettsdommer Arne Ringnes, økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og lagdommer Per Jordal.

«Formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen», heter det i avtalen. 

    Det står også at «departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpssats for å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne og forplikter seg til en økning av satsen».
    I anbefalingen fra 2022 mente rådet at en bærekraftig sats ville ligge på 1385 kroner. I  2023 mente rådet at en bærekraftig sats ville ligge på 1464 kroner. Regjeringen satte satsen for 2024 til 1215 kroner, som er 249 kroner lavere enn Salærrådet mener er bærekraftig. Regjeringen har ikke kommentert Salærrådets anbefaling i budsjettet.
    Advokatforeningen mener at regjeringen begår et løftebrudd ved ikke å følge Salærrådets anbefalinger.

I første omgang har Advokatforeningen tatt ut de hemmelige, faste skyggeadvokatene som påtar seg oppdrag for PST og Etterretningstjensten i Oslo i streik, samt advokater som tar oppdrag om kommunikasjonskontroll for politiet i Bergen og Stavanger. Streiken skal i første omgang vare i fire uker. 

Det er allerede varslet opptrapping av streiken.

Les mer om streiken på Advokatforeningens nettsider.

Powered by Labrador CMS