Oslo tingrett stanser ikke boken om Marius Borg Høiby 

I november startet salget av den omstridte boken Hvit striper, sorte får. I markedsføringen heter det at boken er en «reportasjebok om kokain, narkogjenger og kronprinsessens sønn». 

Kort tid etter utgivelse, ba Marius Borg Høiby om at salget ble stanset og begjærte midlertidig forføyning. 

Fredag konkluderte Oslo tingrett med at begjæringen ikke tas til følge. Nå må Høiby betale 460.000 kroner i sakskostnader til Aschehoug AS, samt 70.500 kroner til Den Norske Forleggerforening.

– Viktig sak for ytringsfrihet

«Hvite striper, sorte får bygger på et omfattende og dokumentert arbeid med bredt kildegrunnlag. Retten har nå slått fast at et journalistisk arbeid som denne boken er et eksempel på, har en legitim og viktig plass i offentligheten», skriver Aschehoug i en pressemelding.

Forelegger Mads Nygaard mener saken handler om mer enn én bok.

– Dette er en viktig avgjørelse, ikke bare for denne saken, men for ytringsfriheten i Norge, sier han.

– Den handler om retten til å publisere, stille samfunnskritiske spørsmål og drive undersøkende journalistikk. Vi tar rettens avgjørelse til etterretning. Kjennelsen gir en grundig og balansert vurdering av saken, og bekrefter sentrale prinsipper for ytringsfriheten og det åpne ordskiftet.

Nødvendighet var det avgjørende

Jusprofessor ved Universitet i Oslo og ekspert på ytringsfrihet, Anine Kierulf, mener retten foretar en grundig gjennomgang av forholdet mellom ytringsfrihet og offentlig interesse og Høibys privatliv og omdømme i kjennelsen.

– Det avgjørende i denne saken er at retten må foreta en avveiing hvor spørsmålet er om det å stanse boken er nødvendig på nåværende tidspunkt. Dette er noe annet enn i en ordinær ærekrenkelsessak, hvor vurderingen foretas i etterkant av at en bok eller ytring er fremsatt.

– Retten understreket at det er vanskelig å se at det å stanse utgivelsen nå var et nødvendig inngrep i ytringsfriheten. Blant annet begrunnet de dette med at det er anledning til å gå til søksmål i etterkant, og i at de kontroversielle påstandene, som retten ikke finner underbygget, allerede er vidt spredt. Retten konkluderte dermed med at det er vanskelig å se at det å stanse boken før den kommer ut, eller fortsatt gis ut, oppfyller kravet til nødvendighet, etter Grunnlovens § 100 og EMK artikkel 10.