Trondheims-advokat diskriminert: Får 200.000 kroner i erstatning

«Amidu har blitt utsatt for langvarig etnisk diskriminering ved gjentatte politikontroller. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 14, jf. artikkel 8, har blitt krenket. Etter EMK artikkel 13 er det nødvendig å tilkjenne Amidu oppreisningserstatning for å reparere krenkelsen. For å skape en balanse i forholdet mellom krenkelsen og reparasjonen, utmåles oppreisningen til 200.000 kroner.»

Slik konkluderer Oslo tingrett i sin avgjørelse fredag. 

- Amidu er svært fornøyd med det gode resultatet i tingrettens dom. For ham var det viktigst med en anerkjennelse av den diskriminering han har blitt utsatt for, og det har han fått med denne dommen, sier hans advokat, Emilie Hulthin i Hjort, til Advokatbladet.

- Ble kontrollert ti ganger 

Awon Amidu gikk i 2024 til sak mot staten med krav om erstatning for diskriminering fra politiet i Trøndelag politidistrikt. I perioden mellom 2015 til 2020 ble han kontrollert ti ganger av politiet. Ingen av kontrollene avdekket mistanke om straffbare forhold.

I 2021 konkluderte Diskrimineringsnemnda med at Trøndelag politidistrikt hadde utsatt Amidu for diskriminering på grunnlag av etnisitet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 7, § 6 første ledd.

Krenkelse av menneskeverdet

For tingretten var partene enige om at diskrimineringen utgjorde en krenkelse av EMK artikkel 14, jf. 8. Uenigheten lå derimot i hvorvidt Amidu hadde rett på oppreisingserstatning, som følge av diskrimineringen.

Staten anførte at kravet var foreldet og at krenkelsen allerede var reparert. Dette var ikke tingretten enig i.

Tingretten mente at oppreisning var nødvendig for å reparere krenkelsen.

I den konkrete vurderingen la tingretten vekt på at behovet for beskyttelse mot diskriminering fra politiet er stort, i tillegg til at handlingene hadde fått alvorlige konsekvenser for Amidu.

«I tillegg til at beskyttelsesbehovet er høyt, har krenkelsen fått alvorlige skadevirkninger for Amidu, blant annet i form av betydelige psykiske ettervirkninger. [...]

Etter dette er det rettens vurdering at krenkelsen er av en slik art og grad at den må sies å i betydelig grad forringe Amidus menneskeverd. Det tilsier med styrke at oppreisning i utgangspunktet må anses nødvendig for å reparere den.»

- Slik diskriminering er ødeleggende for tilliten

Ved den konkrete vurderingen tar retten utgangspunkt i konvensjonsbruddet. 

«Det er tale om etnisk diskriminering. Krenkelsen gjelder ikke en enkeltstående hendelse, men er langvarig og gjentakende. Videre er krenkelsen begått av politiet, som er statens maktmonopol. Slik diskriminering er ødeleggende for tilliten borgerne trenger å ha til myndighetene. I tillegg gir det grunnlag for stigmatisering og utenforskap», skriver retten.

EMDs tolkning av EMK artikkel 14 i avgjørelser om såkalt etnisk profilering, må etter rettens syn trekkes inn i vurderingen av hva som skal anses som nødvendig for å reparere krenkelsen i Amidus sak, skriver retten videre.

«At staten har en rekke plikter til å bekjempe etnisk diskriminering, og at det kreves særlig årvåkenhet og kraftige motreaksjoner ved etnisk profilering fra politiets side, er begrunnet med EMDs sterke fordømmelse av slik diskriminering og henvisning til de svært negative konsekvensene den har for individ og samfunn.»

- Maktpåliggende å gjøre staten ansvarlig for etnisk diskriminering

Beskyttelsesbehovet mot slike krenkelser anses som høyt, påpeker retten videre, og viser til at Amidu også har fått innskrenket sine yrkesmuligheter.

Retten kommenterer også at Staten har gjennomført ulike tiltak som er relevante for Amidu; har fått mulighet til å klage på behandlingen han fikk fra politiets side, han fikk tildelt en personlig kontakt i politidistriktet, saken er behandlet i Diskrimineringsnemnda, og politimesteren i Trøndelag har beklaget diskrimineringen overfor ham.

«Samtidig har bevisførselen vist at krenkelsen vanskelig kan sies å ha fått tilstrekkelig oppfølging fra politidistriktet eller Politidirektoratet. Den oppfølging som har funnet sted, synes langt på vei å være et resultat av Amidus gjentatte egeninnsats.»

«De særlige forhold som foreligger i denne saken gjør at menneskerettsbruddet etter rettens syn så langt ikke er reparert, til tross for enkelte tiltak fra statens side. Det er maktpåliggende at staten i større grad gjøres ansvarlig for politiets etniske diskriminering av Amidu, og det må skje på en så kraftfull måte som denne formen for diskriminering krever. Uten oppreisning gjenstår det etter rettens syn fortsatt en ubalanse i forholdet mellom krenkelsen og reparasjonen.»

Anførte at kravet var foreldet

Staten ved regjeringsadvokaten motsatte seg kravet om erstatning, og anførte prinsipalt av kravet var foreldet.

Dette var ikke retten enig i. 

«Retten anser etter dette at foreldelsesfristen først begynte å løpe da Politidirektoratet avslo kravet til Amidu i juni 2024. Hans søksmål i januar 2025 ble derfor tatt ut i tide til å avbryte fristen. Videre har retten kommet til at Amidu uansett først må anses å ha avbrutt fristen for foreldelse da han i september 2023 brakte tvisten om kravet inn for administrativ avgjørelse hos Politidirektoratet, og deretter da han etter avgjørelsen fra direktoratet brakte tvisten inn for domstolen i januar 2025. Også dersom fristen startet å løpe etter Diskrimineringsnemndas vedtak i april 2021, avbrøt han den således i tide. »

- Erstatning i tråd med utmålingspraksis i norsk rett

På vegne av Amidu la hans advokat ned påstand om at oppreisningen skulle fastsettes etter rettens skjønn oppad begrenset til 200.000 kroner. Staten gjorde subsidiært gjeldende at beløpet må settes betydelig lavere.

Det foreligger ingen standardisert erstatning etter EMDs praksis ved krenkelser av EMK artikkel 14, skriver retten, og mener det i hans sak må ses hen til særtrekkene i saken; at diskrimineringen er begått av politiet, at den har pågått over mange år, og ført til betydelige skadevirkninger.

Retten kom til at 200.000 kroner er en passende oppreisning og i tråd med utmålingspraksis i norsk rett.

Staten ble også dømt til å betale Amidus sakskostnader på 676.729 kroner  og til Amnesty med 287.575 kroner, totalt 964.304 kroner.