- Debatten bør bli en øyeåpner for diskrimineringen mange minoritetsjurister opplever

- Kulturell kompetanse er en sosial kompetanse som bør verdsettes av alle arbeidsgivere, skriver jusstudentene Sarah Zahid og Sarita Prabhakar fra Mino.Jur Bergen

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke uttalte advokat og UiO-sensor Olav Lægreid at flerkulturelle jurister sliter med å forstå jussen som fag. Uttalelsene utløste en nødvendig og etterlengtet debatt om rasisme og flerkulturell kompetanse i advokatbransjen.

Folk flest har tatt avstand fra Lægreids rasistiske utsagn som «åndsfattigdom» og «bangla-dialekt», men likevel har diskusjonene om hva minoritetsbakgrunn har å si for rettsanvendelse, blusset opp.

Enkelte hevder etnisk bakgrunn er irrelevant, mens andre ser på det som en svakhet eller styrke.

Sarah Zahid (t.h.) og Sarita Prabhakar er henholdsvis leder og nestleder i Mino. Jur Bergen
Sarah Zahid (t.h.) og Sarita Prabhakar er henholdsvis leder og nestleder i Mino. Jur Bergen

Mangfold blant minoritetsstudenter

Hvor god jurist man blir eller ikke blir er avhengig av mange faktorer: valg, miljø, rutiner, tid, språk, retorikk osv. Når det kommer til etnisk bakgrunn så er det lite som tyder på at det er avgjørende for ens forståelse og ferdigheter innenfor jussfaget. Det finnes riktignok minoritetsjurister som har slitt med faget fordi de ikke har norsk som morsmål, eller fordi de har lært språket senere, men det finnes også minoritetsjurister med utmerket språk og fabelaktig argumentasjonsevne. Poenget er at det finnes mangfold blant minoritetsjurister. For oss er det så selvinnlysende at det nesten er flaut å måtte påpeke.

Les alle sakene om språkdebatten

språkdebatt

«Kuvert»?

Vi som jusstudenter med minoritetsbakgrunn opplever jussen som et tungt og vanskelig fag, men det skiller oss ikke fra de etnisk norske jusstudentene. Tvert imot. Juss er (!) et tungt og vanskelig fag. Vi må imidlertid innrømme at vi under studiet har måttet Google oss frem til ord som «hyttenaust» og «kuvert» under kollokviegrupper, men vi lider ikke av åndsfattigdom av den grunn.

Som jurist har man potensielt mye makt over andre menneskers liv. Det gjelder både dommere, lovgivere og advokater. Det er derfor demokratisk viktig at slike beslutningstagere reflekterer det samfunnet vi lever i. Kultur, kjønn, etnisitet og seksuell legning er alle ulike kompetanser. Vi synes det er pussig at det er så mye snakk om mangel på mangfold i politikken, men ikke blant jurister. Både jurister og politikere skal ta beslutninger som påvirker samfunnet. Det er derfor behov for representasjon for å sikre mest mulig rettferdige løsninger.

- Bør bli en øyeåpner

Grammatikk og gode språkferdigheter er nødvendig for å løse praktikumoppgaver, men i arbeidslivet må en jurist også kunne forstå sin klient. Kjennskap til folks kulturer, tradisjoner, språk og religioner gir oss en bedre forståelse av dem og av situasjonen. Kulturell kompetanse er derfor en sosial kompetanse som bør verdsettes av alle arbeidsgivere. Dessverre blir denne kompetansen heller sett ned på. Forskning viser at et utenlandsk navn reduserer muligheten for å bli innkalt til jobbintervju med hele 25 prosent.

Denne debatten handler om mer enn en UiO-sensor som skrev rasistiske kommentarer på Facebook. Vi håper dette blir en øyeåpner for den diskrimineringen mange minoritetsjurister opplever, slik at vi aktivt kan bekjempe dette problemet. Sist men ikke minst så håper vi at arbeidsgivere klarer å se den ressursen det er å ha minoritetsbakgrunn som jurist i et mangfoldig samfunn.

Mangfold og flerkulturell kompetanse på en arbeidsplass har en egenverdi, jf. ren logikk.