Samtykkelov: - Ulike synspunkter i Advokatforeningens fagmiljøer
- En ny voldtektsbestemmelse må tuftes på en «bare ja er ja» modell for å tydeliggjøre at all seksuell samhandling skal være basert på frivillighet, skriver Kristin F. Hammervik, lederen av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Et sentralt spørsmål ved innføring av ny voldtektsbestemmelse, er
hvordan et krav til samtykke bør formuleres: «Bare ja er ja» eller «nei er
nei»?
Advokatforeningen har valgt å ikke ta stilling til den konkrete
ordlyd. I stedet er det i høringsuttalelse til NOU 2022:21, presentert ulike
argumenter for begge alternativene.
Annonse
Målet har vært å gi lovgiver et nøytralt,
nyansert og balansert grunnlag for valg av ordlyd.
Advokat Kristin Fagerheim Hammervik er leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg.Foto: Nina Schmidt
Den muntlige høringen i justiskomiteen den 8. mai, ga
høringsinstansene begrenset taletid. I et innlegg som måtte begrenses til tre minutter, ble det nok utfordrende å få frem alle viktige poeng og nyanser.
- Har ikke endret standpunkt
Bistandsadvokatutvalget mener derfor det er behov for en
presisering:
Advokatforeningen har ikke endret det standpunkt som
kom til uttrykk i høringsuttalelsen som ble gitt til NOU 2022:21.
Advokatforeningen har fortsatt ikke har tatt stilling til om ny
voldtektsbestemmelse skal utformes som et «bare ja er ja»-krav, eller et «nei
er nei»-krav.
Det råder fortsatt ulike synspunkt om valg av ordlyd i
Advokatforeningens ulike fagmiljøer.
Bistandsadvokatutvalget har ikke endret oppfatning når det gjelder
valg av ordlyd. En ny voldtektsbestemmelse må tuftes på en «bare ja er ja»
modell, for å tydeliggjøre at all seksuell samhandling skal være basert på
frivillighet. En «bare ja er ja» - modell, vil dessuten klart tilfredsstille
Norges konvensjonsforpliktelser.
- Mange unge og sårbare er ikke i stand til å si nei
Som bistandsadvokater vet vi gjennom vår praktiske hverdag at
mange, særlig unge og andre sårbare grupper, i praksis ofte ikke er i stand til
å si nei, eller på annet måte gi uttrykk for at seksuell omgang ikke er
ønskelig.
Resultatet kan bli passivitet, handlingslammelse eller en form for
frysreaksjon. Situasjoner som dette vil normalt ikke oppfylle «ute av stand til å motsette seg handlingen»,
slik dagens voldtektsbestemmelse i straffeloven § 291 bokstav b krever.
Resultatet blir henleggelse eller frifinnelse.
En gjerningsbeskrivelse basert
på «bare ja er ja»-modellen, vil gjøre det mulig å straffeforfølge krenkelser
som per i dag ikke kan straffes som voldtekt, men hvor potensialet for alvorlig
skadefølge like fullt er til stede.
- Nei er nei ikke tilstrekkelig alene
Bistandsadvokatutvalget støtter også Regjeringens forslag om at
lovteksten suppleres med et «nei er nei» - alternativ, men dette alternativet
vil blant annet på grunn av passivitetstilfellene, ikke være tilstrekkelig alene.
Bistandsadvokatutvalget er naturligvis også opptatt av å ivareta de
anklagedes grunnleggende rettssikkerhet. En «bare ja er ja» - modell vil
hverken føre til vilkårlig eller urimelig behandling. Det strenge beviskravet
og krav om forsett, vil ivareta den anklagedes rettsikkerhet, også i
passivitetstilfeller.
Påtalemyndigheten skal føre bevis for at det ikke forelå samtykke.
Det er ikke den anklagede som skal bevise at det forelå et samtykke. Uansett
valg av ordlyd i lovteksten, vil både den som hevder seg utsatt og den
anklagede, regelmessig forklare hvordan de hver for seg opplevde
hendelsesforløpet. I saker som gjelder seksuelle overgrep vil forklaringene
ofte stå i motstrid til hverandre, og det vil som regel være grunnlag for kritiske
spørsmål til begge.
- Frykter ikke merbelastning
Bistandsadvokatutvalget frykter ikke at en samtykkelov vil
innebære en merbelastning for de som hevder seg utsatt, mer enn tilfellet er i
dag.
Hvis fravær av samtykke og subjektiv skyld ikke kan bevises utover
enhver rimelig tvil, vil det ikke være grunnlag for tiltale/domfellelse.
Samtykkelov skal vedtas før sommerferien.
I en avgjørelse fra EMD som Rett24 skriver om i dag, heter det at det «nå er en økende enighet blant statene om å uttrykkelig inkludere begrepet informert samtykke i definisjonen av voldtekt, og å fastslå mangelen på slikt samtykke som et grunnleggende element i lovbruddet».
Denne avgjørelsen synes å gi
støtte til det Straffelovrådet i sin utredning allerede har påpekt: At samtykke
må være genuint eller virksomt for at det skal kunne tillegges betydning. Dette
er også i tråd med Istanbulkonvensjonen artikkel 36 annet ledd som tydeliggjør at et
samtykke må vurderes i lys av de omkringliggende omstendigheter.