Samtykkelov: - Ulike synspunkter i Advokatforeningens fagmiljøer 

Et sentralt spørsmål ved innføring av ny voldtektsbestemmelse, er hvordan et krav til samtykke bør formuleres: «Bare ja er ja» eller «nei er nei»? 

Advokatforeningen har valgt å ikke ta stilling til den konkrete ordlyd. I stedet er det i høringsuttalelse til NOU 2022:21, presentert ulike argumenter for begge alternativene. 

Målet har vært å gi lovgiver et nøytralt, nyansert og balansert grunnlag for valg av ordlyd.

Den muntlige høringen i justiskomiteen den 8. mai, ga høringsinstansene begrenset taletid. I et innlegg som måtte begrenses til tre minutter, ble det nok utfordrende å få frem alle viktige poeng og nyanser.

- Har ikke endret standpunkt

Bistandsadvokatutvalget mener derfor det er behov for en presisering: 

Advokatforeningen har ikke endret det standpunkt som kom til uttrykk i høringsuttalelsen som ble gitt til NOU 2022:21. Advokatforeningen har fortsatt ikke har tatt stilling til om ny voldtektsbestemmelse skal utformes som et «bare ja er ja»-krav, eller et «nei er nei»-krav. 

Det råder fortsatt ulike synspunkt om valg av ordlyd i Advokatforeningens ulike fagmiljøer. 

Bistandsadvokatutvalget har ikke endret oppfatning når det gjelder valg av ordlyd. En ny voldtektsbestemmelse må tuftes på en «bare ja er ja» modell, for å tydeliggjøre at all seksuell samhandling skal være basert på frivillighet. En «bare ja er ja» - modell, vil dessuten klart tilfredsstille Norges konvensjonsforpliktelser.

- Mange unge og sårbare er ikke i stand til å si nei

Som bistandsadvokater vet vi gjennom vår praktiske hverdag at mange, særlig unge og andre sårbare grupper, i praksis ofte ikke er i stand til å si nei, eller på annet måte gi uttrykk for at seksuell omgang ikke er ønskelig.

Resultatet kan bli passivitet, handlingslammelse eller en form for frysreaksjon. Situasjoner som dette vil normalt ikke oppfylle «ute av stand til å motsette seg handlingen», slik dagens voldtektsbestemmelse i straffeloven § 291 bokstav b krever. Resultatet blir henleggelse eller frifinnelse. 

En gjerningsbeskrivelse basert på «bare ja er ja»-modellen, vil gjøre det mulig å straffeforfølge krenkelser som per i dag ikke kan straffes som voldtekt, men hvor potensialet for alvorlig skadefølge like fullt er til stede.

- Nei er nei ikke tilstrekkelig alene

Bistandsadvokatutvalget støtter også Regjeringens forslag om at lovteksten suppleres med et «nei er nei» - alternativ, men dette alternativet vil blant annet på grunn av passivitetstilfellene, ikke være tilstrekkelig alene.

Bistandsadvokatutvalget er naturligvis også opptatt av å ivareta de anklagedes grunnleggende rettssikkerhet. En «bare ja er ja» - modell vil hverken føre til vilkårlig eller urimelig behandling. Det strenge beviskravet og krav om forsett, vil ivareta den anklagedes rettsikkerhet, også i passivitetstilfeller.

Påtalemyndigheten skal føre bevis for at det ikke forelå samtykke. Det er ikke den anklagede som skal bevise at det forelå et samtykke. Uansett valg av ordlyd i lovteksten, vil både den som hevder seg utsatt og den anklagede, regelmessig forklare hvordan de hver for seg opplevde hendelsesforløpet. I saker som gjelder seksuelle overgrep vil forklaringene ofte stå i motstrid til hverandre, og det vil som regel være grunnlag for kritiske spørsmål til begge.

- Frykter ikke merbelastning

Bistandsadvokatutvalget frykter ikke at en samtykkelov vil innebære en merbelastning for de som hevder seg utsatt, mer enn tilfellet er i dag.

Hvis fravær av samtykke og subjektiv skyld ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil, vil det ikke være grunnlag for tiltale/domfellelse.

Samtykkelov skal vedtas før sommerferien.

I en avgjørelse fra EMD som Rett24 skriver om i dag, heter det at det «nå er en økende enighet blant statene om å uttrykkelig inkludere begrepet informert samtykke i definisjonen av voldtekt, og å fastslå mangelen på slikt samtykke som et grunnleggende element i lovbruddet».

Denne avgjørelsen synes å gi støtte til det Straffelovrådet i sin utredning allerede har påpekt: At samtykke må være genuint eller virksomt for at det skal kunne tillegges betydning. Dette er også i tråd med Istanbulkonvensjonen artikkel 36 annet ledd som tydeliggjør at et samtykke må vurderes i lys av de omkringliggende omstendigheter.