Mehl måtte svare for budsjettforslaget om rettshjelpssatsen på Stortinget

Onsdag formiddag var Justis- og beredskapsminister Emilie E. Mehl (Sp) en av tre regjeringsmedlemmer til stede under den muntlig spørretimen på Stortinget. 

I tillegg til å svare på en rekke spørsmål om politi og beredskap, måtte hun også begrunne hvorfor regjeringen har valgt å gå bort fra Salærrådets anbefaling til økning av rettshjelpssatsen i forslaget til statsbudsjett for 2024. 

Stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for SV, Andreas S. Unneland, viste til at SV har forhandlet inn en rekke endringer på rettshjelpsområdet de siste årene, slik som økt inntektsgrense, ny rettshjelpslov og løft for de frivillige rettshjelpstiltakene.

- Det regjeringen leverer i statsbudsjettet, er ikke å følge opp Salærrådet, og kutt i de frivillige rettshjelpstiltakene – altså målrettede kutt mot dem som har minst. Mitt spørsmål til ministeren er om hun har tenkt til å komme med noen egne initiativ for å styrke rettsikkerheten til dem som har minst, sa Unneland. 

- Rettsikkerhet er kjempeviktig uansett hvilken måten man snakker om den på, svarte justisminister Mehl. 

- Salærsatsen er justert

Det er viktig at domstolene våre, og rettssystemet, skal være tilgjengelig for alle, fortsatte statsråden. 

- Når det gjelder salærsatsen, er den justert i budsjettet som er lagt frem, og det er en dyrtid – derfor må vi gjøre harde prioriteringer i budsjettet. Det har vært viktig å prioritere sikkerhet og beredskap, men også å ha med at domstolene og det området som representanten tar opp, er noe vi må møte som følge av at det også har en kostnadsvekst.

- Jeg registrerer at det ikke trekkes frem noen egne initiativ på dette feltet, kommenterte Unneland til statsrådens svar.

- Ministeren sender et tydelig signal om at advokater bør jobbe på Aker brygge

Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år tidligere i oktober, var forslaget til økning av rettshjelpssatsen for 2024 langt lavere enn Salærrådets anbefaling. 

Mens rådet anbefaler en sats på 1385 kroner, foreslår regjeringen en økning fra 1180 kroner til 1215 kroner. 

Mange forsvarsadvokater ble skuffet da budsjettet kom, og mente forslaget var et løftebrudd. Under Forsvarergruppens høstseminar sist helg, ble det også klart at forsvarerne ikke utelukker en ny streikeaksjon dersom Stortinget ikke øker rettshjelpssatsen. 

- Salærrådets anbefaling er knapt omtalt av ministeren i statsbudsjettet, og det sies ingenting om et behov for en opptrappingsplan på feltet. Når vi ikke har en bærekraftig salærsats, sender ministeren et tydelig signal om at advokater heller skal jobbe på Aker brygge enn å være offentlige forsvarere, sa Unneland under den muntlige spørretimen onsdag formiddag. 

- Har noe som helst endret seg etter at Salærrådet kom med sin innstilling, og har ministeren noen plan om å følge opp Salærrådets anbefaling om en opptrappingsplan på feltet, spurte han. 

- Må se hele justisbudsjettet under ett

Salærrådets rolle er god, og anbefalingen er omtalt i statsbudsjettet, svarte Mehl. 

- Vi fikk salærrådets anbefaling og har forholdt oss til den, sammen med alt det andre vi skal ta hensyn til når vi legger et statsbudsjett. Vi har prisjustert salæret, og så har vi andre viktige prioriteringer som å gi penger til domstolene for å få lyd og bilde. 

- Rettssikkerhet er ikke én ting. Det er summen av alt vi gjør for å holde rettsstaten vår oppe, og derfor må man se hele justisbudsjettet under ett hvor det er mange prioriteringer som har med rettssikkerhet å gjøre.

LES OGSÅ: 

Utelukker ikke ny streike-aksjon dersom Stortinget ikke øker rettshjelpssatsen

Tre innspill til Justiskomiteen

Onsdag var det også høring i Justiskomiteen om statsbudsjettet for 2024. Både Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, og foreningens samfunnskontakt, Martin Kaasgaard Nielsen, var på plass for å gi innspill til komiteen. 

- Det vi i hovedsak ber komiteen om å innstille på at Stortinget vedtar i det endelige budsjettforslaget, er å øke rettshjelpssatsen til Salærrådets anbefaling, sa Wessel-Aas. 

- Vi ber også om at reisegodtgjørelsen gjenopprettes til full sats, og om at regjeringen innfører i forskrift et 40 prosent tillegg til satsen for kvelds- og helgearbeid. 

Den systematiske underreguleringen av rettshjelpssatsen har gjort at den, justert for inflasjon, per i dag er 7,6 prosent lavere enn det den var i 2003. 

- Økningen som det legges opp til i budsjettforslaget på tre prosent, samtidig som man forventer en inflasjon på 3,8 prosent, innebærer en ytterligere nedregulering av realverdien til satsen. I tillegg ligger satsen langt under det som er bærekraftig, sa Advokatforeningens leder. 

- Har ikke nærmet oss noen opptrapping i det hele tatt

Wessel-Aas viste til streikeaksjonen i fjor som endte med opprettelsen av Salærrådet, som årlig skal komme med en anbefaling til statsbudsjettet. 

- Rådet har nå også bekreftet dette som vi har sagt i alle år, og rådet mente en sats på 1385 kroner var bærekraftig. Den så også at dette ikke kunne skje på et budsjett, og foreslo derfor en opptrappingsplan på eksempelvis tre år, sa han. 

- Nå har vi ikke nærmet oss noen opptrapping i det hele tatt, og vi håper virkelig at Stortinget tenker at det ikke er lenge vi kan være bekjent av at vi nå objektivt sett har fastsatt at vi ligger så langt under det som er bærekraftig på en veldig viktig ordning for mange borgere.