Utredningen ble i dag overlevert til statssekretær John-Erik Vika fra advokatfullmektig Ida Tønnessen og advokat Tonje Lilaas Larsen i arbeidsgruppen som har utredet en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
Utredningen ble i dag overlevert til statssekretær John-Erik Vika fra advokatfullmektig Ida Tønnessen og advokat Tonje Lilaas Larsen i arbeidsgruppen som har utredet en førstelinjetjeneste for rettshjelp.

Anbefaler én time rettshjelp til alle fra privatpraktiserende advokater

Regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe foreslår at alle skal kunne få gratis råd fra en advokat, uavhengig av behovsprøving, søknad eller sakstype.

Publisert Sist oppdatert

Utredningen om en såkalt førstelinjetjeneste for rettshjelp, som Justis- og beredskapsdepartementet bestilte i oktober i fjor, er klar, og ble i dag overrukket til statssekretær John-Erik Vika.

Arbeidsgruppen, som har arbeidet på fulltid siden januar, foreslår at det opprettes et fysisk, telefonisk og digitalt tilbud for rettshjelp som dekker alle landets kommuner og fengsler.

Nærmere bestemt foreslås det at alle skal kunne få inntil én times rettslig bistand gratis fra en advokat i nærheten av der de bor, og at advokatene skal være privatpraktiserende og få salær for utførte oppdrag.

Videre foreslås det at det opprettes en nasjonal telefontjeneste og et digitalt tilbud som driftes av Kontoret for fri rettshjelp.

Ingen bestemt målgruppe

Arbeidsgruppen foreslår ingen nærmere bestemt målgruppe for førstelinjetjenesten. Å kreve at brukerne identifiserer seg som en spesifikk sosioøkonomisk gruppe, kan føre til at brukere ikke vil oppsøke tilbudet, mener arbeidsgruppen.

Videre pekes det på at en åpen førstelinjetjeneste vil gi kostnadseffektiv rettshjelp, og at behovsprøving og innkreving av egenandel ville medført mye administrasjon.

(Se utredningen side 87.)

«Et tilbud uten inngangsvilkår vil etter arbeidsgruppens syn best oppfylle målet om et lavterskeltilbud, og gi minst administrasjon, både for klientene, advokatene, kommunene og staten», heter det i utredningen.

Pris: 176 millioner kroner pr. år

Kostnadene for en slik førstelinjetjeneste for rettshjelp, blir anslått til å bli omtrent 176 millioner kroner pr. år.

«Kostnadene knytter seg i hovedsak til advokatsalær, reiseutgifter og utgifter til tolk. Dette innebærer at pengene i all hovedsak går direkte til rettshjelp», heter det i utredningen.

Førstelinjerettshjelpen foreslås altså å være gratis og uten egenandel, uavhengig av sakstype og behovsprøving, og løse saker som lar seg løse i løpet av en time, og ellers gi råd om hvordan saken kan håndteres videre, heter det i pressemeldingen fra Justis- og beredskapsdepartementet.

I dag finnes det ikke en samlet lavterskeltjeneste for rettshjelp på rådgivningsstadiet, og behovet for førstelinjerettshjelp dekkes ikke godt nok, mener arbeidsgruppen, som bestod av advokat Tonje Lilaas Larsen fra Advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co og advokatfullmektig Ida Tønnessen fra Industri Energi.

- Advokater bør kobles inn fra start

Arbeisgruppen mener at det «er avgjørende at de som yter førstelinjerettshjelpen kan stille en korrekt juridisk problemdiagnose, og at klientene slipper å fortelle sin historie gjentatte ganger til ulike personer».

«For å ivareta dette, bør det i så stor utstrekning som mulig være advokater som tar imot klientens problem fra start. Både Kontoret for fri rettshjelp og Advokatvakten er organisert på denne måten.»

At det er advokater som håndterer sakene, er blitt fremhevet som viktig av de fleste aktørene som arbeidsgruppen har hatt møter med, fremkommer det i utredningen.

«Ved å bygge på privatpraktiserende advokater vil tjenesten ha en god geografisk dekning og stor fleksibilitet i leveringsapparatet. I tillegg gir modellen god sammenheng med det øvrige rettshjelpstilbudet. Tidligere forslag om at andre yrkesgrupper enn advokater bør delta i ordningen, har tatt utgangspunkt i en situasjon med advokatmangel i distriktene, slik at det har vært et mål å dra nytte av annen kompetanse.»

Kan avklare saker tidlig

Gruppen mener at førstelinjerettshjelp kan bidra til å avklare saker på et tidlig stadium, noe som kan ha flere positive ringvirkninger for forholdet mellom private parter og forholdet mellom private parter og det offentlige.

Mandat med ni spørsmål

Arbeidsgruppen fikk i oppgave å vurdere ni spørsmål, her er de i kortversjon:

  • Bør førstelinjen være en offentlig oppgave?
  • Hvem bør yte rettshjelpen; advokater, jurister, frivillige, andre?
  • Hvem bør være målgruppen?
  • Bør tilbudet være gratis eller gis mot en lav pris?
  • Bør førstelinjetjenesten være et fysisk rettshjelptilbud i nærheten av der folk bor, eller ytes som en digital tjeneste, over telefon, eller eventuelt en kombinasjon av ulike former for tilbud?
  • Hvilke type saker bør omfattes av førstelinjetjenesten?
  • Bør det stilles krav om bruk av førstelinjetjenesten før man kan få rettshjelp etter loven?
  • I hvilken grad kan det bygges videre på eksisterende tiltak som gir førstelinjerettshjelp i dag?
  • Hvordan kan en førstelinjetjeneste piloteres?

Konfliktnivået kan bli lavere, og en førstelinjetjeneste kan bidra til å fremme materiell rett der denne ellers forblir urealisert, noe som er av stor betydning i en rettsstat som reguleres gjennom rettigheter og plikter for borgerne, ifølge arbeidsgruppen.

«Den eksterne kontrollen som rettshjelp fra en uavhengig advokat innebærer, kan gjøre innbyggerne tryggere på at de får oppfylt sine rettigheter, noe som kan styrke tillitten til rettsstaten og til de kommunale og statlige aktørene som den enkelte møter. Dette kan tenkes å være konfliktdempende og gi økonomiske og menneskelige besparelser.»

En førstelinjetjeneste vil generere betydelig kunnskap om rettsmangler, om rettshjelpsbehovet i befolkningen og konfliktområder i samfunnet, mener arbeidsgruppen.

Dissens i Rettshjelpsutvalget

Arbeidsgruppen ble oppnevnt i kjølvannet av forslaget til ny rettshjelpslov, som ble utredet av Rettshjelputvalget og lagt frem for Solberg-regjeringen i april 2020.

Rettshjelputvalget foreslo ikke å opprette en førstelinjetjeneste, og begrunnet dette med at deres forslag til reformer burde gjennomføres raskt, og at de begrensede rettshjelpsmidlene burde prioriteres til dette.

Utvalgsmedlem Cathrine Moksness tok dissens, og foreslo at det opprettes offentlige rettssentre, jusshus og rettshjelpstilbud til barn og unge med offentlig ansatte rådgivere som kunne gi et rimeligere tilbud enn privatpraktiserende advokater.

I høringsrunden var flere instanser positive til å etablere en førstelinjetjeneste, og Justisdepartementet ønsket derfor å utrede en slik tjeneste samtidig med at det arbeider med oppfølgingen av forslaget til ny rettshjelpslov, fremgår det av utredningen.

Gruppen fikk ni spørsmål å besvare (se egen ramme) som drøftes i den 139 sider lange utredningen.

Finsk modell krever store endringer i loven

I Finland finnes det offentlige rettshjelpskontorer som yter rettshjelp både i første og andrelinje. Andrelinje er definert som den rettshjelpen som omfattes av rettshjelplovens og straffeprosesslovens system.

Å innføre en slik modell i Norge ville kreve store endringer i rettshjelploven og andrelinjen, påpeker arbeidsgruppen, som mener det er utenfor gruppens mandat å vurdere ordninger som forutsetter store endringer i andrelinjen.

– Arbeidsgruppen har vært opptatt av å finne en praktisk gjennomførbar modell for å gi førstelinjerettshjelp av høy kvalitet. Forslaget bygger videre på de tidligere utprøvingene av førstelinjetjeneste fra 2002-2003 og 2011-2012, sier Tonje Lilaas Larsen i pressemeldingen.

Utredningen fra arbeidsgruppen kan du lese i sin helhet her.

Powered by Labrador CMS