– Offentlig sektor blir mer og mer utilgjengelig

Bjørn Erik Pettersen er advokat i Kongsvinger, en by som var først ute med mye – også på den juridiske siden.

Den første kvinnen som tok juridisk embetseksamen i Norge, Maren Cathrine Dahl, kom fra byen ved Glommas kne. Dahl fikk aldri jobb som jurist – hun arbeidet som folkeskolelærer i Kristiania.

For to hundre år siden var Kongsvinger Norges sentrum. På den tiden hadde hvert land sin nullmeridian. I over seksti år var flaggstangen på Kongsvinger festning midtpunkt og utgangspunktet for den geografiske oppmålingen i Norge.

Hedmarksbyen har vært både Norges minste og Norges største by, målt i areal. Her har staten hatt både den første statlige telefonstasjonen og den første statlige jernbanen. 

I dag er det Statistisk sentralbyrå som er på plass i byen – de 325 ansatte på Kongsvinger-avdelingen flytter inn i nye lokaler i sommer.

- Må kunne litt om alt

Kongsvinger er en av landets største skogkommuner. Byen er også sentrum for en industriklynge med over nitti bedrifter og over fire tusen arbeidsplasser. Og en håndfull juridiske landhandlerier. Slik som Advokatfirmaet Brænden, som Bjørn Erik Pettersen driver sammen med samboer og kollega Siri Brænden.

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat i Kongsvinger?

– I et juridisk landhandleri må man kunne litt om alt og samtidig vite når man skal sende saken videre. Vår nisje er myk juss, og det som er mer opp mot næringsliv, driver vi ikke med.

– Og det morsomste?

– Det som gjør det morsomt å være advokat i Kongsvinger, helt generelt, er at det er et godt kollegialt miljø i byen. Både blant advokatene, med tingretten og til «øvrigheta» i form av påtalemyndigheten. Det er trivelig å jobbe her. Personlig liker jeg godt å hjelpe folk med de juridiske utfordringene de har og å finne løsninger og føle at jeg er til hjelp. Men det absolutt morsomste, det er selvsagt å være i retten. Når man driver med strafferett, er det der man får brynt seg og sett om den holder mål, den måten man driver saken på.

- Saksbehandlerne skjermes fra publikum

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?

– Vi registrerer at det er vanskeligere og vanskeligere å få tak i saksbehandlere i ulike offentlige etater. Saksbehandlere skjermes fra publikum, og også fra oss advokater og rettshjelpere som skal assistere publikum. Dette gjør at det blir tyngre å bistå publikum. For publikum selv å ta tak i saken blir utrolig tungt. Vi møter en offentlig sektor som blir mer og mer utilgjengelig. Jeg jobbet femten år i påtalemyndigheten og skrev alltid under med navnet mitt uten å oppleve ubehageligheter. Nå er det flere og flere etater som ikke engang oppgir saksbehandler.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?

– En innførselssak. Jeg fikk dommen i dag. Grov innførsel av hundre kilo hasj og fire kilo kokain hvor jeg har vært forsvarer. Det er egentlig en gammel sak, men den er kommet opp igjen nå, og jeg har brukt mye tid på den det siste året.

- Voldsofre sliter med å søke erstatning

– Hvilken sak har du lært mest av i karrieren din?

– Det er ikke noen spesiell sak som jeg kan trekke frem. Men jeg har jobbet med ulike saker i Tolletaten i fem år, i påtalemyndigheten i femten år og nå som advokat i sju år. Jeg prøver å trekke ut litt lærdom og ta med meg litt videre fra hver sak.

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?

– Voldserstatningsloven, hvor klienter som har fått en voldsoffererstatning, nå selv må søke, siden bistandsadvokaten ikke lenger skal bistå med det. Det medfører at ofrene sliter med å få det til. Utfordringen med å søke om å få den erstatningen du har krav på, kommer i tillegg til alt annet som følger med situasjonen og det å være voldsoffer. Gitt at dette rammer svake, var det en underlig «nyvinning».

– Hva er bra og ikke fullt så bra med den nye advokatloven?

– Den er bare en videreføring av gjeldende rett, men det er bra å ha alt samlet i én lov. Jeg har ikke funnet noe spesielt negativt så langt.

– Bruker du eller kontoret ditt kunstig intelligens i arbeidet?

– Ikke så langt. Vi følger med og ser etter gode verktøy som kan gjøre arbeidet mer effektivt og gi bedre resultater for oss og klientene. Det kommer snikende, så vi må forholde oss til det, men ikke så langt. Det har også en del sider rundt taushetsplikt.

– Hva ville vært et teknologisk drømmeverktøy for deg som advokat?

– Da tenker jeg helt science fiction: Hvis vi kunne hatt mulighet til å laste dokumentene direkte inn i hodet, direkte til egen harddisk, så kunne vi slippe å lese alle dokumentene og bare forholde oss til faktum. Det ville vært meget befriende. Dokumentlesning er viktig, for en advokat skal kjenne sin sak. Djevelen gjemmer seg i detaljene.

Ser opp til tidligere sorenskriver

– Hvem er ditt faglige forbilde?

– Lars Mæhlumshagen, tidligere sorenskriver i Vinger og Odal og så i Glåmdal tingrett. Han var en klok mann i sin gjerning, faglig dyktig, og behandlet enhver i retten med vennlighet og respekt uansett hvem du var og hvor du kom fra.

– En bok som har vært med på å forme deg?

– Ingen spesiell bok. Men jeg leser veldig mye bøker. Jeg får stadig spørsmål fra samboeren min når jeg kommer med posevis med nye bøker, om hvor skal vi ha alle bøkene. For jeg klarer heller ikke å kvitte meg med dem. 

- Akkurat nå leser jeg med stor interesse dokumentarer fra Sverige. «Älskade bror» av Lisa dos Santos og «Gangsterparadiset» av Lasse Wierup om gjengvoldens Sverige – interessante bøker som gjerne er forvarsler om hva som kan komme til Norge. Ellers står mannen fra Vestmarka, Hans Børli, som en bauta. Jeg visste ikke så mye om ham før jeg flyttet til Hedmark.