- Dyrt å drive små kontorer

Larvik er byen som har ført an i kampen mot inntektssystemet for kommunene.

«Om Larvik hadde fått like mye i skatt og tilskudd fra staten per innbygger som Bærum, ville vi hatt 478 millioner kroner mer hvert eneste år å skape velferd og byutvikling for», skrev kommunen på sin egen hjemmeside etter debatter på NRK og Arendalsuka i 2023.

Den forskjellen utgjør mer enn ti prosent av hele kommunebudsjettet.

– Men det skjer også mye positivt i Larvik, og det er en del virksomheter her som går bra, sier Ståle Lund Johansen.

Han holder til i lokaler som er et bevis på nettopp det: På Sanden Brygge, ut mot Larviksfjorden og ferdigbygd nettopp i 2023.

Treschow-Fritzøe er den største enkeltbedriften i Larvik og står også bak utbyggingen av Sanden Brygge. Larvik er en stor skogkommune, med samme Treschow-Fritzøe som største skogeier, og også på norgestoppen på dyrking av poteter og grønnsaker på friland.

Ståle Lund Johansen trekker frem naturen, sommermulighetene og Larvik som turiststed som det beste med byen. Larvik er den kystkommunen i landet som har flest hytter.

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat i Larvik?

– Det å være advokat i en småby betyr at vi driver juridisk landhandleri og jobber bredt innenfor flere områder. Men det er ikke så mange utfordringer, vi har det veldig bra som advokater i Larvik.

– Og det morsomste?

– Friheten vi har. Vi driver som kontorfellesskap, der åtte advokater ble til ni nå fra mars, men med hvert vårt foretak. Det gir stor grad av frihet og fleksibilitet, og det er ingen som legger seg opp i hvor lenge vi jobber eller hvor mye. Ingen faktureringskrav fra sjefen. Det er verdifullt. Og så jobber vi bredt. Noen ganger kan jeg være misunnelig på dem som bare jobber med ett område, men det er noen fordeler med ikke å gjøre det.

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?

– Stadig økte krav til hvitvaskingsrutiner, GDPR, rapportering og offentlige krav til advokatvirksomhet, i tillegg til at en del av advokatsystemene koster penger som gjør det nødvendig å være av en viss størrelse. Det er noe av grunnen til at vi har fått nye lokaler hvor det er mulig å knytte til oss noen flere advokater. Det er en trend at ting blir større, og vi konkurrerer mot de store firmaene i de store byene. Ellers opplever vi jo at det er god tilgang på oppdrag.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?

– Det har ikke vært noen konkret stor sak, men de siste årene har jeg jobbet veldig mye med konkurser.

– Er det noen trender på det området?

– Det er vanskelig å si om det er noen trend eller om boene kommer i rykk og napp, men det har vært noen store konkurser i det siste. Det er også noen bransjer nå som sliter veldig, og særlig eiendomsbransjen. Jeg fikk nylig en hytteutbygger som gikk konkurs, og de forteller at det har vært helt bråstopp i hyttesalget.

– Hvilken sak har du lært mest av i karrieren din?

– Generelt har jeg jobbet relativt bredt helt siden jeg var ferdigutdannet, og det er ikke én konkret sak jeg tenker at jeg har lært mest av. Jeg var forsvarer i en stor korrupsjonssak som gikk over tre måneder i tingretten og to ganger tre måneder i lagmannsretten. Jeg vil ikke si at det er den jeg har lært mest av, men det er utfordrende når det er en så stor sak.

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?

– Det har vært tema i det siste, ikke minst i Advokatbladet: Reglene rundt behandling i forliksrådet er noe vi tenker at man med fordel kan se på, blant annet domskompetansen der. I mange saker er det ikke sikkert at det er hensiktsmessig at det er obligatorisk med forliksrådsbehandling.

Forliksrådet består som regel av ikke-jurister, og det er ikke alltid de har kompetanse og oversikt til å avgjøre saker forsvarlig. De setter kanskje av en halvtime til saken, og vet ikke hvor mye tid de får til å forberede seg. Det er noe med samlebåndspreget som kan gå ut over forsvarligheten.

– Hva er bra og ikke fullt så bra med den nye advokatloven?

– Det er fint å få alt samlet. Den betyr bedre oppfølging av advokatfirmaer, og at det skal være en utpekt advokat som skal føre tilsyn med advokatfullmektigen, tenker jeg høres fornuftig ut. Noe negativt har jeg ikke reflektert over. Jeg har ikke dykket så dypt inn i loven.

– Bruker du eller kontoret ditt kunstig intelligens i arbeidet?

– Litt, men der kunne vi sikkert blitt flinkere. Vi prøver i hvert fall i kontorfellesskapet å bruke en del på å kjøpe alt av juridiske hjelpemidler, fra Lovdata til ulike saksbehandlingssystemer. Det er noe vi prioriterer. Så kan vi helt sikkert bli flinkere på KI. Jeg er helt sikker på at det er viktig og ikke bare er et blaff.

– Er det et verktøy du har spesielt stor nytte av i dag?

– Jeg er veldig fornøyd med Legala. Det er et konkursbosystem som jeg egentlig vil anbefale alle som holder på med konkurser å bruke. Det har lettet hverdagen min og gjort arbeidet mye enklere og bedre.

– Hvem er ditt faglige forbilde?

– Jeg har ikke noe faglig forbilde. Generelt lærer man jo noe av de kollegaene man har hatt. Det er mange advokater også ute i distriktene som er veldig flinke. Ikke bare de kjente. Det er mange advokater som er helt anonyme, men som jeg kan bli imponert over. Hvis jeg skulle si noe om faglig utvikling, er det at jeg har vært dommerfullmektig. Det kan jeg anbefale nyutdannede jurister. Det er givende for egen utvikling.

– En bok som har vært med på å forme deg?

– Jeg skulle lest flere bøker, men det er rett og slett bare blitt nedprioritert. Skjønnlitteratur blir begrenset til ferier og sånt.

– Hva var den siste boken du leste?

– «Å vanne blomster om kvelden» av Valérie Perrin.