Norge fortsatt ikke nummer én på rettssikkerhet

Den 28. oktober lanserte World Justice Project (WJP) sin årlige Rule of Law Index. Rapporten gir en oversikt over hvordan det står til med rettssikkerheten i 143 ulike land.

Landene får en score mellom 0,0 og 1,0, og ser på faktorer som kontroll med myndighetene, menneskerettigheter og strafferett.

I årets rapport ligger Norge igjen på andre plass med en total score på 0,89, det samme som i fjor. På topplasseringen finner vi Danmark med en score på 0,9. Danskene kan dermed smykke seg med sitt tiende år på rad som nummer én på listen.

Norge får høyest uttelling på indikatorene «fravær av korrupsjon» og «orden og sikkerhet». På begge parametrene lander Norge på 0,93.  På indikatoren «åpenhet i myndighetene» ligger Norge høyest i verden med 0,88. Landet gjør det svakest på parametret «strafferett», med kun 0,82.

– Tillit er nøkkelen

Kommunikasjonssjef i Domstolsadministrasjonen Yngve Brox mener undersøkelsen viser at Norge fungerer godt som demokrati. Det er ikke bare domstolenes fortjeneste, mener han.

– Dette viser jo at domstolene gjør en veldig god jobb hver eneste dag, men denne undersøkelsen viser jo også for eksempel om myndighetene legger bånd på seg selv overfor domstolene. En stor del av nøkkelen til Norges suksess er nok at institusjonene har stor respekt for hverandre. Det gjør at folk kan ha tillit til rettssystemet.

Det er likevel rom for forbedring også her til lands, mener Brox.

– Kostnadene ved å bruke domstolene til å løse konflikter har blitt veldig høy. Domstolkommisjonen viste saksomkostningene har økt raskere enn enn det tvistesummen har gjort. For vår del er det veldig viktig å sørge for at folk har reell tilgang til rettssystemet.

– Absolutt utfordringer

I følge Jussbuss, som arbeider mye med straffegjennomføring, er det ingen overraskelse at strafferett er feltet Norge kommer dårligst ut på.

– Dette er absolutt et felt med utfordringer, sier saksbehandlere i Jussbuss sin fengselsgruppe Nora Thale Forsberg og Selma Veire.

De trekker blant annet frem at innsatte sliter med å få den rettshjelpen de trenger.

–  Innsatte er en særlig sårbar gruppe med et stort udekket rettshjelpsbehov. Frihetsberøvelsen gjør at innsatte generelt har dårlige forutsetninger for å ivareta sine rettigheter innenfor fengselsveggene. I en straffesak får den tiltalte advokathjelp, men så fort en blir dømt har man ikke lenger krav på rettslig bistand. De fleste innsatte har ikke råd til advokat.

Mørkere verden

Overordnet er bildet dystrere enn i norden. WJP skriver i sin pressemelding at hele 68 prosent av verdens land går tilbake på rettssikkerhet i 2025, en økning fra 2024 da tallet lå på 57 prosent.

USA er et av landene som har tilbakeslag i årets rapport, og går tilbake fra 0,70 til 0,68. Landet, som nå er på 27. plass totalt, lå bare for ni år siden på 0,74.

Vinnere og tapere

I år så toppen av rangeringen slik ut:

1. Danmark - 0,9
2. Norge - 0,89
3. Finland - 0,87
4. Sverige - 0,85
5. New Zealand - 0,83

WJP skriver at årets bunnoteringer kommer fra Nicaragua (0.33), Haiti (0,32), Kambodsja (0,31), Afghanistan (0,31) og Venezuela (0,26).

Årets største fremgang kommer fra Den Dominikanske Republikk (+2,1%), Senegal (+1,6%) og Sierra Leone (+1,4%). De som hadde størst tilbakeslag var Russland (-4,9%), Sudan (-4,4%) og Mosabik (-3,9%).

Se rangeringen her.