Regjeringen ber EMD legge mindre vekt på kriminelle utlendingers sosiale, kulturelle og familiære tilknytning 

I slutten av mai sendte statslederne i ni land, med Danmark og Italia i spissen, et åpent brev til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

I brevet ba landene blant annet om større nasjonal handlefrihet til å utvise innvandrere som har begått alvorlig kriminalitet.

Norge var ikke blant landene som signerte brevet. Ifølge en skriftlig uttalelse fra justisminister Astri Aas-Hansen i august var det ikke aktuelt for regjeringen å slutte seg til initiativet.

Onsdag sluttet derimot Norge og 26 øvrige medlemsland seg til en felles uttalelse («joint statement») under et møte i Europarådet.

– Vi ønsker å fremme en åpen og konstruktiv diskusjon i Europarådet og dets generalsekretær for å utvikle en hensiktsmessig respons for å beskytte konvensjonssystemet mot forsøk på å svekke det, skriver de.

Rett24 har også omtalt saken.

Mener utlendingers tilknytning skal vektlegges mindre

I erklæringen tar landene blant annet til orde for at i saker om utvisning av kriminelle utlendinger etter EMK artikkel 8 må det skje en justering av balansen mellom individets rettigheter og legitime formål.

LES OGSÅ:

Ber menneskerettsdomstolen endre retning

Stortingsrepresentant og advokat Kristoffer Sivertsen (FrP) vil begrense EMDs innflytelse over norsk migrasjonspolitikk. Forslaget møter motbør fra Karsten A. Anfinsen i Advokatforeningens menneskerettsutvalg.

– Det må legges mer vekt på alvoret i lovbruddet som er begått, og mindre på den domfeltes sosiale, kulturelle og familiære tilknytning, skriver de.

Formålet er ifølge erklæringen å unngå at det i fremtiden oppstår situasjoner hvor utlendinger som er domfelt for alvorlig kriminalitet, ikke kan utvises fra vertslandet.

Landene tar også til orde for at artikkel 3 om forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling begrenses til de mest alvorlige tilfellene og ikke er til hinder for at konvensjonsstatene utviser kriminelle utlendinger.

– Noe helt annet enn brevet fra mai

I forbindelse med at Norge sluttet seg til uttalelsen, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til NRK at initiativet ikke handler om å utfordre domstolens uavhengighet.

– Det handler om å se på det nasjonale handlingsrommet og hvordan man balanserer hensynet til individet på den ene side mot hensynet til trygghet og sikkerhet for nasjonen på den andre.

Sammenlignet med brevet som ble sendt i vår er uttalelsen noe nytt, mener Aas-Hansen.

– Den teksten som ligger her nå er noe helt annet enn det som kom i våres, og fra norsk side så har vi som sagt vært inne og jobbet med den teksten, sier justisministeren.

– En farlig vei å gå

Karsten A. Anfinsen i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg er kritisk til at Norge er med på initiativet.

I motsetning til regjeringen mener han det er lite som har endret seg fra brevet som ble sendt i mai.

At regjeringen er med på initiativet, bidrar til å sende et signal om at menneskerettighetene bare verner noen grupper, påpeker han.

– Å be menneskerettsdomstolen legge mindre vekt på noen menneskerettigheter, og mer vekt på statens behov for beskyttelse, innebærer en relativisering av menneskerettighetene. Med dette sier man at menneskerettighetene bare gjelder for noen. 

Dette er en farlig vei å gå, advarer han.

– Jeg frykter at dette er begynnelsen på å rive ned det vernet som menneskerettighetene er ment å gi, slik at vi etter hvert blir stående igjen med lite.

– Erklæringen innebærer et ønske om at statene vernes mot kriminelle enkeltindivider. Men utgangspunktet for menneskerettighetene er det motsatte; individet skal vernes mot overgrep fra staten.

Som om Stortinget skulle instruert Høyesterett

At landene i erklæringen ber domstolen legge mindre vekt på den domfeltes tilknytning til vertslandet i forbindelse med spørsmål om utvisning, mener Anfinsen er problematisk med hensyn til domstolens uavhengighet.

– Det vil være som om Stortinget skulle sendt et brev til Høyesterett med instruksjoner om tolkningen av Grunnloven. Det ville blitt ramaskrik.

– Slik jeg ser det, er erklæringen helt klart et angrep på domstolens uavhengighet.

– Viktig å verne om prinsippene som EMK representerer

Leder av den danske advokatforeningen, Martin Lavesen, skriver i et innlegg på LinkedIn at han er bekymret over at menneskerettighetene og domstolen ofte blir fremstilt som en hindring for utvisning av kriminelle utlendinger i Danmark. 

– Virkeligheten er langt mer nyansert, og menneskerettighetene er ikke et hinder for rettferdighet, men en sikkerhet for borgerne. Hvis man fra politisk side ønsker å endre hva domstolene kan vektlegge, må dette skje gjennom lovendring, og ikke ved å kritisere domstolene for å følge dem.

– I en tid der den internasjonale rettsordenen er under press, og hvor autoritære strømninger vinner frem, er det viktigere enn noensinne å verne om prinsippene som EMK representerer og som vi ikke kan ta for gitt.