Ber menneskerettsdomstolen endre retning

– Man skal ikke kunne vedta seg ut av menneskerettighetene, selv om en lovgiver kanskje ønsker det, sier advokat Karsten A. Anfinsen.

I senere tid er det blitt rettet kritikk mot EMDs (Den europeiske menneskerettsdomstolens) håndtering av saker knyttet til migrasjon og kriminalitetsbekjempelse.

I slutten av mai sendte statslederne i Danmark, Italia, Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen og Polen et åpent brev til EMD der de skriver at de mener domstolen i enkelte tilfeller går for langt i å begrense statenes politiske handlingsrom på migrasjonsfeltet. Dette påvirker landenes evne til å beskytte seg mot «the challenges facing us in the world today», mener de.

I brevet ber de blant annet om større nasjonal handlefrihet til å utvise innvandrere i alvorlige straffesaker.

Støtter initiativet

Leder av Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, har tidligere uttalt til DN at Norge bør slutte seg til initiativet.

Advokat og nyvalgt stortingsrepresentant for FrP i Rogaland, Kristoffer Sivertsen, er enig med sin partileder.

– Jeg mener det er viktig at Norge er med på å sende et signal til EMD om at medlemslandene ønsker større nasjonal kontroll på migrasjonsfeltet, sier Sivertsen.

Han mener utviklingen i EMD over årene har ført til at landenes mulighet for å beskytte seg mot og bekjempe kriminalitet er begrenset.

 – EMD har gått langt i å utvikle retten på et område hvor vi mener at nasjonale folkevalgte organer burde hatt større kontroll, og stått for utviklingen av regelverket.

– De fleste utlendinger i Norge er lovlydige, men vi ser dessverre at det er en overrepresentasjon av utlendinger på kriminalstatistikken. Norge har behov for å beskytte seg mot alvorlig kriminalitet og i større grad kunne utvise utlendinger som begår slik alvorlig kriminalitet. Dette har vi i dag begrenset mulighet til, på grunn av EMDs tolkning av menneskerettighetskonvensjonen, sier han.

– Frykter utmeldelse

Sivertsen frykter at EMD risikerer å sette seg selv på sidelinjen dersom domstolen ikke tar til seg de signalene som nå sendes fra flere av medlemslandene.

– For meg er det viktig at vi har et felles sett med grunnleggende menneskerettigheter i Europa. Jeg ønsker ikke at dette skal bli et problembarn, men dersom EMD ikke tar de signalene som nå sendes på alvor, frykter jeg at tilslutningen til EMK svekkes, og at enkelte medlemsland velger å melde seg ut av samarbeidet.

Han tror ikke at initiativet vil svekke menneskerettighetenes stilling.

– Når man mener at noe ikke fungerer godt nok, er det viktig at man sier ifra tidlig, slik at man kan gjøre noe med det istedenfor at dette skal føre til polarisering.

Beskytter individet

Advokat og medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Karsten Anfinsen, mener det ikke er noe nytt at stater kritiserer overnasjonale institusjoner og konvensjoner for at de truer landenes autonomi.

– Det som er alvorlig med brevet, er at menneskerettighetene på et overordnet nivå er ment å beskytte individet mot flertallet. I dette tilfellet er det derimot statene som ønsker å beskytte seg mot det de omtaler som en trussel, nemlig kriminelle innvandrere, som de mener EMD hindrer dem fra å utvise.

Ifølge Anfinsen forsøker dermed brevskriverne å snu menneskerettighetsdomstolen til å beskytte statene istedenfor individet.

– At medlemslandene ikke har anledning til å utvise kriminelle mennesker som ikke har statsborgerskap, er heller ikke riktig. EMD oppstiller noen ytre skranker for utvisning, for eksempel knyttet til at man ikke kan sende mennesker tilbake til land hvor de risikerer forfølgelse. Hvorvidt de ni landene også kritiserer disse reglene, er derimot litt uklart.

Kan svekke EMD

I motsetning til Sivertsen, frykter Anfinsen at brevet er et skritt i retning av å svekke en felles forståelse av menneskerettighetene.

– Jeg mener brevet er en del av en trend i retning av å relativisere menneskerettighetene, hvor noen er mer beskyttet av menneskerettighetene enn andre. Da glemmer man samtidig at hovedhensynet bak menneskerettighetene er at det skal være et sett med ukrenkelige regler, som beskytter individet mot flertallet. Man skal ikke kunne vedta seg ut av menneskerettighetene, selv om en lovgiver kanskje ønsker det, sier han.

Ønsker debatt

I likhet med Sivertsen, mener Anfinsen at det er viktig at man tar brevet fra medlemslandene på alvor, for å sikre det videre menneskerettighetssamarbeidet.

– Det er klart at det er alvorlig når ni land, med Danmark og Italia i spissen, sender et brev hvor de kritiserer domstolen og konvensjonen som den forvalter. Dette må man absolutt ta på alvor, sier Anfinsen.

Samtidig mener han at debatten mangler konkrete eksempler på tilfeller der EMD skal ha gått for langt i sin tolkning.

– Jeg savner en konkretisering av hvilke enkeltsaker og bestemmelser man sikter til, når man mener at menneskerettsdomstolen har gått for langt. Dette kan jeg ikke se at noen, heller ikke her i Norge, klarer å peke på. I motsetning til både Frp og avsenderlandene, mener jeg at EMD har utviklet seg i retning av å være mindre overnasjonal og mer lyttende til statene. Jeg vil derfor utfordre skeptikerne til å komme med konkrete eksempler, sier Anfinsen.

Justisministeren: - Ikke aktuelt

Norge har ikke signert brevet som ble sendt til EMD i mai. Ifølge en skriftlig uttalelse fra justisminister Astri Aas-Hansen i august, er det ikke aktuelt for regjeringen å slutte seg til brevet.

«Det har ikke vært et aktuelt spørsmål for Norge å slutte seg til det konkrete brevet om praksis i EMD. Regjeringen vil arbeide for å ivareta nasjonalt handlingsrom på utlendingsfeltet ved å delta aktivt i europeiske diskusjoner på migrasjonsområdet, herunder om retur av personer uten lovlig opphold og nye initiativer til tiltak på feltet, og ved å fremme norske myndigheters syn i saker for domstolene.»